Etter å ha undersøkt diverse rancher på internett falt valget på Lazy M Ranch som ligger i den Canadiske provinsen Alberta. Grunnen til at vi valgte Lazy M var at de kunne tilby først en uke på Ranchen med et ”horsemanship” seminar før man tilbrakte den siste uken i en ”Base Camp” oppe i Rocky Mountains. Provinsen Alberta grenser til Montana (USA) i sør og British Colombia i vest. Fjellkjeden Rocky Mountains deler de to Canadiske provinsene. Spenningen var derfor stor da vi satte oss på flyet tirsdag kveld. Det ble to overnattinger i London først før vi kunne sett nesen vestover mot Calgary hvor vi skulle tilbringe 3 netter til, for å snu døgnet. Vi ville ikke risikere å være trøtt den første uka på ranchen da tidsforskjellen er 8 timer mellom Norge og Alberta.

Egentlig visste vi ikke så mye om Calgary og Alberta bortsett fra at det hadde vært et OL der og at de hadde en fjellkjede som vi visste var berømt for sine flotte fjell formasjoner. At vi kom til en provins hvor Cowboy og Western kulturen var så dominerende var vi ikke klar over. Overalt i gatene vandret cowboyer og indianere fredelig rundt. Hele byen så ut til å ta alt med ro. Ingen løp til jobben, ingen drev med hærverk, alt fløt harmonisk avsted. Calgary ligger på en slette ved foten av ”The Rockies” og det var et stort og åpent landskap hvor veiene enten gikk øst, vest, sør eller nord.

Leif og Øystein

Vi hadde sett for oss at vi kanskje måtte lete litt for å finne en westernsjappe som hadde litt utstyr som vi hadde lyst å bruke under oppholdet. Men vi fant fort ut at Calgary Stampede er en av de største rodeoene som blir arrangert og at western og hestebutikker var det mange av, nesten flere enn matbutikker. Dessverre ble den rodeoen arrangert den helgen vi var på Ranchen, men senere fikk vi gått på en mindre lokal rodeo som ble arrangert i nærheten av ranchen vi var på. Etter tre dager ble vi hentet av en stor Van og kjørt til ranchen. Stemningen var på topp. Etter å ha fått et helt hus for oss selv til innkvartering gikk vi ut for å se om vi så noe til hestene.

Jentene og vi andre ble positivt overrasket da vi fikk tilbud om å ri en tur barbak i bare badebukse og T-skjorte opp elva. Vi skjønte fort hvorfor badebukse var det smarteste antrekket. For plutselig rundt en sving trodde jeg at Melanie (12) hadde falt av hesten da jeg kun kunne skimte overkroppen hennes. Men nei da, her var det ganske dype kulper som rakk langt opp og noen ganger over manken til hestene. Det var ikke til å unngå at man ble våt. Men dette var bare moro, og noen dager senere da alle var blitt bedre kjent tok Hanna og Anine og dro Marcy (21) (Wrangler / guiden vår) av hesten slik at hun falt i elva. Men hun visste råd, dagen etter ga hun Anine en annen hest. Hun visste kom til å rulle seg i elva når anledningen bød seg, så da var det hevnet til muntre smil og latter. Det var nok veldig hyggelig for Marcy å ha nesten noen jevnaldrene jenter på besøk, da de besøkende stort sett er av litt eldre årgang.

Leif lærte litt om hvordan man trimmer høver

Den første uka med seminar var veldig interessant for oss som ikke var så godt trent i bakkearbeid med hesten. Selv for de eldste jentene som hadde 8-9 års erfaring var det mye nytt å lære. De yngste fikk ri litt mer turer enn oss andre da de ikke alltid hadde nok tålmodighet til å følge med på alt. Engelsken fikk også en skikkelig oppgradering. Det å lære grunnleggende ”hestespråk”, ”join up” i ”round pen” (en rundbane) som de kaller det der borte var nyttige erfaringer å ta med seg videre. Vi fikk også lære hvordan man fikk en hest til å gå frivillig inn i en hestehenger samt å trimme høvene på hesten. Hestene til Lazy M gikk uskodd for 3 året på rad og ble brukt timevis hver dag uten at det var noe stort problem.

En dag sa Lane, vår hestetrener med mer enn 50 års erfaring at jeg skulle få prøve meg på ”Boom”, en treårig Standardbred som ikke var blitt ridd før, og at jeg skulle sette meg på ham mens jeg var alene i ”roundpen”. Jeg kjente at adrenalinet hevet seg noen hakk, men stolte på Lane som kom til å stå på utsiden. ”Boom” var en rolig og grei hest som ikke så til å ha noen skvetne tendenser, og jeg hoppet opp og ned rundt ham noen ganger og tok på ham over alt og det virket som om han godtok alt jeg gjorde.

Boom får rytter på ryggen for første gang

Jeg snudde en stor bøtte opp ned og dirigerte ham tett opp til meg med hjelp av en kort pisk og kun grime, og hoppet veldig skeptisk opp på ham, jeg turte ikke å sette meg rett opp med en gang men lå over ryggen hans i tilfelle han ville prøve å bukke meg av. Selv da han trødde på bøtta så den skvatt rundt, tenkte jeg at nå skjer det. Men det så ikke ut som om noe skulle skremme denne karen, og etter hvert satte jeg meg mer opp og red han rundt i ring noen ganger. Litt skeptisk skjønte jeg at han var, men etter en stund gled jeg av og var veldig fornøyd med at jeg hadde turt dette. Men hestene hadde tydeligvis fått en god grunntrening fra bakken av Lane.

Lane har en hest, Stubby, som han kan ri helt uten noen synlige ting. Ikke tøyler, hodelag eller noen. Og vi fikk en demo en dag vi var oppe og hentet inn hestene. Vent et øyeblikk sa han, og han hoppet opp på Stubby. Han galoppert rundt i storvolter stoppet opp, tok vendinger, og galopperte videre, alt kun ved hjelp av sjenkler mens han hadde et grep i manen. Leif og jeg bare ristet på hode i beundring over at det gikk an.

Lane forklarte oss hvordan man blir leder i flokken

En ting som vi lærte under oppholdet og som ble nevnt om og om igjen, var at vi skulle glemme hodet til hesten og ikke henvende oss mot det. Lane stresset oss mye på dette, “forget about the head, talk to the flank”. Hans filosofi var at vi hele tiden skulle ha bakparten til hesten i tankene, kontrollerer vi den kontrollerte vi hele hesten. Samt å bruke et kroppsspråk som hesten forstod, for eksempel ikke gå rett mot hesten med høyt hevet hode i en utfordrene stilling. Men i stedet invitere hesten mot oss, noe om vi fikk prøve og se at det virket. Her fikk virkelig jentene oppleve nye erfaringer med hest som var nyttige å ta med seg videre. Alle fikk nemlig god tid sammen med Lane i roundpenen og selv se og erfare hvordan hesten fulgte etter dem som en leder.

Den ene dagen ble satt av til lek fra hesteryggen. Vi skulle ha to lag og fange så mange kjegler som mulig fra bakken uten å være nær bakken. Så tålmodige og veldresserte hester hadde jeg ikke vært borti før, det var utrolig hva de fant seg i. Når alle kjeglene var plukket opp, fant noen av jentene ut at de kanskje vant hvis de tok opp noen bildekk også som var blitt brukt til å holde kjeglene på bakken. Etter et x antall bildekk stod noen svære tønner for tur. Som om ikke det var nok, Hanna plukket opp en plasttønne og la det på tvers over salen og galoppert over banen mens begge hendene prøvde å holde den tunge tønna på plass. Lane måtte bare gi seg over av beundring over sine egne hester mens han kommenterte at ”this was the most crazy gang” han noensinne hadde hatt på Ranchen.

På rideturene i området rundt Ranchen var det mange store sletter hvor vi kunne få galoppere fritt ut for å øve oss. Vi fikk også opplæring i å stoppe en hest som ”tar av” og prøver å løpe ut, uten at rytteren får stoppet den. Med å dra kun i en tøyle (indirect rein) var det en betryggelse å kunne stoppe en hest som tilsynelatende ikke ville stoppe. Så alle ble veldig trygge på hesten/hestene som de red. De brukte ”full cheek snaffle bite” så det var ikke mulig å kunne skade hesten ved å dra bittet gjennom munnen.

Det var en fryd for jentene å galoppere over svære sletter med cowboyhatten hengene bak på ryggen og med løst hår som blafret i vinden samtidig som solen var på vei ned og lagde en rød glød på den vakre himmelen. For ett eventyr!

Hanna i full galopp!

Så for den siste uka ble ni hester lastet opp på hengeren, før vi satte nesa vestover mot Rockie Mountains der vi skulle tilbringe de neste dagene i ”Base Camp”. Derfra skulle vi ri på lange turer de neste dagene. Teltene vi bodde i hadde ovn, senger og treplater på bakken. Førsteklasses telt! Her fikk vi oppleve vill og vakker natur med dyr som vi så hver dag. Hjort, antilope, elg og ville hester som hadde holdt til der i over 100 år. Ville hester hadde vi aldri sett før og det var et stort syn. Vi red i tett skog, åpent terreng og over store sletter med småkupert terreng hvor hestene fikk løpe mye. Og det var virkelig ett at de store høydepunktene.

Det ble også tid til litt peiskos på kveldene

Hestene var svært stødige på beina både opp og ned i terrenget. Vi hadde aldri galoppert i nedoverbakke før, det var bare rett og slett imponerende. En dag hadde vi den tyske kokken vår Natascha, som hadde giftet seg i Canada, med som guide. Dette var en humørfylt og artig jente. Etter å ha ridd en lang stund, stoppet hun ved et skogholt og kikket mystisk inn i skogen før hun skrek ut ”Cougar". Det er et Pumalignende kattedyr som lever oppe i Rockie Mountains. Alle satte i full galopp i en vifteform over en stor slette, og etter å ha blitt samlet igjen ved enden holdt de andre på å falle av hesten i latter da de skjønte at det bare var en spøk. Det var jo flere av oss som skjønte det med en gang, men jentene visste ikke hva en Cougar var. At de skulle sette opp farten var imidlertid noe de forstod.

Det gikk så gjørmen sprutet, her må fjeset tørkes.

Mellom ridningen ble det også tid til noen matstopp.

Lane ville en dag sjekke hvor grensen vår gikk, når det gjaldt hva vi ville være med på. Denne turen viste seg å bli noe av det ”værste” jeg hadde vært med på. Dagen i forveien syntes jentene at det ble litt mye skritting på en lang barbak tur vi hadde med en annen guide. Denne turen bestod omtrent bare av galopp og trav gjennom terrenget på en måte som ingen av oss hadde vært med på noen gang. Han ble meget overrasket da han ikke hørte noen klager fra jentene bakover i rekka. Og det var helt tydelig at Lane satte stor pris at han kunne ri så fort med oss da det ikke var så ofte han kunne ha gleden av det. Han gliste og lo, og koste seg stort. Farten gikk hurtig gjennom tett skog, åpne enger, ned bakker, og over svære elver, noe som endte med blått øye for en av jentene etter hun ikke dukket raskt nok.

Avslutningen var perfekt. Vi kom til en lang, lang slette og vi satte i en galopp alle sammen. Etter som hestene kom opp på siden av hverandre økte vi farten, ingen ville komme sist. Vi så på Lane som hadde latt tøylene hvile på hornet på salen og fortsatte galoppen med hendene rett ut til siden i fri flukt som en fugl mens vi ”fløy” over sletta, de fleste andre fulgte hans eksempel også. Lille Melanie (12) gjorde det samme. Hun hadde ikke horn på sin sal, så hun hadde holdt tøylene i munnen fant vi ut etterpå. Etter at vi hadde stoppet hestene rolig, måtte bare alle erkjenne at dette var en topp avslutning på en fantastisk rideferie.

Hele gjengen ute i naturen

Å lære seg dressurprogram

Copyright, eller opphavsrett

Turbokommentatoren

Les mer

31 kommentarer

Halvparade, en by i Russland?

Brukskjøring med shettis

På hoppeutstilling med ponnier