Det som har skjedd

Har tidligere skrevet blogg om Gløds panikk på henger her . Jeg har hørt om andre hester med samme problem, og ingen tvil om at det som gjelder er å starte helt fra bunnen av igjen å bruke god tid, jeg startet nå med den treningen selv… I vår ble det påbegynt litt lastetrening og trening for å kun stå på hengeren. Det gikk veldig bra, og vi fant en fin teknikk for å lase Glød på hengeren, og med en porsjon tålmodighet ble hun stående der. Dessverre ble det stopp i treningen da sommerferien kom og når noen satte hestehengeren tilbake. For at jeg lett skulle trene hadde vi satt fram den på stallen. Har skrevet noen blogger fra de treningene også:

Trening nr 1, trening nr 2 og de siste

Ute på sensommeren prøvde vi igjen pålasting og så vidt litt kjøring fordi jeg hadde fått håp om at Bachs blomstermedisin kunne hjelpe, men så dessverre ikke noen resultater av det. Glød lastet finn, stod der, vi kjørte 5 meter og hun lå på veggen… Det handler jo om å skynde seg sakte, men problemet var at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre mellom det at hun faktisk stod rolig på hengeren og det å kunne kjøre så vidt. I dag har jeg blitt litt klokere.

En ny start i dag

Allerede da problemet startet har jeg tenkt på personer jeg kunne søke hjelp til, men de fleste er ganske langt unna og Glød kunne som sagt ikke sendes noen plass. Så fant jeg ut gjennom nettet at det fantes noen i nærheten, Bente Fremo har tydeligvis hjulpet mange andre også, og hun har faktisk vært på stallstevne til oss en gang. Er ikke lenge side jeg tok kontakt, og i dag kom hun for den første hengertreningen.

Pålasting

Problemet med Glød er ikke å få henne på, men hun skal ville gå på og hun skal ønske å bli stående. Hun visste ikke spesielle tegn til protester i det hele tatt når vi nærmet oss hengeren, og det å ta et par skritt på lemmen var helt greit. Metoden Bente Fremo bruker er tålmodighet, veldig konkret trykk og ettergift. De fleste har vel funnet ut at å dra i leietauet til hesten ikke gir det helt store resultatet. Bente tapper med pisken i siden på hesten for å få den til å gå framover samtidig som hun har et langt tau i hånda som hun leder, men ikke drar med. Her er det veldig viktig å få det til å klaffe med trykk og ettergift, akkurat den biten synes jeg er litt vanskelig, i alle fall når man skal ha orden på et langt tau i den ene hånda og pisken i andre. Metoden viste seg å være veldig effektiv, utrolig hvor følsomme hestene er og hvor fort de lærer. Det er kun snakk om å bruke pisken til å så vidt røre hesten for at det skal gi et visst ubehag som de ønsker å unngå. Glød prøvde seg en del under pålastinga for hun ville jo helst slippe, gikk på to og spratt unna hengeren, men hengeren er fristedet. Prøvde hun å gå på siden av den ble det ubehagelig å være der. Etter hvert gikk det bare bedre og bedre, og til slutt gikk hun med å stå der, god litt nervøs. Gikk en skritt tilbake var det nok å pirke med pisken så tok hun et steg fram igjen.

Å stå på hengeren

Før vi lukket bommen bak henne fikk jeg kontrollere pisk og tau mens Bente ordnet litt lyder. Det gikk også bra selv om hun noen ganger prøvde å rygge seg ut igjen. Når hun først var inne var det enkelt å regulere om hun skulle fram eller tilbake med pisken. Når hun etter hvert stod helt i ro uten å virke usikker lukket vi bommen bak. Vi bandt henne ikke fast, men hadde tauet gjennom en krok også holdt jeg det slakt på andre siden. Det gikk veldig bra. Også til det punktet der hvor jeg ikke hadde visst helt hva jeg skulle gjøre videre, så visste Bente det. Glød er jo som sagt ganske var på hengeren, så Bente laget litt lyder slik at Glød skulle takle det uten å bli redd. Hun fant ut at bommen bak var igjen, men prøvde heller ikke å komme seg ut. Hun ble tryggere og tryggere, og til slutt hoppet Bente litt i hengeren for å sørge for litt bevegelse, det er jo nettopp der Glød har problemer. I starten skalv hun veldig i beina, var ganske nært veggen og trippet fram og tilbake, men som alt annet ble dette også bedre og bedre, på slutten skalv ikke beina. Det er her det er mest å jobbe med for å få henne til å forstå at det går bra å stå selv om hengeren rører seg, hun faller ikke for det.

Veien videre

Var skikkelig spent på hvordan dette skulle gå, men det gikk bra og Bente mente også dette så lovende ut. De fleste hester finnes det jo håp for. Nå er planen at Bente skal komme igjen flere ganger, og at jeg nå skal trene litt selv på det vi gjorde i dag med å laste henne på å la henne stå der. Nå har vi latt hengeren stå fram lik at det er enkelt å trene uten at jeg er avhengig av at noen skal kjøre fram hengeren til meg. Bente er utrolig flink og var utrolig morsomt å se henne jobbe med Glød.