« Det handler alltid om å vise hvem som er sjefen
I det siste har jeg lurt på hva vi voksne i ridesporten driver med. Hvorfor vi ikke stiller krav til rideskolene når vi oppdager at noe åpenbart skurrer?
Noen av dem tar heldigvis ansvar selv og stiller allerede høye krav til seg selv og hestevelferden. Men ikke alle. Og jeg lurer på hvorfor vi sitter så stille i båten og ser på?
Hvorfor bry seg?
Jeg har i det siste blitt gjort oppmerksom på en del videoer på TikTok fra norske rideskoler. Og i tillegg sett kommentarer fra rideskoleelever, både for og imot disse stedene. Ofte har stedene lojale tilhengere som fortviler over at deres rideskole angripes. På den andre siden er de som er provoserte og bekymra for hestene. Debatten raser.
Det fortelles om ridelærere og ledelse som overhodet ikke er mottakelige for kritikk. De som tar kontakt og lufter bekymringer, blir uthengt, eller i beste fall ignorert. Det vises ingen vilje til å oppklare, opplyse eller berolige.
Men hvorfor bry seg? Det er tross alt bare en gjeng barn og tenåringer på TikTok som lager litt bråk, sant? Jeg kjenner jeg blir så veldig provosert.
Nå skal det nevnes at alt jeg tar opp her ikke bare er fra videoer, selv om det var en utløsende faktor til at jeg nå tar dette opp. Ei heller gjelder alt én og samme rideskole. Dessverre.
Det bekymrer meg at elever forklares at en hest som stadig bukker med øra flatt bakover, en hest du ser det hvite i øya på, den bukker av glede. Eventuelt forklares det med at den hesten er bare vanskelig.

Handler alltid om hvem som er sjefen
Uerfarne elever blir tildelt sporer. Altså uansett hest og rytters nivå. Hestene spennes inn med strikk over en lav sko. Uten å nødvendigvis en gang kjenne hesten særlig godt fra før av.
Det opprører meg at det oppfordres til å smekke til hardere med pisken om hesten vegrer foran hinder. For vil den ikke, så skal den. Og det handler alltid om å vise hvem som er sjefen. Det handler om å sette på plass. Det er dette mange da sitter igjen med, ofte etter flere år på ridekurs.
Så jeg lurer på... Når tenker vi at disse elevene egentlig skal lære å ri? For det her med å tvinge frem sin vilje med diverse hjelpemidler er hverken vakkert eller særlig stor ridekunst. Derimot stikker det i hjertet å se hest etter hest vise tegn på ubehag, men ikke bli hørt.
Ikke kom og fortell meg at de er for unge til å lære riktig bruk av hjelpere. Jeg har nylig sett en 10-åring ri hesten min i dressur på en måte flere voksne bare kan drømme om.
Ikke si at man ikke kan forvente at elevene skal kunne sette hestens behov foran sine egne, for her hjemme er det en tenåring som har null problem med å måtte endre planene sine for dagens time eller ridetur fordi det er det beste for hesten.
En måte å si ifra
Når skal de lære at ofte er et bukk en måte å si i fra om smerte eller ubehag? For hvordan skal den ellers kunne si i fra om at noe er feil - peke og forklare?
At vegring foran hinder kan være en reaksjon på en usikker rytter som viser med hele seg at hun ikke egentlig har så lyst til å over det hinderet i det hele tatt? Eller frykt fra hesten sin side?
Altså - har vi ikke kommet lenger?
Da jeg lærte å ri for 30 år siden, gikk det i det samme. Vis hvem som er sjefen. Rapp til med pisken. Spark hardt med sjenklene. Kom igjen. Men på den tiden var det fortsatt kult med elefanter på sirkus.
Det er på tide at debatten får rase andre steder enn blant barn og unge på TikTok. For både hester og elever sin skyld.
Merk at dette er et leserinnlegg sendt inn til Hest.no. Har du en mening du ønsker å dele? Send en mail til post@hest.no.