Ble forsøkt svindlet
15 år gamle Amanda og en venninne kom over en fristende annonse på internett i fjor sommer: En flott, syv år gammel frieser ved navn Tessa kunne bli deres for den nette sum av 7000 kroner. De to jentene ville kjøpe hesten sammen, og kontaktet selgeren via e-post.
- Vi fikk vite at rytteren var blitt skadet, så hun kunne ikke ri mer. Derfor skulle de gi bort hesten. Etter hvert kom det frem at Tessa stod i England, og vi skulle bare betale frakten. Han skulle komme med fly. Vi fikk mange bilder av den flotte hesten, forteller Amanda.
Oppdaget svindelforsøket
Da hun fortalte moren om planene deres, luktet hun straks lunta.
- Mamma syntes det var litt rart at noen skulle gi bort en frieser, og begynte å søke på nettet. Der fant hun forskjellig sider som fortalte at dette var svindel, så da kuttet vi all kontakt med selgeren. Vi kom aldri så langt at vi ga dem penger, forteller hun.
De fant også ut at det selskapet som skulle ta hånd om pengene deres ikke var et ekte selskap. Derfor ville de mest sannsynlig aldri sett noe mer til verken pengene eller hesten dersom de hadde betalt.
- Det var ganske kjipt dette her, vi hadde jo veldig lyst på hesten. Friesere er både fine og spesielle, og det er ikke så mange av dem her i området. Vi kunne dessuten få denne veldig billig, sier hun.
Ingen unik historie
En veterinær og seniorinspektør i Mattilsynet kan fortelle at historien til Amanda er langt fra unik. Til stadighet oppdager hun svindelannonser som omhandler både hest, hund, katt, papegøyer og ildere på internett. Noen av dem ender med politianmeldelse.
- Jeg ble først klar over problemet da jeg for et år siden ble oppringt av en dame som skulle importere en hund som satt fast i Kamerun. Jeg hadde aldri hørt om Kamerunsvindel, og skjønte ikke hva det var, forteller hun.
Damen skulle kjøpe hunden av noen venner av henne som er misjonærer. Hun hadde aldri møtt disse personene, bare svart på en annonse. Mot å betale frakt, veterinærutgifter og reisebur skulle hun få hunden.
- Jeg kontaktet grensekontrollen på Gardermoen, og de kunne fortelle at hvert år kom rundt 50 mennesker som skulle hente hunder de hadde kjøpt på denne måten. Hundene kom selvfølgelig aldri, og pengene fikk de ikke igjen, sier hun.
Gebrokkent språk
Etter denne episoden har seniorinspektøren forsøkt å nøste opp i hvor stort problemet er. Hun har saumfart alle de store rubrikkmarkedene på internett, og svindelannonser med hest dukker opp med jevne mellomrom på alle de store sidene. Også i rubrikkmarkedet her på hest.no.
- Det typiske for disse annonsene er at de har et blikkfang av et bilde. Hesten er fantastisk, og dersom prisen er oppgitt er den som regel ganske lav. Språket kan være gebrokkent og bærer preg av at det er oversatt maskinelt, men ikke alltid. Det hender de klipper og limer fra andre annonser, forteller hun.
Videre oppgis gjerne et telefonnummer som ikke fungerer, eller til en helt tilfeldig person som ikke har noe med annonsen å gjøre. Derfor må man skrive en mail, hvor man stort sett svar på google-norsk.
- I disse svarene ser man tydelig av det ikke er nordmenn som skriver, ofte er det nokså liten sammenheng i teksten. I løpet av de første mailene kommer det frem at hesten ikke står i Norge, og du kan få den gratis mot å betale frakt. Tilbyr man seg å hente hesten, kutter de som regel forbindelsen, sier hun.
Forhåndsbetaling av frakt
Etter hvert vil man få beskjed om å betale for frakten før hesten sendes, fraktselskapet har som regel sitt hovedkontor i Kamerun. Spør man etter papirer og beviser, vil selgerne ofte plukke noe fra nettet og sende deg. Men de som har greie på det vil kunne se at det er forfalskninger.
- Jeg regner med at det er derfor de sier hesten står i England. Dersom den hadde stått i Sverige hadde det nok fristet mange å hente hesten selv. Man kvier seg litt mer for å dra helt til England, sier hun.
Ofte oppgis navn på selgeren i annonsen. Noen ganger kan man søke på navnet eller e-post adressen, og finne tilsvarende annonser på en rekke nettsteder både i Norge og utlandet. Andre ganger har svindlerne vært litt mer utspekulerte.
- Jeg har sett et par ganger at selgerne har brukt helt vanlige norske navn. I flere tilfeller som gjaldt hund fant jeg ut at navnet tilhørte en som tidligere var blitt svindlet, sier hun.
Vil bevisstgjøre ungdommen
Hvem som står bak disse annonsene er svært vanskelig å finne ut av, de er derfor vanskelige å stoppe. Innbetalingene skal som regel skje gjennom Western Union, og nesten alltid til Kamerun. Seniorinspektøren håper derfor å kunne opplyse folk mest mulig om fremgangsmåten deres, slik at færrest mulig opplever å bli svindlet.
- I det øyeblikket Kamerun blir nevnt, er det synonymt med svindel. Jeg jobber med å få nettvett og svindel inn som en del av undervisningen i 10. klasse. Hvis vi kan gi folk inn denne kunnskapen med teskje mens de er unge, kan vi kanskje vaksinere folk med kunnskap. Det er helt nødvendig med mer bevisstgjøring på dette området, det har skjedd så mye utvikling på internett som ikke lovgivningen har fått med seg, forteller hun.
Har blitt mer skeptisk
Et annet prosjekt hun ønsker å få i gang, er å få en videregående klasse til å lage en manual om gangen i svindelen. Dette kan brukes videre i undervisning over hele landet.
- Vi må ta dette på alvor, ellers får vi en gruppe unge mennesker som ikke skjønner hvor alvorlig ting de dumper borti på nettet faktisk kan være, sier hun.
Amanda Nærø Ristesund har lagt planene om å kjøpe hest på hylla. Om hun noen gang skal kikke etter hest igjen, vet hun i alle fall hva hun ikke skal gjøre.
- Dersom jeg finner en annonse, skal jeg søke litt rundt på nettet først og være ganske skeptisk. Jeg har blitt mye mer skeptisk til internett etter denne episoden, avslutter hun.
Dersom du har tips om lignende saker, både når det gjelder hest og andre dyr, kontakt oss!