Lager show med åtte trekkhester!
- Foreldrene mine sendte meg på voltigekurs da jeg var liten. De fant ut at det var bedre at jeg fikk lære litt i stedet for at jeg forsøkte å drepe meg selv med den turninga jeg holdt på med på hesteryggen, sier Erik muntert. Han er en massiv kar hvis solbriller nesten er et varemerke. Til tross for sitt barske utseende er Erik en humoristisk fyr som ser lyst på livet. Hva annet kan man gjøre når man står med ett bein på hver sin hesterygg, har tøyler både i hendene og rundt halsen og kontrollerer åtte galopperende beist. Misforstå meg rett, de åtte hestene er snille som lam, men en hest på over 190 centimeter i manken og nærmere et tonn i vekt kvalifiseres som et beist samme hvor snill den er.
Erik har alltid vært en entertainer. Det var lenge voltige som var hans interesse og lidenskap, og i en alder av 14 år satset han for fullt på sporten. Etter noen år som voltigør synes ikke Erik det ga han nok utfordringer, så han kjøpte åtte trekkhester, og det la grunnlaget for det han nå driver med: Big Horse Production.
- Hvorfor har du valgt så store hester?
- Jeg hadde varmblodshester før, men jeg er litt for stor for mindre hester. Dessuten har jeg alltid likt disse store hestene, sier Erik som nå har drevet med Big Horse Production siden 2002. Han er ikke vanskelig å få i tale om showet han tilbyr med hestene.
- Vi har et skikkelig show, og vi leverer hver gang. Vi har over 20 forskjellige variasjoner vi kan fremføre, i tillegg til at vi kan skreddersy et show om ønskelig, proklamerer Erik som alldeles ikke mangler selvtillitt, igjen en viktig faktor i arbeidet hans med hestene. Du skal ikke fremstå som usikker og nervøs når du har en slik jobb.
Et stort team
Til vanlig holder Erik til i Las Vegas hvor han har faste show. I tillegg blir det noen uker i løpet av et år hvor han og hestene er på veien. Med sin 16 meter lange semitrailer får han plass til 10 hester og høyforsyning for en måned. Når jeg forteller om veiforholdene i Norge kontra USA så stiller han seg litt skeptisk til å komme til Norge med showet sitt. Rundkjøringene virker lite fristende.
Når Erik reiser har han alltid med seg flere personer. Å reise med bare to personer er for lite. Det er omtrent det som trengs bare for å rydde ut av traileren.
- Vi er minimum fire stykker når vi reiser med alle hestene. Det er masse jobb, sier Erik og det er ikke vanskelig å tro han. Hestene spiser i overkant av 200 kilo med høy per dag. Bare fôring og møkking tar sin tid med åtte kjemper.
- Noen av hestene er gode dressurhester og gjør både piaffe, passage og piruetter. Noen av dem er kjørehester og kan kjøres med, og fem av dem har vært voltigehester. De blir alle trent grunnleggende dressur, forteller Erik. Når han trener dem for show gjør han det på enklest mulig måte ved å sette de urutinerte hestene sammen med en rutinert.
- Setter jeg en urutinert hest i par med en rutinert hest bruker jeg 75 prosent kortere tid på å trene den ferske hesten, forklarer Erik som må tenke på hvordan han plasserer de åtte hestene når han bruker alle sammen.
- Det er noen plasser i rekka hvor det er enklere for hestene å venne seg til arbeidet enn andre. De to tethestene må være to trygge hester. Likledes må de to bakerste være stabile, forklarer Erik som balanserer på ryggen til de to bakerste. De fire plassene i midten anser han som de tryggeste for nybegynnerne.
- Jeg fikk Zeus og brukte fire, fem dager på å trene han. Da var han god nok til å gjøre et show, sier Erik. Ingen ideell situasjon, men er man entertainer, så er man entertainer. Han forklarer at han er avhengig av å kjenne hestene for å kunne gjøre det han gjør.
- Jeg må vite hvordan hver og en av de reagerer i ulike situasjoner. Jeg vet for eksempel at Comet ikke liker lilla lys, så hvis det er lilla lys på banen prøver jeg å unngå å styre han over det, sier Erik og levner liten tvil om at han faktisk legger livet sitt i hendene på disse åtte hestene. Følgene av en hest som skvetter kan raskt bli katastrofale.
- Doc har jeg hatt siden 1995, så han har mye trening. Travis er lav i rangen og i grunnen litt dum. Lance er som en teit, tykk ungjypling, men han er en snill hest, ramser Erik opp. Men selv med god kunnskap om hvert av individene han har, og selv med en godt trent kropp så må det vel ha gått galt en gang eller to?
Erik ramser opp skader han har i en fart som gjør det umulig å få med seg. Alt fra små blåmerker til knuste bein som har krevd sin dose med operasjoner. Hvor mange jernplater og jernskruer han har i kroppen er ikke godt å si. I det han er ferdig å ramse opp alle ulykkene skulle man nesten ikke tro mannen var kapabel til å stå oppreist.
- All treningen og den muskelmassen jeg har er nok mye av grunnen til at jeg har klart meg så bra, sier Erik som husker et ankelbrudd som sin verste skade. Og det var ikke smerten som var verst.
- Anklebruddet var det som tok lengst tid før det grodde. Jeg skulle være i ro i tre måneder, forteller Erik som var tilbake på hesteryggen etter en uke. De tre neste ukene gjorde han 57 show.
Han forteller også om en trening for noen uker siden hvor hesten han stod på bukket og han mistet balansen. I det han ramlet av bak hesten, tok den sats og sparket bakut. Sparket traff Erik rett i magen og sendte han vegg-i-mellom. Litt øm innrømmer han at han var, men tilbake på hesteryggen med en gang. Det er ikke tvil - mannen elsker jobben sin.
Foreløpig har han ingen planer om å gi seg. Da han begynte med de åtte trekkhestene var det ikke mange som trodde på at det var et sannsynlig nummer. Han var blant annet i kontakt med det amerikanske ølmerket Budwiser og fortalte om sine showplaner. Der fikk han beskjed om at det ville være umulig, og at hestene ville bli for sterke for han. Erik beviste at dem tok feil, og han er ikke beskjeden.
- Jeg liker å gjøre noe som ingen andre har gjort før, sier han, og skal vi tro han så er han den eneste i verden som gjør akkurat dette nummeret med så store hester.
- Når du har dem inne på en arena og alle åtte kommer i galopp kan du i blant kjenne bakken riste, sier han. Nesten litt barnslig stolt av det han driver med.
Og hvis noen skulle prøve å gjøre det samme som han?
- Da øker jeg antall hester til ti, svarer han kjapt. Størst og best. Han har ikke tatt firmanavnet Big Horse Production for ingen ting.
Erik har base i Las Vegas, men grunnet sitt forhold med det norske voltigeesset Lisa Varmbo har han vært i Norge i november. Lisa er på flyttefot til Erik i Las Vegas, men det er ikke utenkelig at de to vil besøke Norge. Ved interesse er det kanskje mulig å organisere kurs med Erik neste gang de kommer? Jeg tror i så fall jeg ville begynt med to shetlandsponnier fremfor åtte trekkhester.
