Basket fra hesteryggen
På en bane kjemper åtte hester en intens kamp. De løper like hurtig frem som tilbake. De snur på femøringen og lystrer rytterens minste setebevegelse. Hestene er nødt til å være lydige for setet, for rett som det er slipper rytteren begge tøylene, griper ballen med begge hender og setter hesten av gårde i en flyktig galopp. De må bare komme seg nærme nok, så rytteren kan kaste ballen. Enten til en medspiller, eller i mål.
Før ekvipasjen kommer så langt har en motspiller kommet opp på siden og gjør et iherdig forsøk på å snappe ballen. Det ender med at ballen (og nesten også rytteren) ramler i bakken. For disse rytterne er det ingen problem. De bare kaster seg ned på siden av hesten og plukker opp ballen igjen, som er utstyrt med en sele med seks håndtak. For en som aldri har sett det før ser det omtrent umulig ut. Selv om man har sett mounted games kan ikke dette sammenlignes. Disse rytterne henger ned på siden av hesten i galopp, plukker opp ballen fra bakken og er tilbake på hesteryggen raskere enn man får sukk for seg.
Ballen er tilbake i spillet og den passeres mellom spillerne før den flyr i mål. 1 - 0.
Fakta om horseball
Horseball er en lagsport som hadde sitt utspring i Frankrie på 1970-tallet. Lagene består av seks ryttere, hvorav fire stykker spiller, og to er reserve. Reglene er forholdsvis enkle:
- Ballen skal sendes mellom minimum tre forskjellige ryttere før det scores.
- En rytter har lov å holde ballen i maks 10 sekunder.
- Mistes ballen på bakken må den plukkes opp i galopp. Dette for å minske slitasje på hestens rygg. På nybegynnernivå tillates det at man traver.
- En kamp varer i 20 minutter, 2 * 10 minutter med 3 minutters pause i mellom hver omgang.
Utstyr som kreves
Det kreves ikke mye spesielt utstyr for å drive med horseball. De fleste rytterne rir i vanlige sprang- eller allroundsaler, med vanlige hodelag og bitt. Å beskytte beina i form av belegg eller teipede bandasjer er påbudt i konkurranse, og kopper er anbefalt. Hestene kommer ofte i nærkontakt med hverandre under kampene.
Martingal blir mye brukt, enten fast eller løpende. Det eneste ekstrautstyret man finner på horseball-hestene er en “pick up strap”. Det er en stropp som festes under magen på hesten fra den ene stigbøylen til den andre. Til å begynne med kan man bruke en vanlig stigbøylereim. Denne reimen tillater rytteren å henge på siden av hesten og plukke opp ballen fra bakken.
Banen rytterne spiller på er en bane på otmrent 70 * 30 meter (noen er 25 * 65). I hver kortende er det et mål som befinner seg 3,5 meter over bakken. I motsetning til et basketballmål er horseballmålet et vertikalt mål, og det måler omtrent halvannen meter i diameter. Det befinner seg en dommer på hesteryggen som følger med på spillet, samt en dommer som følger med spillet fra en høy stol (lignende slik de har i tennis). De har kommunikasjon seg i mellom med walkie talkie og har dermed full oversikt.
Ballen er en vanlig fotball, men den er utstyrt med en spesiell sele med seks håndtak for at rytterne skal klare å gripe tak i ballen både når den er i lufta, og når den havner på bakken. Håndtakene gjør også at rytterne i blant ender opp i en salig drakamp dersom en spiller fra hvert sitt lag får tak i ballen på samme tidspunkt.
Morsomt både for hest...
Emilie Bonnardeaux er president for horseball i Quebec og hun er lidenskaplelig opptatt av sporten. Hun beskriver den som en morsom sport både for hest og rytter.
- Det er naturlig for hestene å gå litt i nærkontakt, og hoppe rundt og leke med hverandre. Det får de muligheten til her, sier Bonnardeaux som sier at de fleste hester setter stor pris på den farten og spenningen som er en del av spillet. Hun forteller også at en god horseball-hest er nødt til å være litt tøff for å gå i nærkamp med de andre hestene.
- Vi hadde en hest som var ganske lav i rang. Han fikk stadig opp selvtillitten sin etter hvert som han var med og spilte horseball, og ble en ypperlig sportshest til slutt, forteller presidenten.
Rød sløyfe i halen er nok intet alternativ i denne sporten.
Når det kommer til anbefalte hesteraser så kan alle hester brukes til denne typen sport, men det anbefales ikke å ha hester over 165. Man skal tross alt rekke ned til bakken for å plukke opp ballen også. En god horseball hest er en hest som er robust, tåler en støyt og som er lydig for rytterns signaler. Ponnier, fullblods og quarter-blandinger blir trukket frem som gode raser for sporten. Det er gjerne de små, kvikke hestene som skiller seg ut som gode hester.
...og for rytter
Også for ryttere er horseball en kjekk sport mener presidenten.
- Vi ser gode resultater av at unger begynner tidlig med horseball. De får en god og stødig sits av det, og de lærer hvordan man rir, sier Bonnardeaux. For å spille horseball krever en smidig og lydig hest.
Dressuren ligger til grunn for all ridning, også horseball. Hestene må være kapable til å sette seg godt på bakparten både for å eksplodere raskt frem, samt for å kunne snu seg 180 grader, eller en halv piruett som vi kjenner fra dressuren. Bonnardeaux mener en horseballrytter må være en person som kan å ri, og som aller viktig liker lagsport. En ting er at man skal være på lag med hesten, men i horseball er det også tre personer til man skal forholde seg til. Med andre ord, en meget sosial sport.
Rytteren må også være litt tøff, da det ikke er uvanlig å se horseballryttere gå i bakken. Det er sjeldent dramatisk, da de gjerne strekker seg såpass mye etter ballen at de bare mister balansen og ramler av hesten. Heldigvis ser man at de er på beina igjen med en gang.
Horseball spilles i omtrent 20 land, og sporten øker stadig i omfang. Det arrangeres verdenscup i sporten, og de snakker løst om at dette blir den neste OL-grenen.
Bordeaux Blanzac Horse Ball Club, fra en trening.
Frankrike mot Spania i et EM-spill.
Klipp fra noen harde kamper mellom ryttere.
Presentasjon av horseball fra den internasjonale horseball-forbundet.
Et klipp av horseball fra Eurosport.
Klipp fra en horseballkamp.
