Tar med jobben på stevne
Det hele begynte med at Veronika fikk øynene opp for noen shetlandsponnier i Son. Etter tre måneder hadde hun sin egen kategori 1 ponni.
- Tanken var å ha en kosehest. Hun skulle ikke starte med den, for jeg nektet å bli en sånn pappa som måtte kjøre henne rundt på stevner hver eneste helg. Men etter to måneder startet hun et D-stevne. Vi kjøpte henger, og siden har det bare ballet på seg, forteller Egil Gylthe.
Nå har 14 år gamle Veronika to ponnier og tre hester stående på Drøbak Ridesenter. Hun trener jevnlig for Nina Braathen, og i helgene kjører pappa henne rundt på stevner med lastebilen de har kjøpt. Den kan de også bo i.
Stiller strenge krav
Veien opp mot nivået Veronika er på nå har imidlertid ikke gått uten problemer. Etter at hun hadde ridd i seks måneder, hadde hun fått større ambisjoner og en ny ponni. Men her møtte hun mye motgang.
- Veronika ble eliminert 18 stevner på rad. Vi forstod at nå måtte vi enten bare slutte med dette eller begynne å gjøre ting riktig. Derfor kjøpte vi en ponni av Stein Endresen, og stallet den opp hos Nina Braathen. Dermed kunne vi få satt både trening og ridning litt mer i system, forteller han.
Men det hjelper ikke å kjøpe en god ponni og tro at man skal vinne alt.
- Det hjelper selvfølgelig med en god ponni, men man må kunne ri den. Veronika er veldig ivrig og trener mye, hun rir alle fire hestene selv hver dag. I tillegg er hun lydhør for instruksjon, sier Egil.
Og hun må hele tiden forholde seg til et ultimatum: Går karakterene ned selges hestene.
- Dette har ikke vært noe problem. Veronika jobber hardt med skolen, så karakterene har faktisk gått opp, sier han.
Bratt læringskurve
Etter at hun fikk ponnien Miss Aaron, har også resultatene gått oppover. I år ble Veronika tatt ut til å ri nordisk mesterskap for ponnier. Denne sesongen har hun dessuten begynt å konkurrere med hest, og vant en klasse under Norway Grand Prix i amatørenes storetur. Stevnehelger har blitt en rutine for far og datter.
- I løpet av disse årene er det kun et stevne jeg ikke har vært med henne på. Jeg har lært veldig mye på kort tid, spesielt det å håndtere hesten i forbindelse med transport. Jeg var livredd i begynnelsen! Nå har jeg skjønt at man må være rolig og bestemt, smiler han.
Han synes de har blitt godt tatt imot blant de andre ponnirytterne og foreldrene.
- Vi har fått mange gode venner i miljøet. Det er for tiden et veldig trivelig miljø blant ponniryttere, hvor folk er hyggelige med hverandre. Her er det viktig at vi foreldre går foran som et godt eksempel, ellers tar barna fort etter, sier Egil.
Ingen familietur
Det har blitt flere turer til utlandet i løpet av sesongen, og Veronika har flere i vente. Stevner er det hver andre eller tredje helg året rundt, kun med pause i desember. Ofte reiser de på onsdag eller torsdag, noe som fører til at de to må ta fri fra jobb og skole. Mens Veronika er flink til å lese lekser på egenhånd, tar Egil med seg telefon og laptop på tur. Som eier og daglig leder av Soon Bil og Båt må han være tilgjengelig.
- Når vi reiser så mye på stevner, bruker jeg mer penger og tjener mindre. Derfor er det greit å kunne ta jobben med seg. Det er forøvrig sjelden man går i pluss økonomisk selv om man vinner pengepremier på et stevne. Er man heldig, får man dekket startavgiften. Man blir i alle fall ikke rik av dette, sier han.
Derfor blir det heller ingen ferie i år. Ferieukene går med til en ukes treningsleir hos Kenneth Sande i Sverige, og deretter en uke med konkurranser under Nordisk mesterskap i Danmark. Hesteinteressen har imidlertid ikke spredd seg til resten av familien, de blir derfor ikke med på disse turene.
- Veronika har en tvillingsøster, men hun er ikke interessert i hest. Det er heller ikke moren hennes, derfor har dette blitt vår greie, sier han.
Blir godt kjent
Så hva er grunnen til at en pappa er villig til å ofre så mye tid og penger på datterens hobby?
- Dette er en flott mulighet til å være med barna, og bli kjent med dem på en helt annen måte. Jeg ser dessuten at Veronika har blitt en veldig voksen 14-åring, som har lært å ta ansvar. Og jeg både tror og håper at jeg ikke presser henne. Jeg er fornøyd om hun får en fin runde, det eneste jeg ikke liker er når hun blir eliminert, sier han.
Veronika nikker og er enig. De største ambisjonene er det hun som har selv.
- Det er veldig koselig å ha med pappa på stevner. Han hjelper til med å holde ponniene, og støtter meg om det går dårlig. Dessuten er det han som betaler for alt og gjør det mulig, sier hun.
Lite krangling
Noen alvorlige krangler har det heller ikke vært, til tross for at de bor tett i lastebilen nokså mange helger i året.
- Han er veldig streng på karakterer og at det skal være ordne i stallen, så han maser ofte om rotet mitt. Men stort sett er vi venner, forteller Veronika.
Det blir imidlertid ikke tid til så mye annet enn hest og skole i hverdagen til Veronika. Firmaet til Egil holder til like ved datterens skole, så etter skolen får han en av sine ansatte til å kjøre henne til stallen. På ettermiddagen reiser han selv til Drøbak Ridesenter for å følge treningen.
- Skal man satse, så må man satse ordentlig, smiler Veronika.
Ønsker å leve av hest
Planen hennes er på sikt å kunne leve av ridningen, og drive sitt eget ridesenter. Disse planene får full støtte av Egil. At de ikke har noen bakgrunn med hest i familien hindrer dem ikke fra å drømme om å kunne gjøre dette til en levevei.
- Det er en del aktive ryttere som kommer fra hestefamilier, og vi ser at det er noe annet å bo i en stall der mor eller far er aktiv rytter. De har en mye større tilgang på hester. Men vi klager ikke, og det er jo interessant å se at flere av de mest suksessfulle seniorrytterne i dag ikke kommer fra hestefamilier, sier Egil.
Men noen hestekar på heltid kommer Egil aldri til å bli.
- Jeg synes det er gøyere å se på enn å være i stallen, avslutter han med et smil.
