Fra gris til travhest
Gården Moe i Gjerstad ser ut som en helt vanlig gård. Hestene på gården ser ut som helt vanlige hester. Men det er bare til du begynner å gå dem etter i sømmene. På denne gården har mange elitehester sett dagens lys, og flere av dem både har gjort og gjør det stort på travbanen.
- Jeg har ikke drevet med hest så lenge, i utgangspunktet var det gris og jordbær vi levde av på gården, forteller Tor Martin Moe.
Startet med arabere
Da han passerte 70 fikk han beskjed av døtrene om å trappe ned gårdsdriften, så i 2009 forsvant både grisene og jordbærene. Nå er det kun hest igjen på gården, og til å hjelpe seg har han en ansatt og en lærling. Fordelt på to staller står det nå 15 hester, både unge og gamle. Noen i trening og noen i avl. De aller fleste er kaldblodstravere, men slik var det ikke da Moe begynte med hest.
- Det startet med at datteren min fikk en nordlandshest på fôr fra Dyreparken. Videre kjøpte vi en New Forest som vi reiste på utstilling med. Da blei far også interessert, og jeg fikk øynene opp for både avl og fullblodsarabere. Vi kjøpte flere arabere som vi avlet på, og brukte til galoppløp på Øvrevoll. I fire år satt jeg dessuten som leder av Araberhestforeningen, forteller han.
I 1980 brant stallen, og de tre avlshoppene omkom. Moe kjøpte tilbake noen av avkommene han hadde solgt, men det var noe som ikke stemte.
- Jeg fikk en sperre. Tidligere var jeg blitt mobbet en del, som bonde burde jeg jo holde på med travere og ikke arabere. Så jeg bestemte meg for å prøve trav, og kjøpte en kaldblodsåring, sier han.
Lund Blessa
Moe hadde på det tidspunktet ikke greie på trav, og da han kom til selgeren fikk han valget mellom å kjøpe en hoppe eller hingst.
- Ettersom det var avl jeg var interessert i, valgte jeg hoppa. Som toåring ble hun satt i trening hos Roger Walmann, på Ulf Thoresens sin stall. Lund Blessa, som hun het, viste ingen store takter. Så etter litt under et år tok jeg henne hjem igjen, sier Moe.
Han visste ikke stort om travtrening, men begynte likevel å trene henne selv. Noe må han ha gjort riktig, for hun vant sine to første løp. Videre vant hun 3-års Stjernen foran vinneren av kriteriet, noe som ga henne forsiden av Trav- og Galoppnytt. Og Lund Blessa fortsatte å imponere, hun tok med seg H.M. Kongens pokal i sitt første løp som 4-åring.
- Det løpet husker jeg godt. Det gikk i januar, og det var veldig kaldt. Minus 20 grader. Vi trodde kanskje løpet ville bli avlyst, men det blei det ikke. Hestehengeren vi hadde da var nokså luftig og skranglete, så vi pakket henne inn i dekken. Men i frykt for at hun skulle fryse, klippet kona mi til noen sauefeller som vi la rundt bringa og under magen. De har vi beholdt som et minne, smiler han.
Yngre hester avler best
Men som tidligere nevnt er det avlen som opptar Moe mest. Etter en knallsesong ble derfor Lund Blessa bedekket som 5-åring, men hun tok seg ikke første året. Derfor tok det ytterligere to år før hun hadde føll ved fot.
- Både praksis og litteraturen viser at hester som har gått lenge på banen ikke avler like bra avkom. Hvorfor er det ingen som vet. Ved å ta hoppene tidlig ut i avl får man dessuten kortere generasjonsintervaller, og kan raskere gå videre i avlen. En annen ting som ofte gjentar seg, er at de første avkommene til en hest gjerne er de beste, forteller Moe.
Det viste seg å stemme i dette tilfellet. Lund Blessas førstefødte skulle også bli en stjerne, hun hadde i alle fall et stort talent på banen.
- Moe Vilja satte Norgesrekord som 2-åring, men så ble eieren litt for ivrig. Jeg hadde ikke lært nok til å ta vare på et talent, og kjørte henne for hardt for tidlig. Det ga beinproblemer. Likevel kjørte hun inn nærmere 500 000 kroner som 3- og 4-åring, før hun ble bedekket som fireåring med Elding, sier han.
Stjernehestene
Resultatet av den bedekkingen skulle vise seg å bli den største suksessen han hadde hatt noen gang. Den svarte hingsten ved navn Moe Odin hadde et talent og et hode av de sjeldne. Moe har selv stått for treningen av hesten som nå har løpt inn over ti millioner kroner. I tillegg gjør han det svært godt som avlshingst.
- Jeg har nå lært mye om trening av travere, og funnet et opplegg som fungerer. Jeg er litt kry over at jeg har fått frem flere unge talenter som har markert seg over tid. De aller fleste ungheststjernene ser man lite til etter en sesong eller to, sier han.
På stallen med løpshester står også Moe Brage, sønnen til Moe Odin. Den ni år gamle hingsten har løpt inn nærmere seks millioner kroner, og ser ikke ut til å ville gi seg ennå. Det er imidlertid bare noen av løpsstjernene som har vært innom Moe.
- Jeg har også hatt noen varmblodshester. Broren min og jeg kjøpte en hoppe fra Sverige som hadde vunnet Kriteriet. Hun fikk en del bra avkom. Alphons M ble nummer to i Kriteriet her hjemme, før vi solgte han som avlshingst til Tyskland. Datra til Personia, Sekinazaa M, fikk også et bra avkom. Shesad M ble nummer to i Derby og var en ekstremt god hest. Dessverre hadde han dårlig beinstilling framme, og vi prøvde å operere han en gang. Men det bedret seg ikke, og han måtte til slutt avlives, forteller han.
Legger stor vekt på morslinjen
Men selv om millionene til tider ruller inn for løpshestene, er han fortsatt opptatt av å avle frem nye stjerner for fremtiden. Lund Blessa gikk som avlshoppe på gården frem til hun døde, og Moe Vilja bærer nå på sitt siste føll i en alder av 20 år. Hun har selskap av helsøstra til Odin, Moe Sigyn som også er drektig.
- I avlen er to pluss to aldri fire. Selv om det etter genene skal bli en god hest, er det langt ifra sikkert at det blir det. Når jeg skal velge hingst til hoppene mine, ser jeg at det er noen linjer som går bedre mot hverandre enn andre. Jeg legger også stor vekt på morslinjene, de betyr vel så mye som hingstene, sier han.
Men noen storproduksjon av føll vil det aldri bli på Moe.
- Jeg har stort sett holdt meg til to avlshopper, og har ingen planer om store utvidelser. Men jeg har tre unghester gående sammen med avlshoppene mine nå som jeg vurderer å sette inn i avlen dersom de viser gode takter på banen, avslutter han.
