Vanlige problemer i munnen
Robert Hellings er utdannet veterinær fra England, og har jobbet ved Bjerke Dyreklinikk i Oslo i over ti år. Han er opptatt av at hesten skal ha et fungerende og godt tannsett. I del én av denne artikkelen – Større fokus på tenner - forklarte han om de ulike typene tennene har, og hvordan de er bygd opp. Her kommer Hellings nærmere inn på vanlige problemer i munnen.
- På unghester anbefaler vi tannsjekk to ganger i året, og på voksne hester en gang i året. Eldre hester kan gjerne sjekkes to ganger i året, sier Hellings.
Om hesten har spesifikke problemer kan det være nødvendig å gjøre det oftere. Alderen avgjør forøvrig hva veterinærene kikker mest etter.
- Hos unge hester er det gjerne ujevne og skarpe tenner, mens hos gamle hester ser vi etter løse tenner og brudd, sier han.
Skrape kanter
De fleste hester får i løpet av livet raspet tennene sine. Dette kommer av at hesten er helt avhengig av en ujevn overflate for å kunne male opp gresset den spiser, og har et tyggemønster som gjør tennene skarpe langs kanten på innsiden nede og utsiden oppe.
- Helt glatte tenner på en hest ville ikke fungert, overflaten skal være ujevn men uten skarpe kanter. Eventuelle skarpe kanter kan skape problemer ved at hesten for eksempel får sår i munnen, problemer med å spise eller å ha bittet i munnen, sier Hellings.
Når tannen raspes, tas kun de skarpe kantene bort.
- Vi må ikke raspe ned hele tannen, jo mer vi tar jo kortere blir den. Og tannen har bare en viss lengde, og den skal vare hele hestens liv. Tar man bare kantene, har ikke dette noe å si for lengden, forklarer veterinæren.
Haker
Han ser også etter haker, som gjerne oppstår på den fremste jekselen. Disse kan komme i konflikt med bittet.
- Av og til kan hakene være så store at vi ikke får tatt alt på en gang. Da må vi gjøre det over tid, sier Hellings.
Fôrpakninger
Et annet vanlig problem, er mellomrom mellom tennene. Optimalt skal jekslene ligge tett inntil hverandre og fungere som én tann.
- Mellomrommene fører gjerne til at fôr kan pakke seg sammen i åpningene, til noe vi kaller fôrpakninger. Disse kan grave seg inn i tannkjøttet og gi betennelser. Man får en ond sirkel, og brytes den ikke kan det ende med løse tenner, sier Hellings.
En hest med mange fôrpakninger bør sjekkes ofte, og om mulig røntges. Men med riktig behandling kan det bli helt bra.
- Vi fjerner fôret som er pakket inn, noe som ikke er en enkel jobb. Vi må spyle og pirke, noe som tar lang tid. Tannkjøttet vokser som regel ut igjen, og hesten bør sjekkes på nytt etter tre måneder, sier han.
For å unngå at det kommer nye fôrpakninger må problemet som utløste dem korrigeres.
- Vi tar gjerne ned overvekst så fôret ikke blir dyttet inn, og åpner opp litt. Om det ikke fungerer ved første behandling, går vi mer aggresivt til verks på neste sjekk, og gjør en ny kontroll hver tredje månes til vi har kontroll på problemet. Det beste for hester som sliter med fôrpakninger er å gå på gress, etter som dette ikke pakkes på samme måte som andre typer grovfôr, forklarer Hellings.
Hull i tennene
I likhet med oss mennesker kan hesten få hull i tennene. De oppstår som regel langs kantene eller i tyggeflaten, og gjerne på de bakre tennene.
- Dette kan gi fôrpakninger og store problemer. Det er imidlertid veldig vanlig at eldre hester på 15-20 år har hull i tyggeflaten, sier han.
Om hesten har hull er det lurt å unngå ensilasj som har lav pH og kraftfôr. Det beste er å fôre med gress eller høy.
- Det pågår en faglig diskusjon om hva man bør gjøre med hull i overflaten på tennene. For hester som er yngre enn 12 år eller eldre enn 20 år er det sjeldent anbefalt å behandle hull. Om det skal gjøres, driller man opp og renser hullet. Det er imidlertid få vitenskaplige bevis på at det fungerer, men mange eksperter tror det hjelper om det gjøres på en skikkelig måte, sier Hellings.
Frakturer og løse tenner
Dette er et problem Hellings ofte finner uten at eieren av hesten er klar over det.
- Dersom hesten har et brudd i tanna med et tannfragment inn mot kinnet, bør fragmentet tas ut om det for eksempel har problemer med å spise, sier han.
Videre bør det tas røntgen for å se om rota er infisert.
- Det tar lang tid å trekke tenner, de sitter godt. Det er mulig å banke dem ut, men da står man i fare for nye frakturer og at små biter blir værende igjen. Å banke ut tennene tar et par timer, mens det kan ta fem timer å trekke dem. Men vi ser at en tredjedel av hestene som får banket ut tennene får problemer etterpå, sier Hellings.
Om hesten har løse tenner, må de som regel trekkes. Ellers blir det bare verre.
- Når en tann er fjernet legger vi på en gummipropp, deretter vil tomrommet etter tannen fylles med vev, sier han.
Unormale pulpakammer
I motsetning til mennesker hvor tennene er dekket med emalje, kan man på hesten se pulpakammerne i tyggeflaten. På overflaten skal de være mørkebrune og glatte som glass, lenger inn i tannen er pulpakammerne et mykt vev med blodkar og nerver. Dersom disse er unormale, kan det lage vei for bakterier ned i roten på tannen.
- Skjer dette er det større sjans for at tannen dør og må fjernes. Derfor ser vi etter endringer på fargen og tegn på at noe er galt. Pulpakammerne skal være mørkebrune og glatte som glass, sier han.
Sement på fortennene
Noen eldre hester kan ha en sykdom hvor det kommer mye tannstein på fortennene, som gjør at tennene blir løse og vonde slik at de bør trekkes. Men det er ikke alle hester som har tannstein som har denne sykdommen.
- På hester som sliter med dette, kan man gjøre en gulrottest. Da ser vi om hesten er i stand til å knekke av en gulrot uten at det gjør vondt, sier Hellings.
Denne tilstanden kan ikke behandles, tannen må trekkes.
- Hesten kan heldigvis fint spise uten fortenner, den kan også gå på beite, sier han.
Må sjekkes
Til slutt oppfordrer Hellings folk til å være flinke til å få jevnlig oppfølging av tennene til hestene sine, og kontakte veterinær om de mistenker at noe er galt.
- Man merker det ofte på at hesten kan jobbe mot bittet, at den spytter når den spiser eller at den lukter rart av munnen. Da er det viktig at den får behandling så fort som mulig, og man følger den opp videre til problemet er løst, avslutter han.