Farene ved feil longering
Dette er del tre i en artikkelserie om den usymmetriske hesten. Det anbefales at du har lest de to første artiklene for å få et bedre innblikk i tematikken.
Den usymmetriske hesten
Mest mulig symmetrisk
Artiklene er utarbeidet med veterinær Sibylla Langaker. Hennes fordypningsfelt er hestens rygg, og rideproblemer som kommer av feilbelastning under trening av hesten. I denne artikkelen vil vi ta for oss longering av hesten, hvor feil det kan gjøres, og hvordan feil longering kan påvirke hesten.
Sibyllas utgangspunkt er at hesten bør bevege seg anatomisk korrekt utifra hvordan den er skapt for å bevege seg. En hest er fra naturens side født med en sterk og svak side, akkurat som oss mennesker. Hvis ikke vi jobber for å utjevne disse sidene vil vi skape stress og overbelastning i hesten. Når hesten beveger seg anatomisk korrekt vil man også minimere risikoen for skader og feilbelastning.
- En hest har ikke mental kapasitet til å rette seg selv opp slik vi ønsker det. Hesten er skapt for å ha vekt på fremparten, og vi må forklare den hvordan den gradvis kan gjøres like sterk på begge sider og deretter føre vekten bakover, forklarer Sibylla.
Det er en gradvis prosess å få hesten til å bevege seg mer korrekt slik vi ønsker det. Først og fremst skal hesten lære å forstå hva vi ønsker at den skal gjøre, også skal den muskulaturen vi ønsker å jobbe med styrkes opp til å klare det vi ber om. Sibylla forklarer at dette er en langvarig prosess.
- Gå sakte og du vil komme dit raskere, sier hun.
Begynn uten rytter
God balanse er viktig for at hesten skal bli mer likesidig, og Sibylla mener at den urutinerte hesten i starten alltid bør jobbes uten rytter på ryggen. Det er ikke naturlig for en hest å gå på volte, så før den får en rytter på ryggen som forstyrrer balansen dens er det en tanke at hesten selv lærer å holde balansen på volten.
- De fleste av oss ønsker gjerne å tenke at vi er gode ryttere, men sannheten er at de færreste av oss har evne til å ri balanse i hesten. Derfor er det mye bedre og mye lettere for oss, og ikke minst mye mer positivt for hesten å ha utviklet en god balanse før vi setter oss på ryggen til den, sier Sibylla.
To viktige begrep
Når du trener en hest i longelinen er det noen ord du bør kjenne til for å forstå hva som skjer med hestekroppen. Ha i bakhodet at vi tar utgangspunkt i at hesten er sidedominant på én side, det vil si at hesten er sterkere og kortere på den ene siden kontra den andre. Sender vi hesten ut i longelina uten å tenke over hva vi gjør spiller denne sidedominansen inn sammen med sentrifugalkraften.
Sentrifugalkraften gjør at den usymmetriske hesten mister tyngdepunktet sitt fra midt under seg og ut til siden. Dette fører til at hesten lener seg på sin utvendige skulder for ikke å falle. Vi ser det som at hesten ”mister utvendig skulder”. For at hesten skal klare å holde seg på volten vi har "tvunget" den inn på, så må den starte å krysse frembein og bakbein.
I tillegg er ”shear force” et moment vi bør kjenne til. Sibylla forklarer hva dette er.
- Hestens ledd er designet for å bevege seg fremover. Når vi longerer en ubalansert hest vil den få et diagonalt trekk mellom leddene i beina. Jo større fart, og jo mindre balanse hesten har, jo større blir denne ”shear force”. Leddene er ikke konstruert for å takle belastningen sideveis, og dette skaper mye stress på ledd, leddkapsler, ligamenter og leddbånd, sier hun og opplyser om at bakkne, haser og krysset er særlig utsatte ledd som ofte blir betent på grunn av for mye ”shear force”.
Sentrifugalkraften og shear force sammen med en ubalansert hest kan føre til mye trøbbel i hestekroppen over tid. En overanstregt longissimus dorsi (ryggmuskelen), overanstrengt og ømme nakkevirvler og nakkemuskulatur, samt beintrøbbel er klassiske eksempler.
Hva er min hest?
Du kan selv merke om hesten din er høyre- eller venstredominant i longelina. En høyredominant hest vil trekke ut av volten på venstrehånd, og prøve å gjøre volten så stor som mulig.
- Dette er fordi du har den sterke siden som utvendig side. Som vi husker fra tidligere, så er den sterke siden også den korte siden. Utvendig høyre side er sterk, og stram, og stegene på høyre side er kortere enn på venstre. Hesten ønsker å slippe å strekke ut den korte siden, og prøver da å trekke ut av volten for å slippe unna å bøye seg, forklarer Sibylla og legger til at dersom du longerer den høyredominante hesten på høyre hånd vil du føle at hesten faller inn i volten, og at du ”mister bakparten”.
La oss vise noen videoeksempler av en ubalansert hest som blir longert, for å gi inntrykk av hvordan den beveger seg, og hvordan hesten blir påført unødvendig stress i kroppen. Hesten er en fem år gammel varmblods ridehest som er tilridd, og lite longert. Hesten er venstredominant, og i første videoen vises hesten på høyre volte. Altså den volten hvor hesten har problemer med å strekke ut sin utside.
Denne hesten er venstredominant, og går her på volte til høyre.
Her ser man problemene hesten har med å holde seg inne på volta, og hvordan hesten er nødt å krysse beina for å klare å holde balansen. I neste videosnutt er den venstredominante hesten på venstre volte, og her får vi se hvordan den faller inn i volta, og slenger ut bakparten for å klare å holde balansen.
Under er den venstredominerte hesten på venstre volte.
Når problemene er lokalisert og forstått - hva gjør man for å unngå dette? Hvordan kan man trene hesten for å unngå eller rette opp disse problemene? I den fjerde og siste artikkelen om den usymmetriske hesten vil vi ta for oss hva Sibylla mener man bør ha fokus på under trening av både den unge hesten og hesten som allerede viser en grad av usymmetri. I tillegg vil du få se hvordan den ubalanserte hesten ser ut i longelina etter fem dagers trening.
