(Foto: Knut Houge)

Har du kjøpt grovfôr til hesten din

27. juli 2018, 17:52

Hesteeiere over store deler av landet har problemer med å få tak i høy eller grasballer for vinteren. Sommerens tørke har gitt kritisk lave avlinger.

Produktsjef for hest i Felleskjøpet, Idun Rosenfeld, er blitt kontaktet av mange fortvilte hesteeiere.

- Folk gråter i telefonen fordi de ikke får tak i grovfôr til hestene sine. Mange sier de nå vil slakte ned eldre hester som de hadde tenkt skulle få et par år til, forteller Rosenfeld.

Situasjonen i heste-Norge er ikke unik. Store deler av Nord Europa er rammet av tørken, og det er derfor vanskelig å få kjøpt gras fra Sverige og Danmark.

40 prosent av normalavling

Fredrik Heltzen er bonde, rytter og ponnipappa på Nesodden. Med sine 830 mål med gras er han en betydelig fôrprodusent. Han leverer høy og grasballer til mange staller i Follo. Heltzen forteller at årets førsteslått tilsvarte cirka 40 prosent av en normalavling.

- På andreslåtten ligger det an til å bli en avling på kun 10 prosent av en normalavling. Det er ingen vekst! Hvis det skulle komme en del regn snart kan jeg håpe på å komme opp mot 30 prosent av normalavling, sier Heltzen.

For å kunne levere fôr til sine faste kunder har Heltzen gjort avtale med kornbøndene på Nesodden om at ingen skal kutte opp årets halm, men at denne skal presses og pakkes i plast. Han har også startet med å importere høy fra Polen.

- Vi prøver å få gode svar om at det ikke er brukt husdyrgjødsel de siste to årene på graset vi kjøper fra Polen, sier Heltzen. Han legger også til at det ikke er svinebesetninger i nærheten av de stallene som kjøper fôr som er importert fra Polen.

Mattilsynet advarer

Mange bønder og staller importerer i disse dager grovfôr fra utlandet. Mange henter høyet eller grasballene i Polen, Estland, Latvia, Litauen eller Frankrike.

Mattilsynet er bekymret for at det kan følge smittsomme plante- og dyresykdommer med det fôret som importeres. Mest redd er de for afrikansk svinepest og salmonella.

Afrikansk svinepest er blant annet påvist i Estland, Latvia, Litauen og Polen.

- Vi frykter at denne smitten kan komme til Norge med innført fôr og overføres til gris, selv om fôret blir brukt til drøvtyggere og hest. Vi vil anbefale dem som skal importere fôr om å kjøpe dette i Sverige, Finland eller på Island. Vi anser gras fra disse landene som tryggest, ved siden av gras fra Norge, sier Ole-Herman Tronerud, seniorinspektør i Dyrehelseseksjonen i Mattilsynet.

De som skal importere grovfôr fra utlandet må registrere seg som importør hos Mattilsynet.

For å redusere risikoen ved importert grovfôr anbefaler Mattilsynet at man importerer grovfôr:

- fra områder med liten drøvtyggerpopulasjon

- fra områder hvor grovfôret som skal importeres, er produsert uten husdyrgjødsel i produksjonsåret

- fra områder som kan dokumentere lav eller ingen forekomst av de smittetruslene som Veterinærinstituttet har vurdert

- fra områder fri for karanteneskadegjørere etter plantehelseregelverket

- som er ensilert

Jord i fôret og på emballasjen øker risikoen for smitte. Det er derfor viktig at både fôret og emballasjen er fri for jord.

Mattilsynet anbefaler også å bruke opp norsk fôr først. Lagring i minst to måneder kan redusere smitterisikoen fra fôret, forutsatt at det ikke er smittekontakt mellom fôret og dyreholdet.

Du kan lese mer om Mattilsynets bekymringer for importert grovfôr på deres hjemmeside.

- Ikke bruk mer grovfôr enn nødvendig

Selv om tørken også vil gi reduserte kornavlinger er ikke Idun Rosenfeld i Felleskjøpet redd for at de skal gå tom for kraftfôr.

- Hvis vi ikke får tak i nok korn fra Norge må vi importere korn fra utlandet. Det er mer usikkert med luserne-kraftfôret, for det får vi fra Nord Europa og der er situasjonen vanskelig, sier Rosenfeld. Hun oppfordrer hesteeierne til å regne ut hvor mye grovfôr de normalt trenger, og hvor mye man strengt tatt kan klare seg med.

- I år bør folk være solidariske og ikke benytte mer grovfôr enn de må. Jeg synes det vil være usolidarisk å gi hestene fri tilgang på gras, sier Rosenfeld. Hun håper mange hesteeiere vil gi hestene halm.

Her skulle normalt graset stått høyt og grønt.

- Halm fra havre er absolutt best til hest. Men halmen bør ikke utgjøre mer enn 50 prosent av grovfôret, sier Rosenfeld. Hun er selv hesteeier og driver egen stall i Ås.

- Vi kommer til å gi halm med kveldsfôret til hestene hjemme. Er det ordentlig sultne vil de spise halmen.

På Felleskjøpet sin hjemmeside har Idun Rosenfeld lagt ut fire artikler med råd og tips til hesteeiere i dagens situasjon:

Hvor mye og hvor lite grovfôr er greit til hest?

Næring fra grovfôr – ulike typer grovfôr som kan brukes til hest

Grovfôrerstatninger – grovfôr kan også komme på sekk!

Hvordan får jeg tak i grovfôr?

Denne artikkelen handler om:

Hest