En hestespisende dressurdommer
Rytter og medhjelper Will Rogers får beskjed om å ri Willow opp midtlinjen og hilse på dommeren, akkurat som han ville gjort på stevne. Ikke overraskende blir Willow litt skeptisk til den skumle dukka, men trenger ikke overtales lenge før han rører den ved mulen. Idet han gjør det, fjerner Tucker dukka.
- Ideen med å gjøre dette, er at hesten lærer at når den tar på gjenstanden, forsvinner den. På denne måten gjør vi hesten modigere, forklarer Tucker.
Rogers rir opp midtlinja flere ganger, Willow er fortsatt litt skeptisk. Men han får ikke lov til å flykte.
- Hesten må se på gjenstanden. Ofte forsvinner et øye bort, men om begge ser bort forsvinner også hesten, sier han.
Etter litt mer jobb bryr Willow seg lite om den begredelige dommeren. Han får en velfortjent pause.
Lærer å senke hodet
Tucker og Rogers henter igjen sine dressurhester Milton og Wallentina, men denne gangen uten sal. De skal nå ta for seg neste punkt på lista, bevegelser. Tucker har knyttet fast en pose i enden av en pisk.
- Hesten skal se og fokusere på bevegelsen, sier Tucker mens han veiver med posen foran hesten. Han fortsetter å bevege på posen til hesten viser tegn på at den slapper av. Da stopper han.
- Hesten får sin belønning ved at man lar den være i fred når den gjør som vi vil. Hvis man stopper idet hesten løper av gårde, lærer han at det er greit, sier Tucker.
Milton senker hodet og slapper av.
- Dressurhester er gjerne høyreiste og vil opp med hode. Derfor har vi jobbet en del med å få dem til å senke hodet når de slapper av. En hest kan ikke løpe av gårde med mulen i bakken, forklarer han.
Når skal man stoppe?
Man legger press på hesten ved å bevege gjenstanden. I begynnelsen er det viktig å ikke legge på mer press enn hesten takler, men nok til at du ser den er ukomfertabel.
- Hvordan skal man vite når man skal stoppe og slippe opp presset? Det er viktig å ha en klar idé om hva du vil oppnå før du begynner øvelsen. Stopper du når hesten stopper, blir alt så mye enklere, sier han.
Tucker understreker at man ikke må henge seg opp i hvor lang tid man burde bruke på de forskjellige øvelsene.
- Dette handler ikke om tid, men om å kunne lese hesten og gi seg på riktig tidspunkt. Det er nok en grunn til å lære hesten å finne en komfortabel stilling med mulen mot bakken, sier han.
Angriper paraplyen
Hestene leies ut, og Will Rogers kommer igjen inn på ryggen til Willow. Han er ikke fullt så skeptisk til arenaen denne gangen, men fortsatt ikke helt avslappet. Denne gangen blir han presentert for pisken med posen, og paraplyen som nå blir holdt i bevegelse av Tucker.
Rogers rir mot de bevegende gjenstandene, og lar Willow ta på dem. Idet han rører ved dem, fjernes de. Willow er med på leken, og begynner etter hvert å ville ta paraplyen. Han traver rett mot den.
- Det er bedre at hesten ser tingene med begge øynene enn i øyekroken, sier Tucker. For å demonstrere slår han opp paraplyen akkurat idet Willow har passert. Men Willow har lekt nok med paraplyen, han bryr seg ikke.
Bumpende publikum
Nå er det skumle bevegelser på tribunen som skal tilvennes. Fire publikummere setter seg på hver sin digre gummiball. På kommando fra Tucker hopper de opp og ned, mens Rogers rir forbi.
På kommando fra Tucker stopper publikummerne bevegelsen akkurat idet Willow viser tegn til å slappe av. Det tar ikke mange forsøkene før Willow passerer de spretne tilskuerne uten å bry seg noe særlig.
- Når man jobber slik, er det viktig at den man samarbeider med også leser hesten og vet når man skal ta bort presset. Ellers vil ikke hesten lære stort, sier Tucker.
Dundrende applaus
Videre skal Willow lære seg å takle lyd. Tucker finner frem en australsk pisk, og smeller løs. Deretter finner han en sak med plasthender som klapper når han rister på den. Idet hesten slapper av stopper han.
- Bare fantasien setter grenser for hva en kan bruke i denne prosessen, men det greieste er å bruke noe som er enkelt å håndtere. Man bør også kunne få det til å slutte å bråke på sekundet, for eksempel en boks med ris, sier han.
Willow reagerer ikke stort. Han har skjønt konseptet. Siste på programmet i dag er å venne han til applaus.
- De fleste har ikke mulighet til å be tusen tilskuere til en trening for å trene hesten til å takle applaus. Så det man kan gjøre, er å laste ned litt applaus fra internett, finne frem det største anlegget man har og gi full trøkk, sier Tucker.
En øredøvende applaus høres over høytalerne. Idet Willow gir tegn på at det er greit, skrus lyden ned.
- Det fine med å bruke et anlegg er at man kan ta bort presset på hesten på sekundet, og på den måten gi hesten belønning på samme måte som vi har gjort i de andre øvelsene, sier han.
Tristian Tucker og Will Rogers er ferdige med sin klinikk, og får en velfortjent, dundrende applaus. Willow står helt stille midt på banen, på lange tøyler. Det er jo ingenting å være redd for!
