Rondane nasjonalpark ligger kun et seinkast fra Sulseter. De har drevet rideleir her helt siden 1972, og har flere tusen glade og fornøyde gjester som har opplevd Peer Gynts rike fra hesteryggen. I sommer har de over 60 hester som passer enhver rideferdighet; dølehester, varmblodshester, ponnier og fjording. Store og små, raske og trege.

Det er Morten og Kari Sandbakken som sammen med datteren Marianne driver Sulseter rideleir, trivelige folk som har lang og bred erfaring med hest. Her skal alle føle at de blir ivaretatt på best mulig måte, uansett rideferdigheter.

Ukestur i Rondane er en av tilbudene Sulseter Rideleir har om sommeren. I tillegg har de rideleir, villmarksturer, weekendturer og kvegdrift samt hotellridning på to hoteller, Rondablikk og Wadahl.

Rondaneturen starter søndag kveld, og avsluttes fredag, og inneholder det meste en kan ønske seg av forskjellig terreng, tempo, overnatting og aktiviteter. Søndag kveld er det oppstartmøte der alle får fortelle om sine rideferdigheter, og ønsker om hest. Hester blir så delt ut så langt det lar seg gjøre etter enhvers ferdighet og ønske.

Gymkhana er et tilbud til alle på leir og tur mandag kveld, artig kveldsmoro!

Jeg møter opp ved stallen mandag morgen, og er så heldig å få ta med min egen hest, i likhet med et par andre. Spente ansikter går for å møte sin følgesvenn for en uke, og snart er alle god i gang med pussing og stell av sine hester, etter god veiledning av guide Bengt og Kjersti der det trengs. Gruppen teller 19 personer totalt, og det er både erfarne og mindre erfarne ryttere med.

Mandag blir brukt til en dagstur rundt Sulseter, slik at alle kan få bli litt kjent med hesten og salen. Alle hestene er salet med westernsaler hvis ingen ønsker noe annet. Turen denne dagen går på stier, over fjell og på grusvei, slik at de som vil får seg en frisk galopp, mens andre foretrekker litt roligere tempo. Etter en god times rast i solen er det tilbake i salen, før vi entrer Sulseter igjen etter seks timer.

Tirsdag er det klart for å begi seg innover i fjellet. Målet er en gammel seter som ligger ved foten av Rondane. Flere i gruppen har nok litt stivere ganglag i dag, men smilene er like brede og motet er på topp. Hestene blir igjen salet med westernsaler, og alle har med salvesker med niste og ekstra klær. Resten av bagasjen blir kjørt etter med bil.

Så er vi på vei igjen, over Krøkla som ligger på 1100 meter over havet. Værgudene krangler litt med oss i dag, det regner, og utsikten er dårlig. Terrenget er variert, her er grusvei, bratte stier, lange mosegrodde vidder og gresskledde sletter. Halvveis gjerder vi inn hestene og tar en lang rast. Det er nok godt for noen og enhver å få strekt på stive lemmer og få litt varmt i kroppen.

Så bærer det videre til Øya seter. Her venter Morten med nydelig rømmegrøt, varme på peisen og kruttsterk kaffe. Det går ikke lenge før regn og ømme kroppsdeler er glemt, og vi sitter sammenrullet og prater om dagens opplevelser, og turen videre.

Øya seter

Onsdag morgen blir det en litt annen vri, og vi får velge om vi vil ta turen opp i nasjonalparken mot Eldålampen, eller en litt kortere tur gjennom setergrender og nedenfor skoggrensa. Siden været ikke er av de beste er det enstemmig at vi holder oss litt i ly, og tar turen om setergrender og skoger.

Langs ei stille elv, og i ly fra vær og vind er det ganske så behagelig å være turrytter. På gruseveier deler gruppa seg slik at de som vil får litt friskere tempo, før vi stopper og spiser niste. Og jammen titter sola fram, og resten av etappen mot Rondablikk Høyfjellshotell går som en lek. Her er det topp komfort i sikte - hvem sier nei til en svømmetur og badstue før vi inntar spisesalen og går løs på en bungnende bufeet?

Jeg har hørt mye om torsdagsturen, som går langt inn i Rondane og er ukens lengste. Vi starter tidlig, og rir først om den store Furusjøen, før vi starter stigningen mot Mysusæter. Starten av turen går på brede grus og gressveier, og det er en munter gjeng som tar første pause ved en idyllisk setergrend mens hestene får en velfortjent pause i innhenging. Så fortsetter vi, oppover går det i variert tempo. Snart har vi selve Rondaslottet midt i mot, og elva Ula durer forbi stien på høyre side.

Ord kan ikke beskrive naturopplevelsen vi får fra hesteryggen. Det blir stille i en ellers munter gruppe, og alle sitter og nyter turen oppover, og stirrer på det storslåtte landskapet. Ville fosser, mektige steinformasjoner og dype juv laget av elva Ula. På toppen har vi fjellene i Rondane midt i mot, med selve Rondaslottet som midtpunkt, før vi igjen svinger over myrer og landskapet flater seg ut.

Over den lange myra oppfordrer Bengt til litt akrobatikk på hesteryggen, med tøy, bøy og andre morsomme øvelser. Det er nok godt for både kropp og sjel å få en god latter, å få strekt på ben og armer.

Videre går turen ned i den lune Glitterdalen, langs en fin sti og videre ned mot Furusjøen igjen. Vi tar dagens andre matpause her i skogholtet før vi tar fatt på siste etappe mot Rondablikk igjen. På denne siden av Furusjøen er det også en sandstrand, som mange i gruppa har sett fram til. Her får vi nemlig lov å galoppere i vannet! Hester og rytter lar seg ikke be to ganger, og snart er det sprutende vann, prustende hester og store smil overalt.

Størst av alle smiler nok Ronja Håkenstad (11) på sin egen Welshponni Big Mac. Sammen med far Reidar (47), mor Mona (41) og søster Inger Lise (19) er hun med på notene. De har i tillegg til å ha med Big Mac to av sine hester på Sulseter denne sommeren, og bruker selvfølgelig sine hester selv denne uka. Til daglig driver de stall Lerud ved Raufoss med utleiestall og oppdrett av Welshponni og dølehest.

Og nå har de også valgt ferie med hest.

- Jeg og Mona var på Rondanetur for seks år siden, og har gode minner fra den. Vi har i tillegg lånt bort hester til Sulseter i noen år, og har bare godord å si om stedet, sier Reidar.

- Så selv om vi driver med hest i hverdagen blir det noe annet dette her. Det er bare kos og tur, ikke noe arbeid, sier Mona.

- Hestene trives her oppe også, og kommer hjem blanke, fine og smidige etter en sommer på fjellet, legger hun til.

Veien til Rondablikk går unna, hele gruppa er med på en rolig galopp, og kan snart sale av ved hotellet. Vi har vært ute i nesten 9 timer, og aldri har vel en middag smakt så godt. Gruppa samles en siste gang i festsalen på Rondablikk. Noen spiller kort, andre sitter og prater, litt vemodig er det at dette er siste kveld vi er samlet. Selv om det polske orkesteret gjør sitt beste for å lokke oss på dansegulvet, gjør nok dagens tur sitt til at musklene ikke er helt enig i en svingom.

Turen fredag går fra Rondablikk og over Sukkertoppen. Her er utsikten enorm, med Furusjøen i front skimter vi hele Rondane bakenfor. Det er bratt opp, og bratt ned! Men hestene får oss stødig og sikkert ned, og vi fortsetter turen i mindre krevende terreng. Også i dag har vi to matpauser, og med sola tittende frem mens vi hviler i myk mose er det ingen innvendinger mot det! Dagen avsluttes med en frisk galopp før vi når Sulseter igjen på ettermiddagen. En siste gang samles vi i matsalen - og det er tid for å si adjø til to og firbeinte venner.

Jeg blir sittende å prate litt med Sigrid og Kjersti Burås, mor og datter fra Gjøvik. De har i år hatt sin første hesteferie sammen, etter et noe spontant utsagn fra Sigrid (49) i fjor høst.

- Jeg sa til Kjersti litt på tull at vi kunne ta en slik tur sammen, men at jeg kanskje burde ri litt først. Dagen etter var jeg påmeldt på ridekurs, og før jul bestilte vi denne turen sammen. Litt nervøs var jeg nok når jeg ankom stallen mandag morgen, ler Sigrid.

- Vi valgte denne turen fordi det virket som det passet nivået og ønskene for oss begge, jeg ønsker nok litt mer fart og spenning enn mamma, smiler Kjersti.(14).

- Men turen gikk over all forventning, og jeg har til og med galoppert. Turlederne er veldig flinke til å få alle til å føle seg trygge, så jeg kan ikke få rost dem nok, legger hun til.

Det blir nok ikke siste gang disse to reiser på rideferie i lag - og ikke utenkelig at det blir Sulseter igjen.

Kjersti og Sigrid Burås med kaldblodsen Kviknar

Jeg vil rette stor takk til Sulseter Rideleir som tok imot meg som skribent på denne turen. Både jeg og Dala Knut har kost oss, det har vært en uforglemmelig tur. En stor takk til guidene Bengt Persson og Kjersti Skurdal som får alle i gruppa til å føle seg veldig godt ivaretatt. Og selvfølgelig takk til hele gruppa som velvillig har stilt opp til fotografering, og gjort sitt til at uken ble en sosial suksess med mye latter og artige kommentarer!

Å lære seg dressurprogram

Copyright, eller opphavsrett

Turbokommentatoren

Les mer

31 kommentarer

Halvparade, en by i Russland?

Brukskjøring med shettis

På hoppeutstilling med ponnier