Den virkelige hestehviskeren
Den filmatiserte versjonen av boka “Hestehviskeren” har gått sin seiersgang over store deler av verden, og tittelen hestehvisker er blitt brukt av mange, om mange. Likevel finnes det én mann som med rette kan kreve tittelen.
Buck Brannaman fra Sheridan, Wyoming.
– Det er mange som har hevdet å være inspirasjonen for hovedrollepersonen Tom Booker i boka, men den som virkelig inspirerte meg var Buck Brannaman. Hans ferdigheter, forståelse og myke, kjærlige væremåte med hester har hjulpet mange av dem til et bedre liv. Han er Zen-mesteren i hestebransjen, sier forfattereren Nicholas Evans selv.
Samspill med hesten
Det er stille i ridehuset når Buck Brannaman rir. Morgensolen kaster smale striper av lys ned i den mørke sanda. Den eneste lyden som høres er den taktfaste prustingen fra hesten som galopperer rytmisk i en stor sirkel. Det er en stor, staselig hest av fullblods rase, slike hester Brannaman liker aller best. Hesten har ørene rettet bakover mot rytteren, og venter på Brannamans neste signal. Kommunikasjonen som foregår dem i mellom er vanskelig for det blotte øyet å se. Likevel sitter kursdeltakerne stille på hestene sine og iakkttar ekvipasjen. Foran dem fremføres det ultimate av hva de ønsker å lære seg denne helgen i Eagle, Colorado. Et samspill mellom hest og rytter, så gjennomført, ekte og harmonisk at det får selv en uerfaren til å sperre øynene opp.
– Jeg vil ha hesten bak bittet og foran sjenklene mine. Det skal være en letthet i hesten og slakk i tøylene. Hesten skal være i balanse. Det skal være en mykhet, en følelse. Det finnes ikke rom for tunghet.
Buck Brannaman forsøker å sette ord på oppvisningen han nettopp har gitt de tolv rytterne i det kalde ridehuset. Han forsøker å forklare hvorfor og hvordan en hest så stor, så tung og så lang, kan samle seg og bære seg med den største selvfølge og letthet, bare den får muligheten.
Horsemanship på høyt nivå
Høsten er kommet til fjelllandsbyen Eagle, og Buck Brannaman er på sin årlige visitt til en gruppe ivrige ryttere som har fulgt han i mange år. Flere av deltakerne er selv hestetrenere og noen driver store gårder med oppdrett av hest og kveg. Den første helgen i september er hellig for de fleste av dem. Det er da Buck Brannaman kommer til Colorado og holder sin faste clinic i Advanced Horsemanship, rideklassen for hester og ryttere som er kommet et godt stykke forbi det grunnleggende.Likevel er det fortsatt grunnleggende øvelser Brannaman tar tak i og får dem til å arbeide med.
– Du må vite hvor hestens fire bein er. Hva gjør de? Hvis du ikke vet når hvert av hestens bein treffer bakken, hvordan kan du da be den om å gjøre øvelsen i riktig øyeblikk?
Det tar litt tid før ordene synker inn. Ideen er så enkel, men i praksis er det ikke alltid like lett å vite hvilket bein hesten setter i bakken, og hvilket som er på vei opp. Brannaman får alle de erfarne rytterne til å fortelle han når hvert bein forlater bakken. Selv om både hester og ryttere er velkjente med avanserte øvelser, bunner mye av fremskrittene i de små tingene, som dette.
Folkehelten
Den hengslete cowboyen fra Sheridan, Wyoming er en hestemann karakterisert som én av de fremste i landet. Han reiser årlig rundt til over 40 ulike steder for å holde kurs og har hjulpet misforståtte hester og mennesker i mer enn 30 stater. For mange er Brannaman en blanding av mentor, levende legende og folkehelt, aller best kjent for sin unike hestetekke.
Brannaman vokste opp i Montana og Idaho og var lenge en lærling under legenden Ray Hunt, én av foregangspersonene innnefor natural horsemanship.
Brannaman bor nå på sin 5000 mål store ranch nord i Wyoming sammen med sin kone Mary og datteren Reata, men det er nok størst sannsynlighet for at du ser han på landeveien, kjørende med en stor hestehenger med kombinert bodel. Brannaman lever av å holde kurs i ulike deler av USA og verden forøvrig og er en etterspurt kursholder i alt fra temming og innridning til kvegarbeid og mer avansert ridning. I tillegg er han en mester i lassoføringens kunst.
Tøff oppvekst
Brannaman hadde en vanskelig oppvekst med en voldelig far, noe som førte til at han og broren tilbragte flere år i fosterhjem. Hester ble en naturlig redning for den unge gutten, som tidlig lærte av sine egne erfaringer å kunne se ting fra hestens synspunkt og ikke alltid menneskets. Senere i livet har han også brukt sine erfaringer fra barndommen i trening av vanskelige hester, hvor han ofte kan gjenkjenne den samme frykten og fiendskapen i dem som han selv hadde som ung.– Mishandlede hester er ofte som mishandlede barn. De stoler ikke på noen andre enn seg selv og forventer alltid det verste. Men ved hjelp av tålmodighet, godt lederskap, medfølelse og fasthet kan man hjelpe dem til å overkomme traumene fra fortiden, sier han i et tidligere intervju.
Tilbake til det grunnleggende
Flere av deltakerne den kalde septemberhelgen i Eagle vil finusse på galoppbyttene. De føler at ting ikke sitter helt som det skal og spør Brannaman om råd.
– Få de enkle byttene perfekte før du i det hele tatt tenker på å gjøre flyvende bytter, forklarer Brannaman.
Han viser selv på sin egen ridehest. Det er ingen som tviler på at hesten kan gjøre flyvende galoppbytter uten problemer, men det er likevel ikke dét Brannaman terper på. Han går ett skritt tilbake og jobber med å finpusse de grunnleggende stegene som leder opp til de avanserte øvelsene. Jo bedre de blir, jo bedre blir også sluttresultatet.
– Jeg vil det skal kjennes som om jeg rir i en oppoverbakke når jeg galopperer, forteller han til kursdeltakerne mens han galopperer den store fullblodshesten i en sirkel.
Brannaman vil føle at hesten virkelig blir løftet av sin egen bakpart. Det hele ser så enkelt ut når Brannaman selv rir, men deltakerne innser at veien dit er lang.
– Målet med disse kursene er å få menneskene til å begynne å forstå så mye som mulig om hesten sin som jeg kan hjelpe dem til å forstå, forklarer Brannaman i etterkant.
Lett og mykt
Han sitter på hesteryggen med en stor kaffekopp i rustfritt stål i høyre hånd og studerer elevene som rir rundt på firkantsporet. Det ryker fra den varme kaffen og fra munnen hans når han snakker. Ridehuset føles som en isboks og rytterne er godt påkledde for den tidlige morgenøkten.
– Få hesten lettere når den beveger seg fremover, og lettere når den senker farten. Det skal være en letthet og mykhet gjennom hele prosessen, og det begynner med en mykhet i hodet og tankene til hesten, forklarer Brannaman til rytterne.
– Først begynner du med å få en mykhet når hesten senker farten. Deretter når den øker farten. Dette gjelder både når hesten går opp i gangart eller når den går opp og ned i fart i samme gangart.
Det jobbes iherdig langs sporet. Morgentrøtte hester får gradvis varmen i kroppen og søker villig etter det de blir bedt om å gjøre, mens rytterne jobber iherdig med det Brannaman forklarer.
– Det er viktig å være nøye med at hesten skal være rett når det er dette du ønsker av den. Om du ber den gå frem eller tilbake skal den kunne være rett som en laser, sier Brannaman.
– Gå ti steg frem og ti tilbake, så ni steg frem og ni tilbake. Fortsett slik helt ned til ett steg frem og ett tilbake. Dere skal kunne føle når dere må forberede hesten på å stoppe, og dere skal følge nøye med på hvor mange steg hesten tar. Når dere ber om ti steg er ikke tretten steg akseptabelt. Vær nøye slik at hesten vil lære å være nøye.
Hestehvisking for alle
Brannamans mål er å få hesten til å arbeide selvsikkert og komfortabelt i nærver av mennesker, og menneskene til å jobbe med hestens natur og bruke forståelsen for hvordan en hest tenker og kommuniserer i treningen. Han sier det er ingen rom for sinne eller undertrykte følelser i vår omgang med hester. Det hele skal baseres på en forståelse og følelse for hesten.
Resultatene på kurset i Eagle taler for seg. Brannamans unike konsept med å bringe med seg egne hester han rir og underviser på gir deltakerne en helt ny forståelse for det som er mulig og en inspirasjon til å strekke seg etter det lille ekstra i forholdet med sine egne hester. Helgen avsluttes med fornøyde kursdeltakere og en kursholder som fnyser litt av tittelen hestehvisker. Brannaman synes nemlig ordet har fått en merkelig klang i hesteindustrien.
– Hvis noen kommer til deg og kaller seg selv for en hestehvisker, ta et godt tak rundt lommeboka di og løp så fort du kan, svarer han lattermildt.
(Vil du lese mer om Buck Brannaman kan du gå inn på hans hjemmeside).
