Hvorfor trenger hesten dekken?

Eller gjør den egentlig det? Det argumenteres ofte med at hesten ikke har trengt dekken de siste millioner av årene den har levd, og det er jo øyensynlig sant – men så har den heller ikke tatt seg en times joggetur midt på dagen for deretter å stille seg under et tre og fryse heller (da snakker jeg om å bli gjennomvåt en gang om dagen som følge av trening, i motsetning til å løpe fra potensielle rovdyr fordelt på noen minutter noen ganger om dagen). Enklere sagt: hesten er ikke laget for ridning og trening, dermed må vi noen tilfeller hjelpe de individene som trenger å justere kroppstemperaturen.

Pelsens egenskaper

Hestepelsen som ikke belastes med dekken, har en rekke egenskaper som gjør at den klarer seg tålelig bra fra ca. 40 minus til ca. 40 pluss – avhengig av rase og klima ellers. Hårene kan ved hjelp av muskler tilknyttet huden ”flytte seg”, slik at hesten for eksempel tørker raskere, eller gir den ly mot vær, vind og insekter. Så fort man slenger på et dekken reduseres pelsens egenskaper i området der dekkenet er, fordi hårene ikke ”klarer” å reise seg mot dekkenet. Til slutt vil de ikke behøve det heller, da dekkenet tar over behovet for naturlig regulering. Derav vil en dekken-hest fryse om man plutselig kaster den naken ut i vær og vind, da hårene ikke lenger fungerer slik de skal (samtidig som den har mindre pels). De fleste hester vil bevare sine ”naturlige pels-egenskaper” i områdene der dekkenet ikke befinner seg, for eksempel på magen eller halsen. Fikk du lyst til å kle av hesten din nå? Vent litt og les videre.

Pels + trening = svette

En hest med pels vil nødvendigvis bli varmere enn en hest uten – og derav svette mer, avhengig av mengden trening og i hvor god form den er. Nå er det slik at pelsen takler vann utenfra (regn) vesentlig bedre enn vann innenfra (svette). Dette ”vannlaget” må hestene kvitte seg med, men svetten innenfra gjør det tyngre for hårene å reise seg, samtidig som den i tørkeprosessen slipper mer kulde inn enn kanskje ønskelig. Altså vil en hest i (hard) trening med mye pels naturlig nok tape seg mer på trening enn en hest med lite pels/barbert. Den vil derav behøve mer salt, vann og energi i fôret (ikke minst mye grovfôr) om treningsmengden fortsatt gjør at den svetter, selv om det er kaldt. Lar man hesten tørke med dekken innen man slipper den ut i kulda, evt. tørke i en noenlunde lun/varm stall, er noe av problemet løst - da den ikke behøver å bruke fullt så mye av sin egen energi til tørking og varmeopprettholdelse. Men dette er nok ingen optimal løsning for en hest i hard trening, som behøver all den energien den kan få til nettopp å prestere. For de konkurrerende blant oss er det heller ingen fordel å måtte unngå å pusse hesten skikkelig før stevne; heftig stelling kan i lengste ustrekning ødelegge pelsens naturlige fettlag - som hesten behøver om den ikke har dekken.

Trenger din hest dekken?

Den avhenger av hva du skal bruke den til, og hvor mye den tåler. Ikke tro at du må kle på bobledekken i september fordi du selv synes det er kaldt. Alle hester er forskjellige, og har ulik håndtering av temperatur og klima. Dette avhenger av flere ting: Jo mer kroppsfett, pels og veltrent muskulatur med god blodgjennomstrømning – jo varmere holder hesten seg for egen maskin. Ved mindre kroppsfett, lite pels/barbert eller stivere muskler med dårligere blodgjennomstrømning vil hesten ha større vanskeligheter med å holde seg varm, uten å bruke mye energi på det. I tillegg vil en stiv hest ofte ha godt av å ”kles på mer” for å kompensere for det dårlige blodomløpet. Dette kan i ytterste utstrekning i seg selv bidra til at musklene løsner noe – såfremt den ikke har det FOR varmt.

Når dekkenbruk slår feil

Tommelfingerregel nummer én er at hesten skal ha ca. 38 grader i hudtemperatur under dekkenet. Håndleddet ditt holder om lag 37 grader. Legger du håndleddet mot hesten under dekkenet, skal det kjennes ”lunkent” (eller en anelse varmt) – dette angir om hesten har riktig dekkenmengde i forhold til temperatur og nevnte individuelle reguleringsegenskaper. I og med at dekkenet erstatter hestens pels (som nevnt reduseres pelsen regulerende egenskaper ved dekkenbruk), må dekkenet også kompensere for lavere temperaturer, slik pelsen ville blitt tykkere i kaldere vær. Ikke forvent at hesten din kan bruke det samme dekkenet hele vinteren – som regel må du slenge på noe varmere ute, i forhold til i stallen (avhengig av stalltemperaturen), eller når kuldegradene kryper nedover. I motsatt tilfelle vil hesten måtte kompensere ved mer bruk av energi, og dette vil tilkjennegi seg ved tap av vekt, strittende ”grisepels” på barberte hester og i verste fall skjelving, muskelstivhet eller krysslammelse. Dette er særlig viktig å ta hensyn til hos barberte hester, som overhodet ikke har pels å spørre om hjelp. Men som nevnt; forskjellene er individuelle, og hva din hest trenger av økt mengde gram utover vinteren vil variere etter dens egne fysiske forutsetninger. Svetting, heteslag eller dehydrasjon (væskemangel) er på sin side ikke stort bedre, ved bruk av for mye dekken. Dette kan også medføre vekttap og dårlige prestasjonsevner dersom det pågår en tid. Husk at hesten verken er et moteaccesoire, et leketøy eller et hattestativ. Det er en hest, og den oppfatter antakelig varme og kulde annerledes enn deg. Slikt sett er måling av hudtemperaturen en passelig faktor for å anslå hvorvidt den er godt nok påkledd eller ikke. Denne målingen vil naturlig nok fungere dårlig på en hest som ikke bruker dekken, da pelsen dekker huden i stor grad. Velger man å ikke bruke dekken må man i større grad se an faktorer som at hesten holder vekten og helsa i orden, samt er like treningsvillig og positiv som den pleier å være. Blir den lett stiv, er dekken antakelig å anbefale.

There's a jungle out there

Hvilke dekken skal du velge? I tillegg til tykkelse, vanntetthet, pusteegenskaper og materialets rivefaste kvalitet (ripstop/denier) burde du se an passformen nøye innen du velger et dekken. Det er ikke slik at alle sklir uproblematisk inn i et Bucas. Et optimalt tilpasset dekken skal gi hesten størst mulig bevegelsesfrihet i skuldrene, altså er det fordelaktig om det ”hviler på” området rundt halsen, og i forkant av manken. De myke, muskulerte områdene rundt halspartiet er sånn sett mer fleksible og tålelige enn bein og knokler, som fort blir utsatt for gnag. Dersom det er vanskelig å finne et dekken som passer skikkelig, kan det være lurt å gå til anskaffelse av en bogbeskytter i et glatt materiale – Hööks, blant annet, har en variant av denne - det vil forhindre gnag. I tillegg er et tyngre dekken (ull eller gammeldagse regndekken) mer ubehagelig å ha på seg enn et lettere. Flere dekken oppå hverandre er heller ingen stor fordel komfortmessig – mange av produsentene mener også at dette heller ikke bidrar til økt varme. Etter min mening er dette snarere avhengig av dekkenets egenskaper. Jo mer luft som skapes mellom lagene, jo mer varme genereres – trolig. Minst like viktig er det at dekkenet dekker de områdene som behøver det – halsen er viktig på hester som er barbert i området, og ikke minst bakparten må dekkes ordentlig, uten at dekkenet ”henger nedover halen” og blir ubehagelig - eller farlig - stort (mht. å sette seg fast i ting). Baksiden av lårene er et viktig, men ofte ignorert, område. Muskelen som ligger her er nødvendig for hestens bæringsevne, og burde beskyttes mot vær og vind om man har valgt å benytte dekken på resten av kroppen. Et dekken med en (størst mulig) haleflapp dekker den viktige baksiden av lårene – dekkenprodusentene Horseware og Masta har hittil vært blant de beste på dette. For å unngå at haleflappen ”flyr opp” og eksponerer hestens bakpart når den stiller seg med rumpa mot vinden, kan man sy på en liten strikk på innsiden av haleflappen som halen kan ”stappes gjennom” – dermed vil halen holde flappen på plass mot hesten.

Oppsummering?

Dekken eller ikke dekken er altså et valg basert på en kombinasjon av hestens individuelle egenskaper, og dine treningsplaner og mål. Faktorer som taler FOR dekken, kan være barbering (da er det etter min mening ”dekkenpåbud”!), sykdom/alderdom, lite kroppsfett, vane for å bruke dekken, stive muskler - eller ikke minst et ønske om at hesten IKKE skal få stive muskler eller bli tynn som følge av trening; dette er nok den mest vanlige årsaken til dekkenbruk også. Faktorer som kan tale MOT dekken, er blant annet utegangshest med mye pels – evt. også kroppsfett – som beveger seg mye på egenhånd, og derav trives best uten dekken, eller gnagsår som følge av dekkenbruk. Slanking av hest ved å unngå å bruke dekken på et individ som egentlig behøver det, er ikke å anbefale. Det kan medføre sykdommer og muskelstivhet. Som med alt annet rundt hestehold; gradvis tilvenning er en gyllen regel. Dvs. hester som ikke er vant til å stå ”nakne”, burde tilvennes med etter hvert mindre dekken dersom man ønsker at de med tiden skal kunne sette pels selv – og omvendt, selvfølgelig. En av hovedfordelene ved vinterpels er selve fellingen – selv om dette kan høres bakvendt ut for enhver som har pusset en røytende hest i vårsesongen. Pelsfellingen gjør at huden skiller ut et stoff som gjør at den får ”vanntette” egenskaper, og dermed klarer seg bedre i sommersesongen uten regndekken. Altså er ikke en ørliten mengde pels hos hester i trening og med dekken, å forakte. Det gir dem også ”noe å spille på” skulle man glemme å kle på dem en kjølig dag.