Hestemart’n i Gudbrandsdalen
Verre er det nok for a’ mor. Villemo snurrer rundt i boksen, graver og hyler etter ungen sin. I grunnen bærer hun seg prikk lik ei tobeint mor, når barnet har blitt borte i vrimmelen på kjøpesenteret. Skrekk og gru! Hun reiser seg og dæljer begge frambeina i boksdøra, men den er solid… Snart innser hun at slaget er tapt, men holder årvåkent øye med veslegutten som paraderer veslevoksent et lite stykke unna.
Her kan du prute
Stavmart’n er Norges siste ”ordentlige” hestemarken. Her kjøpes og selges hester, akkurat som i gamle dager. Her finner du også klokke- og knivhandel, gammelt og nytt seletøy, tradisjonsmat, klær og billig juggel i salig blanding. Det går an å gjøre et skikkelig røverkjøp her og, om du er god til å prute!
Mange av selgerne har ordnet seg i stallringen, og stiller ut varene i og utenfor ledige hestebokser. Det er mye gammelt her, som utskårne bogtrær fra 1700-tallet, skåk- og brystbjeller som har vært brukt i skogen, ja til og med ei nattvekke eller to ligger på et sluffesete.
Nattvekka har sin egen historie. Enkelte steder var skogsstallene så dårlige at hesten kunne fryse seg syk om natta, selv med dekken. Da ble nattvekka hengt på brystreima (selen kunne faktisk ikke tas av hesten, fordi den ville bli stivfrossen og ubrukelig). Denne vekka hadde to dangler, slik at det skulle lite bevegelse til før den ga lyd fra seg. Så når hesten begynte å skjelve, hørte kjørekaren det, sto opp og kjørte hesten en tur, slik at den skulle få igjen varmen…
(Menneskene hadde det ikke stort bedre, de heller. Glisne, dårlige hytter med en liten feleovn. De lå ofte rett på sengebenken uten noen form for madrass, og bare med jakka eller frakken over seg til overbredsel. Ikke rart de ble giktbrudne! Hardere tider enn vi kan forestille oss!)
Fant hester til militæret
På 1980-tallet ble den siste remontevisningen holdt her på Stav. Det var mer liv og stas over marken så lenge den holdt på. Fikk man godkjent hesten sin for nemnda av frakkekledde representanter fra de militære på Starum, var man sikret en fast, årlig sum som betalte fôret for den, samt en ekstra inntekt mens hesten var inne til kurs eller tjeneste. Den var også forsikret.
Den gangen kom mange virkelig flotte vallaker og hopper til Stav. De skulle møte innridd og innkjørt, vises i god stand og godt skodde. Det lå liksom en viss høytidelighet og ære i å vise en fin hest for remontenemnda. Godkjente hester oppnådde også høy pris, det var liksom en kvalitetssikring…
Men gampen har for lengst utspilt sin rolle i det militære, så Stav har lagt seg på en annen linje for å framheve hesten.
Utstilling, presentasjon og opptog
Stavsmart’n begynner siste helga i oktober, på fredag. Da er det føllutstilling, i år for alle raser unntatt døl. Det er også en presentasjon av salgshester, der de blir mønstret i skritt og trav.Lørdag er det stort opptog gjennom Tretten sentrum, av ridende, kjørende og gående, og mange har kledd ut seg sjøl og hesten. Hester og ponnier av alle slag er med. Opptoget ender i stallringen på markensplassen, hvor dommere kårer fineste ekvipasje av de som kjører og de som rir. Noen satser på ”autentiske” kostymer og utstyr, som f.eks reisekjerre med løshest bundet bak, høysekk og gammeldagse klær. Akkurat slik som folk kom kjørende til marken i ”gamle dager”. De yngre velger gjerne mer fantasifulle kostymer, som noe fra riddertida, indianer eller sirkusprinsesse.
Bare for erfaringens del
Søndagen er det dølahestføllene som skal i ringen. Dommerne er ”ekte”, men utstillingen er fornuftigvis uoffisiell. Føll utvikler seg ” i alle retninger”! Dette er bare sosial trening og ren moro.
Man må bestemme seg kvikt
Selv falt jeg pladask for ei lita fjordhoppe som sto til salgs på fredagen. Av hestehandler Kjell Øyhaugen fikk jeg vite at hun var 100% i allslags kjøring. Det er to brødre som har hatt henne, og det siste de gjorde da Kjell henta henne, var å arde potetene med hoppa. Så gjennomkjørte, gode brukshester er sjeldne, og jeg har så lyst… Klarer jeg å overtale husbonden, og har vi egentlig plass?
Jeg bruker kvelden til å bearbeide ham, men han er streng: Vi har ikke plass før folungen er solgt!
Lørdagen tilbringes hjemme, men søndag morgen finner jeg hoppa i salgsboksen på Stav. Sviund Rånja er like søt og blid som jeg husker henne fra fredagen, hilser og blåser varmt mot fingrene mine. Og min elskede var jo i det minste litt på glid, var han ikke?
Jeg finner hestehandleren, og forteller at jeg har funnet stammen til Rånja på nett. Riktig så god stamme har hun også. Er hun solgt, eller?
Og – sukk og stønn – det er hun! Søren og… Ja, ja. Kanskje det beste likevel, for hun har visst fått en god, ny eier. En småbruker, sier han. Bare hun får det bra, så er jeg fornøyd. For slik er det å være på Stavmart’n. Enten må man handle straks - og helst prute skikkelig, for ellers er det ikke en ordentlig mart’nshandel, - eller risikere at andre snapper gampen for nesa på deg…
Men neste år – da er det nye hester til slags på Stav.
