Man må bare gjøre sitt beste
For Hege Tidemandsen har aldri hestene kommet servert på et gullfat. Hun har denne ene gode hesten. Med Carvis har hun tatt seg opp i rekkene, og konkurrerer nå side om side med noen av verdens beste ryttere. Med bare en hest å rutte med vet ingen hvor lenge det varer, men akkurat nå, så har hun klart det.
Denne sesongen har Hege, den smilende dama fra Solør, tatt Norge med storm. En sikker seier i Europafinalen i Nations Cup gav Norge direktebilett videre til Verdensfinalen i Barcelona, og 1. divisjon neste år. Hun har deltatt i sitt første EM, og senest i oktober og november debuterte hun i sine første World Cup-klasser i sprangridning under Oslo Horse Show og i Verona, Italia.
Fikk ri på "dritthestene"
Hele livet har handlet om hest, helt siden hun var så liten at hun satt på midten av banen og gråt fordi hun synes det var så skummelt. Men ri, det skulle hun. Og mens mamma Dagny Tidemandsen underviste i rideskolen, så ble Hege etterhvert flinkere og modigere på hesteryggen.
- Jeg har alltid ridd, og ridd, og ridd. Ridd på den siste "dritthesten" i stallen som ingen andre ville ha, eller som gikk i rideskolen og ingen ville ri på fordi den var så teit. Da fikk jeg ri på de helt til de var så snille at noen ville ri på de igjen, ler hun.
Og Hege har alltid hatt hester nok å ri på, selv om mor og far aldri sponsa henne med et supertalent.
- Det dumpa jo gjerne inn hester på stallen som ingen ville ha, enten fordi de var dumme å ri på eller fordi de var gamle og skadet, og da måtte vi jo bare gjøre det beste ut av det. Vi har vært veldig flinke til å holde hestene friske og ved like, på den måten har jeg jo hatt mulighet til å ha glede av de gamle hestene også. Carvis fikk vi etterhvert ved en ren tilfeldighet. Det var ei i rideskolen hos mamma som fikk han av onkelen sin, og hun kom og viste papirene til mamma. Vi tok han i mot for å gjøre en jobb med han. Det var mange vanskelige stunder, men det løsna jo etterhvert det også, smiler hun.
Heges første skikkelige mesterskap
I år har dama fra Solør opplevd mange ting for første gang. Suksesshistorien startet allerede i februar under Norwegian Horse Festival, der hun gjorde en strålende figur og fikk en 3. plass i 1.50-hoppningen. Videre gikk turen til Drammen der de gikk av med seieren i Oxer Grand Prix, som er Norges største utendørsklasse. Og det var da navnet Hege Tidemandsen virkelig kom på alles lepper.
Etter seieren i Grand Prix-klassen i Drammen fikk hun videre mulighet til å reise til Athen for å delta i Europafinalen i Nations Cup for 2. divisjon. Der slo ekvipasjen til med kun nullrunder, og var med på å sikre seieren til Norge, en seier som gav det norske laget billett inn i 1. divisjon neste år.
Etter den enorme prestasjonen i Athen ventet Europamesterskapet i Rotterdam i august. Heges mesterskapsdebut i den store ligaen.
- EM var virkelig en ny erfaring for meg. Jeg har ikke ridd et eneste mesterskap, hverken på ponni, junior eller young rider, så sånn sett har jeg ikke noe erfaring. Jeg red et nordisk som senior i 2016, men da var hinderhøyden 1.40, så det var et litt annet nivå enn det jeg skulle ut og bryne meg på her, forteller hun.
Og selv om hun ikke får trent så mye på de store hinderene til vanlig, så ble det et fint mesterskap for både Hege og Carvis.
- Det er selvfølgelig tøft å komme utpå der og se hvor hardt de egentlig bygger, men det var også veldig deilig å kjenne at til tross for at vi har noen bommer ned, så har jeg ikke vondt i magen for det vi møter. Han hopper med akkurat samme selvtillit hele veien, selv om det er de største og lengste oxerene jeg har sett noen sinne, forteller hun videre.
Verdensfinale og World Cup-debut i oktober
Da oktober meldte seg gikk turen videre ned til Barcelona, for å ri verdensfinalen i Nations Cup, og nå kunne Hege kjenne at Carvis hadde vokst mye på oppgavene han hadde fått tidligere denne sesongen.
- Han har mentalt vokst på oppgavene han har fått. Han er veldig selvsikker når han kommer inn på banen. Jeg hopper jo ikke så ofte og hverfall ikke så store hinder, så jeg veit jo at jeg bare må gjøre det beste ut av det og stole på at han tar meg med rundt. I Barcelona gikk han ut og gjorde en fantastisk runde der også, forteller hun med et smil.
Deretter var det klart for den store debuten i World Cup. På hjemmebane skulle hun kjempe om verdenscuppoeng, side om side med de aller beste rytterene i Europa. Med 8 feilpoeng gjennomførte Hege og Carvis med glans, og det var ikke tvil om hvem som var en av publikumsfavorittene i Telenor Arena. Og det ble heller ikke den siste World Cup'en for sesongen, i november fikk de nemlig muligheten til å reise til Verona i Italia, der de fikk samme resultat.
- Det er selvfølgelig tøft å ri World Cup, men man må jo bare gå inn i bobla. Det er bare å kjempe fra start til mål og se hva det holder til. Jeg hadde ingen forventninger før World Cup'en, det har jeg egentlig aldri når jeg går ut på noen ting, jeg går inn for å gjøre mitt aller beste der og da. Man kan ikke være god hver gang, men kan alltid gjøre sitt beste og så lese resultatlistene etterpå, sier Hege.
Nå får Carvis juleferie, før den neste sesongen blir sparket igang igjen på nyåret.
Hardt arbeid, blod, svette og tårer
I tillegg til Carvis har Hege en 7-åring som har fått være med på noen stevner også, men under Oslo Horse Show støtte de på noen problemer.
- Den er veldig stor, og nettopp på grunn av at den er så stor, så er den vanskelig, fordi den bruker det mot meg. I den ene klassen i Oslo så hoppa den to hinder før den stod ved porten og sa at "nå går vi hjem". Pappa måtte faktisk komme inn på banen for å leie meg ut igjen. Men det bor mye i denne hesten, så jeg lever enda i håpet, forteller hun.
- Hvordan vil du oppsummere denne sesongen?
- Det er gøy å ha fått oppleve noen av de største tingene man kan være med på. Være med å vinne en divisjon i Nations Cup, et EM og deretter verdensfinalen i Barcelona. Også toppet vi jo sesongen med å få være med i World Cup, sier Hege.
- Det har jo vært morsomt å konkurrere på lik linje med de store navnene, å være med blant de aller beste i verden, og samtidig levere resultater som viser at vi har noe der og gjøre. Jeg syns det er veldig gøy å kjenne på at man kan jobbe seg dit med hardt arbeid, blod, svette og tårer. Man kan være et helt vanlig menneske med en enkelt hest. Det gir motivasjon videre også. Carvis lever jo ikke evig, så det er godt å vite at man kan gjøre det på nytt om jeg finner et godt emne, og gjør en god jobb, avslutter hun.
Visste du at Carvis kan være en ekte primadonna når han er på stevner, og han ikke får oppmerksomhet først? Følg med, del to av denne artikkelen kommer på hest.no i nær framtid!
