– Det er veldig skremmende å tenke på at jeg fort kunne ha mistet en ung, frisk hest
Hyperlipemi er ikke kjent blant alle, men likevel ganske relevant for hesteeiere i Norge. Tilstanden er nemlig mer vanlig for ponnier, miniatyrhester og eldre hesteraser som fjording og islandshest. I tillegg er overvektige, drektige, diende og syke hester spesielt utsatt.
Lena Stølås opplevde at fjordinghoppa hennes, Skogheims Havanna, fikk hyperliplemi denne julen. Hun har skrevet om opplevelsen i et blogginnlegg hos Labb og Mule. Så hva er egentlig denne sykdomstilstanden?
Appetitten som ikke kom tilbake
– Havanna utviklet dette sekundært etter en infeksjon, og vi var nære å miste henne, sier Stølås om fjordinghoppa som ble dårlig.
Syv år gamle Havanna er ei aktiv hoppe i normalt til godt hold, som er glad i mat. Hun har ligget på en dagsrasjon på ti kilo høy, samt kraftfôr og mash-suppe. Julaften startet med at hun ikke hadde spist opp kveldsmaten fra kvelden før, og almenntilstanden hennes var kraftig redusert.
Hun hadde da høy feber og en temperatur på 40.3 grader. Veterinæren ga antibiotika mot lungebetennelse. Dagen etter hadde hun fremdeles feber og ikke matlyst. Det var mistanke om urinveisinfeksjon i tillegg, og hun fikk medisin mot dette.
Andre juledag var Havanna feberfri, men manglet fremdeles appetitt. Men kraftfôret ville hun ha, og hun drakk noe. Hun viste ikke tegn på uttørring. Tredje juledag forløp ganske likt, og det var forventet at infeksjonen ville slippe taket. Fjerde juledag hadde hoppa fremdeles ingen appetitt, og Stølås kontaktet veterinær Hanna Vermedal, som mistenkte at Havanna hadde hyperlipemi.
– På bakgrunn av det jeg fortalte, fikk jeg beskjed om at jeg måtte få i henne så mye sukker/stivelse/karbohydrat jeg bare kunne. Jeg byttet ut kraftfôret fra stivelseredusert til noe med mer stivelse. Dette fikk hun fem desiliter av fem til seks ganger om dagen. Melasse anbefales, men det liker ikke Havanna, så hun fikk Horslyx. Gulrot, og til og med knekkebrød med syltetøy, fikk vi også tips om av veterinæren, sier Stølås.
Var veldig nær å ikke bli frisk
Havanna ble satt ut på beite for å kunne nappe etter gress under snøen. Da nyttårsaften nærmet seg, var formen hennes betydelig bedre. Hun begynte å spise grovfôret sitt igjen, og natt til første januar var appetitten tilbake for fullt. Et par dager senere ble hun sjekket av veterinær, og friskmeldt.
– Hun var temmelig nær punktet der vi ikke ville klart å snu sykdommen hverken hjemme eller på klinikk. Det er veldig skremmende å tenke på at jeg fort kunne ha mistet en ung, frisk hest fordi jeg ikke hadde kjennskap til hvor viktig ekstra sukker/stivelse er ved appetittmangel, sier Stølås.
Hun vil være ekstra oppmerksom på dette i forbindelse med drektighet eller sykdom, for å forebygge at den samme prosessen vil sette i gang på nytt.
Havner i en ond sirkel som kan gi leversvikt
Hanna Vermedal er veterinær ved NMBU Dyresykehuset, Universitet i Dublin og hos FirstVet Norge. Det var hun som mistenkte at Havanna hadde fått hyperlipemi, og iverksatte riktig behandling. Dette sier hun til hest.no om tilstanden:
– Hvordan vil du forklare hyperlipemi for noen som ikke kjenner til det?
– Hyperlipemi er en tilstand hvor hester mobiliserer energi fra fettreservene sine istedenfor vanlig stivelse/grovfôr på grunn av negativ energibalanse. Det kommer av at de bruker mer energi enn de inntar via maten, og kan oppstå etter drektighet og diing, eller ved at de mister matlysten i forbindelse med sykdom. Noen typer hester er mer utsatte for utvikling av hyperlipemi, dette gjelder spesielt ponnier, miniatyrhester og esler, men også de eldre hesterasene som islandshest og fjording. Drektige hopper og hester i godt hold (godt fettlager) er spesielt utsatt. Når en hest utvikler hyperlipemi, oppstår det en ond sirkel hvor nedbryting av fett fører til frigjøring av fettsyrer i blodet, som fører til videre tap av appetitt og økt mobilisering av fett, og forverring av hyperlipemien.
– Hvorfor er det viktig at hesten får i seg sukker/stivelse/karbohydrat ved hyperlipemi, og hva er gode kilder til dette?
– Hyperlipemi er en livstruende tilstand hos affiserte hester, og for å bryte sirkelen med nedbrytning av fett er det viktig å øke inntak av lett-tilgjengelige energi (stivelse/sukker) for å få hesten i positiv energibalanse. Mange av de hestene som utvikler hyperlipemi har insulinresistens (equint metabolsk syndrom) som gjør at stivelse/sukker fungerer mindre effektivt enn normalt. Dette er med på å bidra til at disse rasene er overrepresentert når det kommer til hyperlipemi. Det er derfor ekstremt viktig at utsatte hesteraser ikke slutter å spise. Om appetitten blir nedsatt av en eller annen grunn, er det veldig viktig å få i dem lett-tilgjengelig energi i form av supper/grøt med stivelse og melasse/sukker, så ofte som mulig og så mye de vil spise, sier Vermedal, og fortsetter:
– For Havanna sin del så mistet hun appetitt på høy og grovfôr, men nappet etter gress ute. Hun ville fortsatt ha kraftforet sitt. Etter å ha snakket med eieren hennes ble vi derfor enige om en plan om at hun skulle få hyppige supper/grøt med kraftfôr, blandet med melasse og betfibergrøt. Og gi dette opptil seks ganger daglig de neste dagene, så mye hun ville spise, samt fri tilgang på grovfôr av god kvalitet.
– For andre hester derimot, kan de miste appetitt helt, inkludert for kraftfôr, og de bør da henvises til et hestesykehus for innleggelse med sondefôring og eventuell parenteral intravenøs fôring. Insulinresistente dyr kan også da behandles med insulin. Om tilstanden er såpass alvorlig, så er dessverre også prognosen for overlevelse avventende til dårlig. Ved mild hyperlipemi vil mange hester komme seg om man får økt inntaket tidlig i forløpet, og appetitten kommer tilbake. Det er også veldig viktig at en eventuell underliggende sykdomstilstand behandles av veterinær, slik at «triggeren» for tilstanden stoppes. Ved alvorlig hyperlipemi er det stor fare for permanent skade på leveren med leversvikt og død som mulige utfall. Det er derfor viktig at hesteeiere i Norge er klar over denne tilstanden, spesielt om de eier en hest som går innunder risikorasene.
Raser som fjording og islandshest spesielt utsatt
– Hvilke symptomer skal man se etter? Når bør man kontakte veterinær?
– Typiske symptomer på hyperlipemi er nedsatt appetitt og almenntilstand. I mer alvorlige tilfeller kan man også se gulsott/ikterus (gulaktige slimhinner og gulaktig sklera/øyne) da hyperlipemi fører til skade på leveren. Noen hester vil også få økt hjertefrekvens, feber og/eller diaré. Ved alvorlig hyperlipemi kan hestene utvikle leversvikt og dø som følge av dette. Man bør kontakte veterinær om man har en hest i risikosonen som etter drektighet eller sykdom mister appetitten.
– Hvor vanlig vil du si at sykdommen er?
– Per nå finnes det ingen prosent på hvor ofte denne sykdommen forekommer. I Norge har vi veldige mange ponnier og ur-hester som islandshest og fjording, og forekomsten øker dermed tilsvarende med disse populasjonene av hesteraser. Så i Norge ser vi dette ofte nok, men det er ingen vanlig tilstand.
