Det er imidlertid stor uvitenhet blant både leg og lærd om hestenes evne til å tilpasse seg de klimavariasjonene vi har i vårt land, og spesielt er det mange som tror at utegangshester fryser om vinteren. Mange har blitt anmeldt til dyrevernet av velmenende naboer som tror hestene fryser hvis de står uten dekken ute i kulden.

Ofte består det lokale dyrevernet av politisk valgte representanter med liten eller ingen faglig bakgrunn for utøvelse av skjønn i slike saker, og behovet for å spre informasjon er stort. Generell fokusering på et emne skaper større bevissthet. Hiltrud Strasser er en tysk veterinær som i dag anerkjennes i stadig større grad verden over. Hennes forskning på hestens høver og naturlige forutsetninger for selvheling av sykdom, er veileder for et stadig større antall hesteeiere verden over. Hennes teorier har vist seg å holde stikk fra Alaska i nord, til New Zealand i sør. Her kommer en gjennomgang av deler av hennes avsnitt om “Hestens termoregulering” fra boken “Et sunt og naturlig hesteliv”. Mot slutten kommer synspunkter fra en annen anerkjent veterinær og forsker på hestefysiologi, Per Michanek.

Strasser: Hos hesten består hudens “termostat” av fire hoveddeler.

a) Huden, som gjennom sin relative tykkelse virker som et isolerende lag. b) Hårlaget, som skiftes to ganger i året og er tilpasset sesongens basistemperatur. I tillegg kan hesten ved hjelp av små muskelfibrer festet til hårrøttene, reise opp, senke eller snu hårene i forskjellige retninger i hele eller deler av pelsen. På det viset endrer pelsen isoleringsevnen og varierer luftinnstrømmingen på hudoverflaten. Disse muskelfibrene må, som alle andre muskler, “mosjoneres” regelmessig for å kunne fungere som de skal. C) Arteriene i selve huden kan ved hjelp av muskelkraft trekke seg sammen eller utvide seg etter behov. Sammensnevring hindrer tap av kroppsvarme ettersom det reduserer mengden blod som blir transportert til den kalde hudoverflaten. Utvidelse tillater større mengder blod (fra muskelarbeid), å strømme i hudoverflaten for å bli nedkjølt og som deretter returneres til det indre av kroppen, hvor det blir brukt for å holde konstant kroppsvarme. d) Svettekjertlene starter sitt arbeid når luften alene ikke er nok for å kjøle ned blodet. Gjennom fordampning av svette oppstår ytterligere nedkjøling av huden og dermed blodårene som kan kvitte seg med sin overskuddsvarme. På det viset kan kroppsvarmen holdes konstant endatil når hestens muskler arbeider under varme klimaforhold. Hesten slutter å svette umiddelbart når den indre kroppsvarmen er korrekt. Den bør deretter tørke opp forholdsvis raskt for at ikke fortsatt fordamping skal senke kroppsvarmen under normalen (en tilstand som lett kan føre til at hesten blir forkjølet). For å unngå sIik underkjøling og lette en rask opptørking, vil en ofte kunne observere at en svett hest normalt vil søke et luftig sted,(hvis mulig i vind), og at den vender hårene i alle retninger. Dette viser seg som det spesielle mønsteret man kan se pelsen legger seg i, når hesten er gjennomsvett.

Husk at også svettekjertlene funksjonerer gjennom muskelarbeid.

Skjelving eller bevegelse kan utgjøre en annen måte å regulere kroppsvarmen på. Ikke en funksjon i huden, men igjen betinget av muskelarbeid. I sitt naturlige miljø, er det uvanlig at en hests kroppsvarme blir for lay. (Forkjølelse er et ukjent fenomen blant yule hester). Dette fordi hud og hår isolerer så effektivt. Dersom hesten blir nedkjølt kan den enten bevege seg, eller om den er lat eller sliten, bare stå der å skjelve, og det vil gi den samme varmeproduksjonen. Hesten har i naturen svært sjelden vanskeligheter med kulde. Den er omlag 20 ganger mindre følsom for kulde enn et menneske. Hestens problem er alltid å kvitte seg med den varmen som blir produsert gjennom det at den er i stadig bevegelse.

I vanlig oppstalling : Lufttemperaturen skifter plutselig.

Vanlig oppstalling og den vanlige praksisen med dekkenbruk og klipping, forårsaker en total rasering av hestens naturlige varmeregulerende mekanismer på mange måter. Noe som bevises av det at det faktisk finnes, og frekvensen av, “forkjølelser”, hos domestiserte og konvensjonelt oppstallete hester. For å få en mer helhetlig forståelse, la oss se nærmere på hvordan hestens naturlige varmeregulering påvirkes av var “omsorg”. Tre av de fire reguleringsmekanismene drives av muskulær aktivitet Hovedbetingelsen for at disse tre (hår, arterier og svettekjertler) skal virke optimalt er trening, som med alle muskler. Hester som holdes innelukket i staller eller i boks i større bygninger, lever i et miljø hvor temperaturen blir holdt tilnærmet konstant. Slike hester mangler i stor grad den stimulansen (temperaturvariasjonene), som skal sette i gang hestens egne varmeregulerende mekanismer. Disse hestene har verken behov for eller mulighet til å trimme muskulaturen som er ansvarlige for å reise eller senke hårIaget, utvide eller trekke sammen arterier I hudoverflaten, eller aktivere svettekjertlene. Ved vedvarende mangel på bruk vil rett og slett muskulaturen svinne hen (noe alle vet, som har hatt en gipset fot), til de ikke kan ivareta den funksjon de opprinnelig var tiltenkt å ha. Siden tre av fire reguleringsmekanismer er muskelavhengig, vil derfor tre av fire til en viss grad ikke fungere, og dermed øke risikoen for at hesten ikke evner svare på endringer når den blir utsatt for det. Et ekstremt eksempel kan være en hest som er oppstallet i en oppvarmet bygning og som rides to ganger i uken i en ridehall. Den blir så tatt ut på terrengritt en klar kald vinterdag. Hesten er n konfrontert med en temperaturendring på 20-30 grader Celsius (pluss eventuell vindavkjølingsfaktor). På grunn av “manglende trening” vil musklene som har ansvaret for å regulere kroppsvarmen ikke greie denne jobben. Derfor vil hestens indre temperatur synke for lavt. Den blir “avkjølt” og de temperaturavhengige kjemiske prosessene som pågår inne i hestens kropp vil ikke fungere som de skal. Dette kan eksempelvis forstyrre produksjon og sirkulasjon av hvite blodlegemer og antistoffer; lamme immunforsvaret , og bakterier og virus blir gitt en mulighet for å blomstre opp og angripe organismen. Resultatet kan bli sykdom eller infeksjon. Et annet scenario er føllet som fødes i en boks —stall, og som på grunn av dårlig vær ute blir holdt inne et par uker (kanskje endatil med et ullteppe påteipet som dekken). Denne lille “nykomlingen” mottar ingen følestimuli som kan lære huden å reagere på varme og kulde, termoregulatormekanismen kan ikke utvikle seg og kroppen kan ikke lære hvordan den kan holde seg varm eller kjøle seg ned. Resultatet blir at ethvert temperaturfall i miljøet kan føre til nedkjøling av føllet; de biologisk-kjemiske prosessene kan ikke fungere som de skal, immunsystemet kan ikke fungere som det skal og vil ikke kunne mobilisere motstandskraft. Føllet er med andre ord blitt gjort (av menneskelig omsorg) svært utsatt for å pådra seg “forkjølelser”, feber, betennelser, etc. For en uvitende, som følger tradisjonelle råd for oppstalling av føllhopper, vil konklusjonen ved eventuelle problemer fort bli, at føllet ikke skulle vært sluppet ut i det kjølige været så tidlig. Dog trengs ikke ekstreme ytre emperaturer (varme eller kulde), for at det skal oppstå farlig ubalanse i kroppsvarmen hos hester som er avskåret fra naturlig levemiljø.

Svett hest

Et annet problem med innelukkete lokaliteter blir en konfrontert med når en hest blir plassert i en stallboks varm og svett. På grunn av mangelen på luftsirkulasjon vil nedkjøling av hesten ta lenger tid og hesten vil svette lenger. Luften inne i stallen vil fort bli mettet av fuktighet og opptørking av hesten vil ta svært lang tid. Kanskje hesteeieren til og med stenger dører og vinduer for at hesten (som er skinnvåt av svette), ikke skal fryse. Hesten blir underkjølt og igjen er grunnlaget for sykdom eller infeksjon tilstede.

Dekken

Dekken og ulltepper er et termomareritt for hester. Som vi nå vet har hester et fullt oppegående system i hud og skinn, for å tilpasse seg enhver temperatur. Ved å bruke dekken gjør vi det svært vanskelig for hesten å reise hårlaget for å holde varmen. Dessuten hindrer det hesten i å utvikle vinterpels. En hest som er tilvent dekken, og får fjernet dekkenet for en ridetur på vinterstid, vil ikke være forberedt for dette og blir mer utsatt for nedkjøling. Dessuten vil en hest som beveger seg produsere så mye varme,at selv moderate bevegelser i en kald luftegård, kan med dekken på forårsake overoppheting. Hesten er helt avhengig av lufttilførsel mot kroppsoverflaten for å bli av med varme. Det er helt vanlig og normal praksis å legge på dekken på svette hester. Svetten som naturlig skulle tørket ut av tuft i bevegelse er fanget under et dekken. Mellomrommet mellom hårene blir fylt med varm damp fordi det ikke er nok lufttilførsel for å transportere dette vekk. Det tar lenger tid for hesten å få tørket seg ned med det resultat at hesten blir underkjølt. Dekkenbruk under transport er også et problem. Hesten må aktivt bruke muskler for å holde balansen på hengeren. Den produserer en masse muskelvarme. På samme tid er deler av bakbena langs halen hvor isjiasnervene går, blottlagt og utsatt for trekk. Vomma er også utsatt. Hesten har ikke fysiologiske forutsetninger for å varme opp deler av kroppen mens den kjøler ned andre. Det betyr at for å holde varm vomma (fordøyelsen må ikke gå i stå), og bakbena, så må også resten av hesten varmes opp. De områdene av hesten som er tildekket blir for varme, noe som igjen fører til at hesten svetter. (Svetten er synlig bare under dekkenet hvor det ikke fins luftsirkulasjon for å transportere den bort). Det igjen fører til at de kalde områdene blir enda kaldere, og så videre. Tildekking vil derfor effektivt sabotere hestens eget naturlige og svært effektive varmeregulerende system.

Barbering

Klipping og barbering vil også fjerne deler av hestens naturlige evne til å regulere kroppsvarme. Fjerning av hårlaget gjør det selvsagt umulig for hesten å skape det isolerende luftlaget som oppstår når den reiser hårene. Dette er spesielt problematisk når bare deler av hesten er klippet. Enten forblir de uklippede områdene for varme, eller de klippede blir for kalde. Igjen den samme situasjonen som tildekking under transport. Det er svært viktig for hestens helse å leve i et miljø som er naturlig for den, og ikke bli sabotert gjennom (velmenende) oppstalling, klipping eller tildekking. Mennesker er ikke kompetente til å bedømme, og burde derfor ikke blande seg opp i en hests varmeregulering.

Synspunkter fra Per Michanek, veterinær og forsker i Sverige

Stallen er bygd først og fremst for menneskene, og ikke for hesten. Hesten trenger store arealer å løpe på, friske beiter, og en flokk den kan gå sammen med. Og så trenger den frihet til å trekke sammen med flokken i le med når det blir uvær. Det er det beste livet for en hest. Slipper den i tillegg å være pakket inn i et unødvendig dekken, er livet som det skal være. Hestene kan nemlig selv regulere sin kroppstemperatur. Bekymringer for at hesten skal fryse, eller bli syk fordi stallen er kald eller litt trekkfull, eller om det blåser og regner ute er helt grunnløse. Bare under helt ekstreme forhold påvirkes hesten av trekk. Bare hvis den står oppbundet og ikke kan flytte seg vekk fra en konsentrert stråle kaldtuft, vil den få problemer.

Slike forhold hører til sjeldenhetene. Hestene står som regel oftest innpakket på en tradisjonell stall, i boks eller spilt, hvor de har mulighet for å legge seg ned om de vil komme seg unna trekk. Vanligvis vil en observere at hestene under slike forhold oppsøker kaldluften, og trykker mulen inn mot trekkildene for å puste inn denne friske luften. Hester elsker frisk luft, og vil helst ut hvor det finnes massevis av den. Stallene ble og blir bygget for menneskene. Hester samlet i en bygning blir lette å nå, stelle og fore. Avdelte rom med spilt eller bokser gjør at eieren kan få full kontroll over fôret som de enkelte dyr fikk, og som sørget for at alle kunne overlevd i perioder med lite for. Gjødselen ble droppet konsentrert og var lett å ta vare på og stallene fungerte også som varmekilde for menneskene i gammel tid.

I drøyt ti år har Per Michanek forsket på oppstalling av hest. Både sett fra menneskenes og fra hestens synsvinkel. Må1et var å komme fram til den beste oppstallingen for alle hesteeiere. Det skulle være både billig og bra. En skulle ikke være nødt til å være rik for å oppstalle og holde hest på beste vis.

Hva tåler hesten?

I samarbeid med diverse ingeniører og teknikere ble det prøvd ut forskjellige løsninger i bygninger. Alle gjeldende byggenormer skapte problemer som hesten hadde dårlige forutsetninger for å takle. Den var spesielt følsom for luftbårne partikler og gasser. Hesten var rett og slett ikke skapt for inneklima. Den hadde derimot store naturlige forutsetninger for å tåle trekk og kulde, vind og fuktighet. Den var skapt for uteliv. Hesten tåler betydelig mer enn det som er den vanlige oppfatning blant fagpersoner innen hestehold. Gjennom å plassere hesten i et klimakammer som regulerer og måler varme, transpirasjon og temperatur, har forskningen fått en hel del interessante opplysninger om hestens kuldefølsomhet.

En hest i normalt hold og vinterpels er komfortabel i temperaturer mellom — 27 og — 4 grader. En nyklippet hest er komfortabel mellom — 4 og +18 grader. Hvis disse grensene overskrides, oppleves temperaturene ikke lenger som behagelige av hesten, og hesten må kompensere med svetting ved overskridelse, og skjelving om temperaturen er lavere. Det er ytterst sjelden en hest trenger et dekken som hjelp for å regulere varmen. Ikke engang når den er syk. Dekken er snarere et hinder for hesten når det gjelder å oppnå en komfortabel temperatur. Dekken setter hestens medfødte termoregulering ut av spill, og gjør den mer følsom for temperaturendringer.

Det er faktisk bare en forutsetning som må være til stede, for at hesten skal være i stand til å tilpasse sin kroppstemperatur i vårt normale vinterkilma, og det er at den får nok mat av god kvalitet. Hestens naturlige metode for å tilpasse seg kulde er å kompensere med høyere stoffskifte og tykkere og lengre pels. Får den utvikle og beholde sin naturlige vinterpels, vil den alltid holde seg varm og god. Blir den derimot klippet, kan du gjøre den avhengig av dekken. Men også da bare om temperaturen synker under — 4, og hesten ikke har noe ly å gå inn under.