– Vi skal vise girlpower og prestere så godt vi kan
– Er du nervøs nå?
– Ikke akkurat nå, men jeg vet at nervene vil komme. Jeg er ikke en veldig nervøs type, men mesterskapsnervene prøver jeg å bruke til noe positivt, sier Marie Valdar Longem.
Hest.no ringer sprangrytteren mens hun er i Belgia, der hun har hestene sine. Selv bor hun i nabolandet Nederland, like over grensen.
Nå er Longems første VM på trappene. For et drøyt år siden glapp OL så vidt unna. Nå er hun og Echo de Virton klare for Herning sammen med det norske laget.
– Var du forberedt på å bli plukket ut?
– Jeg hadde en god følelse ut ifra resultatene våre, men har lært meg å ikke å ta gledene på forskudd. Så det var stor stas for både meg og teamet mitt da laguttaket ble kunngjort.

Hatt en god sesong frem mot VM
Ekvipasjen gjorde en siste test av formen under Falsterbo Horse Show tidligere i juli, og Echo viste hva han er god for.
– Treningen har fungert, så forhåpentligvis holder vi formen de neste ukene, sier Marie.
– Hvordan har dere forberedt dere til et slikt mesterskap?
– Echo fikk litt pause i vinter, og gjennom Sunshine Tour bygget vi ham gradvis opp igjen. Så fikk han litt pause før vi startet noen utendørsklasser her i Nederland og Belgia igjen. Og vi er veldig fornøyde med sesongen så langt.
Hele året har treningen vært lagt opp med fokus på VM, selv om de ikke visste om det ville bli en realitet. Derfor har ekvipasjen sakte, men sikkert økt treningsintensiteten til to økter om dagen flere dager i uken.
– Vi har også trent styrke og kondisjon på det fine galoppsporet vi har her nede. Den siste tiden før vi reiser, trapper vi ned treningsmengden, slik at Echo skal samle opp energi til konkurransene i VM.

– Jeg kunne pratet om ham i timevis
Marie beskriver Echo som en «gentle gigant», både fysisk og mentalt. Han ruver 182 centimeter over bakken, men heldigvis er hjertet hans like stort som kroppen, og på toppen sitter det et veldig klokt hode. I tillegg er han utrolig atletisk, enda man kanskje ikke skulle tro det, med den digre kroppen.
– Han er verdens snilleste hest å ha med å gjøre både i stallen, på trening, på stevne, og på reise. Han prater hele tiden, spesielt når han hører meg eller hestepasseren min komme inn i stallen. Som atlet er han fantastisk - jeg stoler 100% på ham og vet at han alltid kjemper for oss. Han er rett og slett en drøm, og jeg kunne pratet om ham i timevis, ler Marie.
At det ble dem, var i utgangspunktet ganske tilfeldig, og hele historien er hjertevarm for sprangrytteren. Treneren hennes, Gregory Wathelet, begynte å trene vallaken da han var tre år gammel.
Nå har han vært ni år i stallen, men det er bare to år siden Marie og Echo «fant» hverandre, og eventyret kunne begynne.
– Hele teamet elsker ham, han er hjertebarnet vårt - nesten som en familiehest.

– Hovedmålet er å kvalifisere oss til OL
– Forrige uke ble det klart at Geir Gulliksen må stå over VM. Hvordan var det å miste ham på det norske laget?
– Det var veldig kjipt. Geir har levert så bra gjennom hele sesongen med Grandino, og burde vært et sterkt kort på laget. Men det er sånt som dessverre kan skje, og da må vi bare omstille oss. Nå er vi et rent norsk jentelag, med Johan som reserve. Nå skal vil vise girlpower og prestere så godt vi kan, sier Longem, og legger til:
– Jeg oppfatter oss fremdeles som et sterkt lag, så vi må bare se positivt på situasjonen som den er nå.
– Hva er drømmen for dette verdensmesterskapet?
– Drømmen er å hevde oss som lag, og hovedmålet er å kvalifisere oss til OL. Det har vi bare muligheten til i EM og VM. I den individuelle konkurransen er målet å nå finalen og hevde oss i toppen av den.
– Har du noe du må gjøre før du skal ut på banen?
– Nei, jeg er ikke så veldig overtroisk. Jeg har prøvd å være det, fordi det er mange som har en ridebukse eller stevneskjorte som bringer lykke, men det har liksom aldri fungert for meg. For meg handler det mest om å holde fokus, unngå å overtenke, og tidvis koble av med musikk eller en kort blund. For meg hjelper det ikke å prøve å perfeksjonere alt på selve konkurransedagen, men å holde meg til det jeg har trent på, samt gjøre det enklest mulig for meg selv, avslutter Marie Valdar Longem.