Hvor går grensen i kulda?
Det er ingen spesifikke bestemmelser i dyrevelferdsloven eller forskrift om hold av hest som gjelder spesielt for kulde. Men det er flere relevante bestemmelser i dyrevelferdsloven som gjelder for alt hold av dyr:
- Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger
- Dyreholderen skal sikre at dyrene holdes i et miljø som gir god velferd ut fra artens og individets behov.
- Dyr skal ha adgang til et egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode
- Dyreholderen skal sikre at dyr får fôr og vann av god kvalitet, som sikret dyrets behov for næring og væske
Trenger ikke alltid dekken
Dette betyr at hesteholderen må vurdere hva det enkelte dyret har behov for i kaldt vær. Han må vurdere hestens helse, alder, hold og hårlag og sørge for at hesten har adgang til ly hvis været er dårlig.
Dersom hesten skal gå ute hele eller deler av tiden i kaldt vær, må den være tilvendt dette. En hest med god vinterpels tåler naturlig nok kulde bedre enn en klipt hest med kort pels.
Mange er opptatt av å bruke dekken. Det er ikke sikkert dekken er nødvendig eller til hestens beste, men det kommer an på hårlaget, været og tilvenning til kulde. En kortklipt hest i fuktig og blåsende vær kan absolutt ha behov for dekken. For en hest med tett vinterpels kan dekkenet heller være til ubehag og i alle fall unødvendig.
Snø kan ikke erstatte drikkevann
Dersom hesten skal gå ute i kulda, er det viktig at den er i normalt hold og får godt fôr. Fettlaget under huden beskytter også mot kulde. Godt fôr vil hjelpe hesten til å dekke økt forbrenning for å holde seg varm i kaldt vær.
Mange er nok opptatt av å gi hesten nok vann i varmt vær. Men dette kan være minst like krevende i kulda. Hvis hesten går ute mer enn noen timer av gangen, må man sørge for tilgang på rent vann. Det kan selvsagt være en utfordring i kaldt vær, men det finnes systemer for frostfri vanntilgang.
Hestene drikker gjerne mindre enn de har behov for hvis vannet er iskaldt og foretrekker lunkent vann. Snø kan ikke erstatte drikkevann for hester. Lavt vanninntak er uheldig for fordøyelsen og kan medføre forstoppelse og kolikk siden hester spiser store mengder fiberrikt fôr.
Skal ha oppholdsrom
Dersom hesten skal gå ute døgnet rundt, krever loven tilgang til oppholdsrom. Et slikt oppholdsrom må ha minst tre tette vegger og tak, og må ha tørr og trekkfri liggeplass der det er plass til at alle hestene kan ligge samtidig.
Det må ikke kunne renne inn vann fra utsiden, og den fjerde veggen må kunne lukkes i dårlig vær. Der kan man for eksempel bruke hengende plaststrimler. Det er viktig at leskjulet er plassert slik at hestene vil bruke det, gjerne et høyt sted i terrenget der de har utsyn.
Det må også være slik utformet at alle hestene får adgang uten at en dominant hest kan holde de andre utenfor. Derfor bør en ene langveggen enten være åpen (eventuelt med plaststrimler) eller ha en åpning i hver ende.
Hvordan ser du at hesten fryser?
Det første tegnet på at en hest fryser er at den stritter med hårene. Når pelsen står ut fra kroppen, fanger den mer luft, som danner et isolerende lag mot huden. Neste tegn er at hesten skjelver. Da er det på tide å gjøre noe for å hindre at den fryser - bruke dekken, ta den innendørs eller sørge for bedre ly.
Det er ikke bare temperaturen som avgjør hvor kaldt det er. Fuktighet og vind har mye å si for effektiv kulde. Fuktig snedrev i sterk vind rett under 0 grader kan virke mye mer avkjølende enn minus 10 i stille og tørt vær. Derfor er det vanskelig å sette en eksakt grense for når hestene kan være ute.
Trives ofte bedre ute enn inne
I de fleste tilfeller har hestene bedre trivsel utendørs enn inne. Unntaket må være når det regner og blåser kraftig, men da kan det være nok at hestene kan søke ly. Et regntett dekken kan også være aktuelt.
Uansett er luftkvaliteten mye bedre ute enn inne, og hestene får bevege seg sammen med artsfrender og utøve naturlig atferd.
Innendørs greier hestene seg bra i temperaturer under 0. Det er mye viktigere å holde god ventilasjon enn å holde temperaturen oppe. Men som regel er det greit å holde temperaturen over 0 grader for å hindre at vannet fryser.
Oftest øker man vel temperaturen av hensyn til menneskene, selv om det ikke er et behov hos hestene.
Stor komfortsone
Noen lurer på hvor kaldt det kan være før de kan slutte å trene hesten. Hester har stor komfortsone for temperatur og greier seg bra i både høye og lave temperaturer, forutsatt tilvenning og fornuftig tilgang på fôr og vann.
Travhester i løp er vel de hestene som er utsatt for de største belastningene i vinterhalvåret. Stevneveterinæren har myndighet til å stoppe løpene hvis været blir for kaldt. Men dette skjer sjelden, så for de aller fleste hester er det OK å jobbe så lenge rytteren eller kusken holder ut!
Mulig å varlse Mattilsynet
Som regel er nok folk som ser hester ute i snøen mer bekymret for hestene enn det er grunn for.
Det er likevel bra at folk melder fra til Mattilsynet dersom de ser hester som ser ut som de fryser eller mistrives.
Denne artikkelen er tidligere publisert på hest.no, men hentet frem igjen til glede for nye lesere.
