Var talentløs i alt
Ni år senere ble tegningen funnet frem igjen. Jenta hadde vunnet sitt første NM-gull i voltige.
- Det er som om jeg gjør noe jeg alltid har hatt lyst til. Det er pussig, grubler Lisa som aldri har vært utprega hestejente.
Konkurranse med søster Heidi
Opprinnelig er Lisa trønder, men dialekten skjuler hun godt. Da Lisa var ni år flyttet familien fra Trønderlag til Vestby hvor hun fortsatt bor. Det var der hun fant ut at nok var nok og hun ville ha en hobby hun og. Lisa tok like gjerne over interessen til storesøster Heidi.
- Jeg var egentlig talentløs til alt. Jeg prøvde mange idretter, men ingen ting fungerte for meg, forteller Lisa.
Søster Heidi hadde allerede hesteinteressen på plass med en islandshest. Samtidig var hun eliteturner. Da det ble etterlyst prøvekaniner for voltige var det logisk at hun prøvde seg. Hun fikk ha sporten for seg selv i et par år, gjorde det bra og fikk mye oppmerksomhet. Da Lisa så hvor mye interesse Heidi fikk fant hun ut at dette var noe hun måtte prøve. Stiv som en stokk og tynn som en strek.
- Selv mamma lo da jeg foreslo det, sier Lisa og trekker på smilebåndet.
Hun hadde ikke forutsetningene på plass for å bli en vellykket voltigeutøver, men et standhaftig indre gjorde opp for det spinkle ytre.
- Den sommeren stod jeg mer på hendene enn på beina, ler Lisa som takket være sin stahet endelig fant en gren hun ville videreutvikle seg i. Etter hvert som årene gikk ble Lisa bedre og hun begynte å konkurrere mot sin søster. Hun begynte også å vinne over Heidi, som sluttet med voltige. Var hun sjalu fordi lillesøster tok over glansen?
- Kanskje litt, ler Lisa.
Nå er Heidi Lisas største fan.
Begynte med fjording
Som så veldig mange andre så startet det med fjording, også for Lisa. Det var skritt og trav, hjelmen var på og det ble mye lek og fomling på hesteryggen. Fjordingene ble byttet ut med større hester og hjelmen forsvant. Lisas interesse for sporten vokste, og hun fant ut at dette var noe hun ville satse på. Aradin ble hennes første voltigehest og sammen hadde de åtte fantastiske år med blant annet tre NM-gull.- Han var en drøm, minnes Lisa.
I 2004 var Aradin 22 år, og han måtte gi tapt. Lisa hadde allerede forstått hva som kom til å skje og var på jakt etter ny hest. Tilfeldighetene ville at hun skulle komme i kontakt med Paul Åge Johannessen og Mette Johrde som eide hesten Star Tisted. Det er ikke mye voltige som har fått plass i media, men Lisa Varmbo og Star Tisted har de aller fleste hørt om. Lisa og Star var et drømmepar og sammen har de vokst. Star viste seg å være en unik voltigehest og allerede et halvt år etter samarbeidet ble innledet vant ekvipasjen sitt første NM. Hjemme har Star vært Lisas trofaste treningskamerat. Ute på internasjonale konkurranser har hun i stor grad vært avhengig av å låne hester.
- Det har vært et spesielt samspill mellom meg og Star. Når jeg har vært ute på konkurranser med andre hester har det vært som å komme hjem til sofaen når jeg har satt meg opp på Star igjen, mimrer Lisa. Star er nå pensjonert. Fire NM har hun vunnet med han, og det siste året ble han også kåret til den beste hesten. Da hadde Lisa tårer i øynene.
- Han er så mye mer enn bare en hest jeg trener på. Han er en venn jeg er veldig glad i, har hun skrevet om hesten på hjemmesiden sin.
Glad i å trene
Stiv som en stokk og tynn som en strek var kanskje Lisa da hun var yngre. Det er ikke en rettferdig beskrivelse av den 25 år gamle jenta i dag. Muskuløs og smidig passer nok bedre. Hun har stor glede av trening og trener to til tre ganger hver dag.
- Å trene én gang om dagen er lite, så jeg må trene hvertfall to, sier Lisa. En stor fordel er det da å ha en jobb hvor trening er en del av hverdagen. På Spenst Vestby jobber hun som instruktør. Selv om alderen tilsier egen leilighet bor Lisa fortsatt hjemme hos mamma. For å drive med en så liten sport på toppnivå, må alle penger spares. Ellers har hun ikke råd.
Trener står øverst på ønskelista
Sponsorer finnes det ikke mange av. Olympiatoppen hjelper til med generelle treningsråd om ernæring og psykologi. I tillegg er hun veldig takknemmelig for innsatsen til kiropraktorene i Hobøl.- De holder meg i live, konstanterer Lisa som betrakter dem som sin hovedsponsor med to behandlinger i uka. Uten dem tror hun ikke hun ville vært der hun er nå.
Utover det har ikke topputøveren mange som støtter henne økonomisk. Det gjør det ekstra tøft å være på et så høyt nivå. Særlig kjenner hun på mangelen av trener. I tre år har Lisa vært uten trener, men hun er ikke uten mot av den grunn. Kreativt tok hun blant annet med seg pc’en og webkameraet i stallen, monterte det opp med et sett høyttalere og koblet seg opp på Skype. Der hadde hun kontakt med en tidligere trener fra Slovakia, og på den måten fikk hun noe hjelp.
- Han fikk se tre fjeredeler av volten, så han fikk et inntrykk, forteller Lisa. Optimalt er det allikevel ikke, og øverst på ønskelista står det “tilgang på fast trener“. Med et så lite voltigemiljø som det er i Norge blir det dyrt å få til noe fast når alle trenere befinner seg i utlandet. Lisa gjetter på at det er mellom 50 og 100 stykker som driver med voltige i Norge. Selv forsøker hun å jobbe opp et større miljø. Tidligere har hun hatt voltigetreninger i Moss, og dette håper hun å ta opp igjen. Dette hjelper dessverre ikke for Lisa selv. Å bygge opp et såpass stort miljø at det vil lønne seg å få internasjonale instruktører vil ta tid.
Ingen planer om å gi seg
Et brennende ønske om å bli best er det som driver Lisa. På de tre siste VM hun har deltatt har det skjært seg da det telte som mest. I år lånte hun den 195 centimeter høye trekkhesten Badge til kjæresten Erik Martonovich. Hesten fungerte flott under den obligatoriske delen, men da Lisa skulle vise sin spenstige, norskinspirerte kür satte hesten opp tempoet og forstyrret Lisa. Heller ikke i år klaffet det.
Lisa var skuffet over å ikke nå finalen, men når hun ser tilbake på det så er hun stolt over å være nummer 20. i verden. Hvor lenge hun holder på vet hun ikke, men hun gir seg ikke før hun selv vil.
- Jeg holder på så lenge jeg er i fysisk stand til det. Jeg har hatt mange grunner for å slutte både på grunn av mangel på trener og mangel på hest, men jeg vil slutte på grunn av meg selv. Jeg vil ikke sitte hjemme og tenke “men tenk hvis jeg bare hadde..”, sier den optimistiske jenta. Hun har innsett at noe må gjøres dersom hun skal få det siste løftet hun drømmer om. Valget stod mellom å investere i å få en trener til å jobbe med henne i Norge, eller å pakke sekken og flytte ut av landet. Noe måtte endres.
- Jeg kan ikke holde på slik jeg har gjort til nå, konkluderer Lisa som etter VM tok valget. I kjæresten Erik Martonovich har Lisa funnet alt. Hun pakker sekken og flytter til Las Vegas hvor han holder til. Han er tidligere voltigør og har nå sitt eget show hvor han blant annet står ungarsk post på åtte belgiske trekkhester. Han trår til som Lisas trener og sammen skal de jobbe mot perfeksjonering.
Vil mormoren til Lisa igjen få muligheten til å ta frem tegningen av en hest, en jente som står oppå hesten og et norskt flagg den dagen Lisa står på toppen av pallen under et VM?