Mattilsynet er fullstendig skakkjørt – en skam
Ledelsesproblem
Det er dramatisk – og tragisk – når Mattilsynets egne inspektører går ut og åpent fortviler over at de ikke får gjennomført tilsyn som det blir tipset om gang etter gang. I NRKs nettsak (linket under) er det rystende beretninger fra de ansatte som beskrives, og om fortvilelsen av ikke å kunne rykke ut til dyr som åpenbart har det vondt.
Like rystende er det å lese om ledelsen som sitter bak sine store kontorpulter med draskylappene helt nede.
– Alt i alt mener jeg vi har en ganske god oversikt over situasjonen, sier Mattilsynets administrerende direktør Ingunn Midttun Godal til NRK. Om bare brøkdeler av artikkelens er sann, har Godal på ingen måte kontroll. Hun burde skamme seg.
Men én ting er direktør Godal glad for. Det er at «hvert eneste slaktedyr» i Norge blir kontrollert. Hva med å være mer opptatt av de dyrene som faktisk lever, og lever i et helvete. Et dyr til slakt kommer tross alt inn i et slakteri der oppegående slaktere kan se hvilken tilstand de er i.
Alternativet er ikke bra
De fleste av de som driver aktivt med hest har uvilkårlig – om enn motvillig – måtte dra til slakteriet med sin hest. De siste årene har mange ikke engang kommet dit. Mattilsynets helt urimelige regelverk for slakt av hest til konsumentformål stopper den prosessen allerede før transporten er startet. Alternativene er ikke bra. Enten å få den slaktet annen plass, gitt bort til en usikker framtid, eller få gravd et svært hull på jordet.
Og i trav- og galoppsporten har Mattilsynet ganske nylig pålagt nye og mer kostbare retningslinjer for dyrevelferd. Det holder ikke lenger med én veterinær som skal sikre dyrevelferden på løpsdager, men to, i tillegg til dyrevelferdskontrollører. Alt dette er vel og bra, men hvem er det som har fortalt ledelsen i Mattilsynet at dette ikke har fungert helt utmerket også i årene som er gått?
Og mange har reist utenlands med sin hest, og måtte tilkalle Mattilsynet for en helsesjekk. En sjekk som stort sett består i en veterinær i høye, grønne gummistøvler og med stetoskop som sjekker at hjertet slår. Det slår ja, da er det liv, god tur – også er man en tusenlapp fattigere.
Tilsyn som ikke utfører tilsyn
Mange av Mattilsynets oppgaver er viktige. Ikke misforstå det. Men mange av dem er også helt irrasjonelle og spiser ressurser fra det som er virkelig viktig. Er det noe store deler av Norges befolkning heldigvis blir veldig opprørt over, så er det mishandling av dyr. Enten det dreier seg om ren ondskap og brutalitet, eller manglende ettersyn og tilstrekkelig fôring.
Her på Hest.no har vi omganger skrevet om forholdene ved Bunes gård i Troms. Og det finnes dessverre mange andre tilfeller. Omfanget av varslinger som ikke blir fulgt opp er dokumentert i NRKs grundige og gravende artikkel. Det er et skremmende antall. Og hvert tilfelle berører dyr som lider – presumptivt – men så lenge Tilsynet ikke utfører tilsyn, så vet vi ikke.
Da er det komplett uforståelig at Mattilsynets ledelse nedprioriterer det til fordel for å «sjekke hvert eneste slaktedyr», eller finne på nye og kompliserte regler på ganske enkle problemstillinger. Om ikke den virkelige verdens uhyre viktige dyrevelferd settes i høysetet, må Mattilsynets ledelse jages ut av sine kontorer, og inn i de staller og fjøs der dyremishandlingen foregår, 24 timer i døgnet, sju dager i uka, 52 uker i året.
Det er rettighetene til disse stakkars dyrene – levende og tenkende individer – som må settes i høysetet. Det er ikke mindre enn kvalmende og provoserende at ledere som Ingunn Midttun Godal og hennes medsammensvorne ikke vil forstå det. Dette må bli den unge og ferske landbruksminister Sandra Borchs (Sp) priortiterte oppgave å rydde opp i. Vi kan ikke ha et Tilsyn som ikke utfører tilsyn.
