Hva er utdannelsesskalaen?
Journalist i Hest.no, Astrid Marie Årdal, er utdannet ridelærer trinn 3 og kjørelærer 1 ved Norsk Hestesenter, og trener 1 gjennom Norges Rytterforbund. I Hest.nos ryttertips-spalte går hun nærmere inn på både grunnridning av hesten og ulike øvelser. Denne gang går vi i dybden på de tre første byggesteinene i utdannelsesskalaen.
Når man snakker om hestens utdannelse, så refererer man gjerne til skalaen som inneholder seks ulike byggesteiner. Utdannelsesskalaen inneholder punktene takt, løsgjorthest, forbindelse, schwung, rettstilling og samling. Hvert enkelt av disse punktene kan stå alene, alle delene er avhengige av de andre og fungerer i samspill med hverandre.
De seks byggeklossene er delt inn i tre ulike faser, der alle fasene overlapper hverandre. Tilvenningsfasen er takt, løsgjorthet og forbindelse. Utviklingen av skyvekraft består av løsgjorthet, forbindelse, schwung og rettstilling. Utviklingen av bærekraft tar for seg de tre siste punktene - schwung, rettstilling og samling.
Målet med skalaen er å lage en allsidig hest, som reagerer harmonisk og lydig på rytterens innvirkning. Uansett hvilken gren man holder på med kan man bruke utdannelsesskalaen i sin hverdagsridning.
Takt
Takten til hesten skal alltid være regelmessig og rytmisk, uansett hvilken gangart den går i. Man skal holde den gode takten gjennom øvelser, såvel som på rett spor.
Det mange sliter med er at de kommer ut av takten i økninger eller når man skal samle hesten. I stedenfor at hesten lenger eller korter på stegene, så beveger den beina kjappere eller saktere. Sliter du med dette er det mye styrketrening og løsgjørende arbeid som skal til for å få et større register i gangarten og steglengden, i tillegg til bevissthet på hvordan du kan styre takten med egen sits.
Øvelse for å forbedre takten: Legg ut trav- eller galoppbommer i en avstand som passer til din hest, en avstand som gjør at den kan gå avslappet over uten å måtte samle eller strekke seg altfor mye. Jobb hesten på vei over bommene, og tell 1-2-1-2 når hesten setter ned beina. Fortsett å telle i samme tempo når du er ferdig med bomserien.
Lar du hesten øke takten igjen når du er ferdig med bommene? Tenk over hva som skjer i din egen kropp. Lar du hesten styre takten i lettridningen din? Eller skyvene i galoppen? Bli sterk i kroppen (ikke hånden, men kjernemusklaturen) og lag takten til hesten med kroppen din. Prøv deg litt frem når du rir neste gang - hva skjer om du rir litt saktere lettridning? Hva skjer om du rir raskere lettridning? Når du lærer deg å styre takt og tempo med sitsen kommer det til å bli en helt ny verden.
Løsgjorthet
Neste steg på stigen er løsgjorthet. En hest må være avslappet både i kroppen og mentalt for å kunne komme til løsgjorthet, som er en forutsetning for å komme videre i utdannelsen. Den skal gå taktfast, med avspent muskulatur og en svingende rygg, den skal også kunne søke ned og fram med halsen.
Tegn man kan se etter på en løsgjort hest er ansiktsuttrykket, at ryggen svinger med bevegelsen, at den er rolig i munnen og aksepterer bittet, at halen svinger i takt med bevegelsen og at den pruster.
Rytteren må forøvrig også være avspent i både hode og kropp for at hesten skal kunne jobbe optimalt. Alle spenninger i rytterens kropp videreføres ned til hesten, og den vil ikke fullstendig kunne slappe av om rytteren sitter som ei spent fjør på toppen.
Øvelse for å forbedre løsgjortheten: Øvelser som tøyer muskulaturen er med på å skape en mer løsgjort hest. Øvelser som sjenkelvikninger er med på å avspenne spent muskulatur, såvel som overganger. Har du en het og hissig hest, er det ofte lurt med overganger som kan hjelpe den til å få fokuset over på noe annet og for å få den til å vente på rytteren. I tillegg er overganger og tempovekslinger effektivt for løsgjortheten i musklene, da de trekker seg sammen og strekker seg igjen når hesten går inn i en overgang.
Ofte er arbeid på volte mer effektivt for en hest som lett spenner seg. Da er det enklere å få hesten til å fokusere på arbeidet, enn om hesten går på rett spor. Hesten må etterhvert også kunne gjøre det samme arbeidet på et større område, men ta det gradvis. Om hesten går av tøylen og hisser seg opp når du går enten ut på en større volte eller går ut på firkantsporet - del det opp. Flytt hesten gradvis ut på en større volte, for så å minske volten igjen. Gjør dette noen ganger til hesten skjønner at den kan slappe av også på lengre rideveier. Det samme gjelder når du skal ut på rette spor. Del langsiden opp i flere deler, og legg en volte mellom. Jobb hesten på volten til den slapper av før du går ut igjen på den rette linjen igjen.
Forbindelse
Forbindelse er kontakten mellom hestens munn og hånda til rytteren. Gjennom arbeidet som ligger til grunn med takt og løsgjorthest, skal hesten søke kontakten til bittet og ta kontakt med rytterens hånd. Forbindelsen oppnås ikke ved å bare bruke tøylen, men skal være et resultat av skyvekraften som kommer fra hestens bakben.
Derfor er det viktig at man kombinerer både sjenkel, sete og tøyle når man rir. Slipper man kontakten har man ikke mulighet til å fange opp energien som kommer fra bakbena når man trykker med sjenkel. Tar man kun i tøylen vil ikke bakbena henge med, og resultatet blir en hest som går av tøylen og slipper ryggen.
Øvelse for å forbedre forbindelse: Forbindelsen skal som nevnt over komme naturlig fra hesten sin side, men rytteren kan likevel trene på samspillet mellom sjenkel og tøyle. Den største kvitteringen når det kommer til forbindelsen og samspillet mellom hjelperene er overganger. Kjenn etter hva som skjer når du går inn i overgangen. Stopper hesten opp? Går den avgårde med hodet i sky? Dette er tegn på at bakbeina ikke er skikkelig med.
Gjør flere overganger, og kjenn at du trykker mer med sjenkelen inn i selve overgangen. Noen hester blir vanskeligere å stoppe helt i starten til de skjønner tegninga, mens andre vil reagere kjappere. Kjenn at hesten fortsetter å marsjere under deg når du gjør overgangen din. Kjenn også at du ikke bare slipper tøylen etter at overgangen er ferdig, men at du holder et jevnt trykk både med tøyle og sjenkel hele veien. Og om hesten går av gårde - sitt i mot med sete og kjernemusklatur, samtidig som du løsner litt på tøylekontakten. Du skal ikke gi fra deg hele tøylen, men slippe litt opp på presset slik at hesten ikke har noe å dra i.
Kilder: Ridhandboken 1, rytter.no
Følg med på hest.no for andre del av denne artikkelen, der vi tar for oss de siste tre stegene på skalaen. Flere ryttertips kan du finne her.
