Close

Logo

Det er 486 brukere på siden. 22 brukere er logget inn. Tordag 18.12.2014 kl 10:23

BB: Norsk tentamen fra niende trinn!

Dette er en tentamens oppgave som jeg skreiv når jeg gikk i niende. Det var ikke med bilder der, men velger å sette inn noen kun for "spenningens" skyld.. 


Oppgave 4) Fra glede til redsel


Jeg har aldri vært så glad før som da jeg endelig skulle få reise å prøve en hest. En hest som kunne bli min egen. Jeg og mamma hadde lenge sittet å sett på hester på nettet helt til vi fant den nydelige kaldblodshoppa Ronja. Mamma ringte på henne og det ble avtalt prøveridning. Så glad som jeg var sa jeg ikke akkurat til det, for dette var noe jeg hadde ønsket meg kjempe lenge. 12. September. 2010 reiste jeg, mamma og mitt søskenbarn Camilla til Stange for å prøve Ronja. Når vi kom dit var jeg så glad at jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. 



Den nydelige hester stod på beitet så glad og fornøyd. Den nydelige hesten kunne bli min! Eieren til Ronja hentet henne og hun gjorde henne klar. Først rei hun Ronja litt rundt på banen og på jordet dems, før det endelig var min tur til å sitte opp. 


Jeg steg opp, fikset til stigbøylene og begynte rolig fram på ridebanen. Ronja hadde et herlig ganglag som man bare måtte like. Å se den kraftige, fine halsen bevege seg under deg og se et så stort dyr lyder dine kommandoer, det er en herlig følelse. Jeg satte meg litt opp igjen fra all dagdrømmingen om hvordan det kom til å bli om hun ble min, så strammet jeg inn tøylene og begynte å trave litt rundt. Jeg travet rundt i rundinger, rundt på sporet og bare kjente på hvordan det var. Så kommer en svensk dame som jobbet på gården inn på banen for å veilede meg litt, hun ber meg om å stramme tøylene og gå på den storvolte rundt henne. Jeg strammer inn og kommer inn på storvolten. Deretter ber hun meg om å fortsette travet og presse Ronja ordentlig inn på sirkelen rundt henne. Vi begynner å trave rundt og rundt, det går veldig bra helt til ..... 

Flink Ronja :)

BANG!! Hva skjedde? Jo, der lå jeg.. Ronja snublet og vi tok kråke og landet på bakken. Dette er noe av det skumleste jeg noengang har opplevd. Den digre hesten lå på beina mine og jeg hadde ikke sjans til å røre meg.

  • Karoline, ikke rør deg!

    Hører jeg mamma rope. Jeg ble bare liggende der. Hesten prøvde så godt den kunne å få seg opp, når hun først fikk seg opp klarte hun å tråkke meg på ryggen og i hodet. Jeg kjente av dette, men redselen var til stede. Hadde jeg blitt skadet? Jeg kjente ikke beina mine! Jeg kjente ingenting!

    Så fort Ronja fikk reist seg og de fikk Ronja litt bort fra meg så reiste jeg meg opp, skjelven og redd. Jeg skalv over hele kroppen! Mamma kom løpenes bort til meg og lurte på hvordan det gikk. Jeg fikk bare sagt at det går bra. Beinet mitt verket og jeg var igrunn ganske svimmel men allikevel satte jeg meg opp på hesten igjen og skrittet noen runder før jeg kjente jeg ble så svimmel at jeg trodde jeg skulle besvime. Derfor måtte jeg gå av igjen og legge meg ned på bakken en stund. Når svimmelheten var borte red jeg enda noen rundinger, men nå følte jeg ikke den samme kjemien som før det skjedde. Jeg har alltid vært litt forsiktig når det gjelder hobbyen min, ridning. Men det hadde endret seg, jeg hadde blitt tøffere, men hadde jeg sunket tilbake nå? Jeg vet riktig ikke helt hva som hadde skjedd. Jeg vet bare at jeg har hatt veldig flaks som ikke ødela meg mer ettersom jeg ikke hadde på meg sikkerhetsvest. Jeg fortsatte å skritte rundt på banen en stund til, deretter gikk vi tilbake, salte av Ronja og satte helle ut igjen på beitet. Jeg var skjelven enda og beinet mitt var så utrolig vondt. Når vi kom inn i bilen igjen fikk jeg dratt opp buksa og jeg fikk se at jeg hadde et kjempe stort blåmerke over hele låret og opp igjen til kneet. Jeg hadde mange kloremerker og mange små blåmerker over beina.

Her skjer det...

 Jeg sa til mamma at alt gikk bra og ingen fare med at jeg ble redd hester osv, men sånn var det ikke... Denne opplevelsen var et lite vendepunkt i livet for meg. Mange som synes det høres lite ut, men det å vite at du har hatt en hest på 600-700 kg på deg og ikke blitt mer skadet, det er utrolig. Jeg har hatt så flaks! Jeg som endelig hadde blitt tøffere med hester osv, ble nå nervøs for det igjen. Det endte opp med at jeg måtte gå på krykker noen dager, men blåmerket ble verre og verre for hver dag som gikk. Nå er blåmerket borte, men jeg kjenner enda smerten om noen slår meg der eller jeg kommer borti, etter 7 mnd så kjenner jeg enda hvor slaget var. Det å kunne vite at man faktisk kunne ha dødd om hesten hadde ligget lenger opp, det er en skummel tanke. Når jeg skulle prøve hesten jeg nå har kjøpt var jeg veldig usikker på om jeg egentlig kom til å tørre å ha en hest igjen, i det hele tatt å ri på en god stund. Det gikk jo bra, men heretter er det veldig vanskelig for meg å stole på dette store dyret igjen. Jeg vurderte å gi opp hobbyen min da jeg ble så skremt. Det er kjedelig at sånne ting skal skje og lage en så stor usikkerhet i tankene og følelsene dine. Jeg har blitt mye reddere etter denne opplevelsen, og tenker nå masse på hva som kan skje. Det ødelegger tankene mine, for jeg tenker på alt som kan skje, alt det farlige, alt jeg egentlig ikke trenger å tenke så mye på.. Det er det jeg tenker på! Det går rett inn i hodet på meg og da blir jeg utrolig redd. På en måte ødelegger det litt for mine ferdigheter når det gjelder å ri. Når man rir må man være tøff men samtidig forsiktig, og det må jeg bygge opp igjen. For om hesten kjenner du er redd, så blir den redd. Jeg må kunne føle meg sikker og prøve å tenke på det fine som skjer og ikke bare det farlige som kan skje da det psyker meg ut og gjør alt mye verre enn det er. Men jeg ser positivt på alt og jeg har trua på at det skal endre seg, jeg må bare ta meg nok sammen for at det skal gjøre det. Dette var et stort vendepunkt i livet mitt, fra å være så glad til å bli så redd. Det er vondt å ha «utrygg» følelse inne i seg når det er hest som har vært min hobby og livsstil i så mange år. Jeg har så lyst til å få det på plass igjen... 
Dette er å føle seg trygg, sånn kunne jeg aldri å turt noe mer..

0.0165
Du må logge inn for å like dette bloginnlegget!
0.0026
Du må være logget inn for å kommentere på hest.no

Kommentarer

  • Grethebella

    11:47 - 02.02.12
    For en bra historie. Levde meg helt inn i den jeg :)
    Du må logge inn for å like denne kommentaren!
    0.0026
0.0063

  • R-Bellboy95

    Vært lite aktivitet fra denne fronten i høst. Skal prøve å få ut et innlegg snart. Jeg skal komme sterkere tilbake i 2015.

  • domino

    Vert å ridd en ny hest idag! Gikk supert!<3

  • FarmenSita

    Rønking av høver i dag! Super nervøs :(

  • StallDotcom

    Ny blogg ute, en bb fra føll til 2 år m godkjent mønstringsløp!

  • Trav-jenta

    Negativ til behandling og utstyr innen travsporten, ta en titt på det nyeste innlegget mitt da vel! :D

  • cartonnier

    Miss B. skal utredes med rtg. og scanning :/ Håber hun blir frisk igjen <3

  • annamyklin

    Iiiiih, ny header og forside fra Maren(MarenTinna) :') Blogglysten er på topp, og vi er tilbake!

  • Stormgutten

    I morgen reiser vi med Rognfaks til Bjerke, håper det går like bra som de 3 siste startene som har vært 1 plass til Rognfaks, ønsk oss lykke til! :D

  • BLevi

    https://www.facebook.com/pages/BLevi-p%C3%A5-hestno/181768221895836

  • bollemalin

    Gratulerer med dagen, Arnie <3

  • GKR

    Et år har gått siden jeg tok farvel med verdens beste Mai. Stort savn <3

  • ABY

    Er på skoletur i noen dager, stille ifra min side da :)

  • Carolinee

    Elano er hjemme igjen fra beite, og vi er igang med treningen igjen!

  • sergeant pepper

    Bloggen om den flotte hingsten Singspiel er ute! :)

  • ojinta

    Blir vintersko over helga, endelig! :)

  • Sanne&Goddess

    Har ikke oppdatert sin status enda..

  • Friprins

    Har ikke oppdatert sin status enda..

  • TheaR

    Har ikke oppdatert sin status enda..

  • miahest

    Har ikke oppdatert sin status enda..

  • mari84

    Har ikke oppdatert sin status enda..

0.0552

0.0466

0.0101
i 0.0366
a 0.1350