- Det e’ hest som e’ mi greia
I tiden før nåtiden
Roger, nå i en ung alder av 20-10 snakker glad ut om fortiden, med sin fengende Haugesundsdialekt. Han forsatte sin reise fra islandshester til litt større ridedyr, og endte tilslutt opp med hesten Acrobat. I øyeblikket han uttaler navnet til hesten vokser det frem et smil. Hesten fikk han låne i fire år, historiene og minnene ble mange. Og det er ikke vanskelig å skjønne at hesten fremdeles betyr mye.- Han var en halvvill dessurhest, forteller Roger, mens smilet fremdeles er på plass.
Sammen startet de både sprang og dressur. Roger forteller at de trente opp og startet Intermediaire i dressur, og opp til 140 centimeter i sprang. En allsidig ekvipasje som ikke kom til å reise sammen inn i fremtiden. Selv forsatte han med dressur, da det var dette han selv følte han hadde mest talent for. Men med sprangdagene fremdeles ferskt i minnet.
Skole med hest ble nesten en selvfølge med en slik lidenskap for hest. Han endte opp på Fjordane Folkehøgskole, slik som mange andre hestemennesker her i landet. Og da er det nesten ikke overraskende at det ble mye jobb med hest også. Både Sverige og Danmark har hilst på denne mannen, som tilslutt endte opp hjemme i Norge. Her startet han sitt eget foretak, RF Dressage. Dette drev han på Torvestad Ridesenter, hvor han trente både elever og hester.
Og helt tilfeldig, under tiårs gjenforeningen for elevene i hans kull, fra Fjordane folkehøyskole ble det snakket om å jobbe på folkehøyskolen. Det passet å bytte beitemarker, og han trivdes godt på Eid. Saken var klar, Roger skulle bli Eiding igjen.
Livet i fjordhestmekka
Det var ikke akkurat lærer han så for seg at han kom til å bli, men det er noe han trives veldig godt med! Eid er lite, men man har alt en trenger. Selv er han vant til å bo litt usentralt, men hva han mener med usentralt for oss bytullinger kan kanskje diskuteres.
- Også får man jo hest 24 timer i døgnet, legger Roger raskt til.
Og dersom man ikke helt er overbevist, så forsetter han å forklare de positive sidene ved å jobbe som hestelærer.
- Det er jo mye ferier, hele stevnesesongen er jo fri! Også har man det jo gøy på jobb. Sier Roger, litt lattermild.
I følge han selv, er rideundervisningen det «kjekkeste». På lik linje med muligheten til å få frem gode ryttere, og se utviklingen deres. Det blir en veldig variert hverdag, og med en del skoleturer i tillegg, er det alltid noe å se frem til. Turen til hingstekåringen i Herning, i Danmark er årets høydepunkt, både for elever og lærere. Nye mål blir satt, muligheter åpnet og motivasjon forbedret.
Et stykk deilig hest
På Eid finner man et yrende hesteliv. Ikke bare på fjordhestsenteret, men i alle stallene fordelt utover hele Eid. En av stallene man kan finne, er Stutteri Myrstad. Stutteriet blir drevet av Dagmund og Silvia Førde, to kollegaer av Roger. Begge ansatt på folkehøyskolen. Og med familie, jobb og eget stutteri kom de frem til at det ble veldig mye å gjøre. Dermed kom Roger inn i bildet.
- En utrolig deilig hest å ri på, med både velbalansert trav og galopp, er dommen Kowalski kommer med under kåringen. Han legger også til godord til Roger, for en meget godt forberedt og og godt ridd hest.
Roger selv beskriver Armani som en lettlært og lærevillig hingst som er god rett igjennom. Også har han en veldig spesiell personlighet, om vi skal tro han, på toppen av å være maksimalt kosete.
Målet videre vil være å debutere på litt stevner, og kvalifisere seg til breeders. Han benytter også anledningen til å rose Silvia og Dagmund for det fantastiske grunnarbeidet som er lagt ned i Armani, og hvor mye dette betyr. Både for hestens videre karriere, og rytterens muligheter til å utvikle den videre.
Dressur, dressur, dressur.
Som nevnt tidligere, endte Roger opp som dressurrytter da det var det han følte han hadde mest talent for, til tross for at han skulle bli spranggutt. Etter omtrent tyve år i salen har han satt seg en mening om hva han vil og ønsker. Han legger stor vekt på grunnarbeid, og dette er en av de mange grunnene det fungerer så godt med hestene fra stutteri Myrstad. Han forteller at han ikke sitter og terper på øvelser dag inn og dag ut, men fokuserer på andre ting. Hestene skal være lette, følsomme og våkne. De skal svare på hjelperne og like det de gjør.- Dressur skal være gøy. Påstår Roger.
Og når man ser Roger og Armani danse sammen med de fantastiske fjordingene på fjordhestsenteret, er det ikke tvil på at det er dressur som er hans greie.
En kjapp vending
Reisen som dressurrytter tok en kjapp vending når han kom over en jobbannonse i fjor, om å ri hos den verdenskjente Edward Gal. Han og fire andre ble plukket ut for å reise ned, en av disse var Jonas Elvebakk. Selv syntes han det var gøy Jonas endte opp med å få jobben, til tross for at det hadde vært kjekt å få den selv. Også var det jo litt gøy å få gode tilbakemeldinger fra en så kjent rytter.
To spesielle personligheter
Roger Frøyland er et slikt menneske som inspirerer andre til å forsette å gjøre sitt beste. I følge flere av elevene ved årets kull på Fjordane er han en dyktig og engasjerende lærer, som går inn for at rytterne skal forbedre seg selv, ridningen deres og hestene. På en positiv måte. Han er en mann som mange respekterer, og som absolutt burde få vist seg frem litt mer til offentligheten.
Men kanskje ikke etter at Armani har fått en uke fri. En av historiene Roger fortalte under intervjuet var om den gangen "Armani slengte Roger av". Været var fint, og begge hadde hatt juleferie. Perfekt for en fotosesjon. Når de var kommet ut ble Armani skremt av noe, skvatt til og plutselig lå Roger litt fortumlet i snøen - og ingen av dem var helt sikker på hva som hadde vært så farlig.
Det er slike små historier som får folk til å huske ekvipasjen. De to, med litt spesielle personligheter som begge er gode rett igjennom.