- Dressur er for gamle kjerringer!
Det er ei stort smilende jente som møter meg i det vi setter oss ned. Praten sitter løst, og om man har fått et positivt inntrykk av Malene igjennom bloggen vil man absolutt ikke bli skuffet om man møter henne i virkeligheten. Med sine femten år er det ei voksen og reflektert jente jeg prater med og historien om Malene begynner å ta form.
- Jeg var med på sommerkurs på Ekeberg da jeg var mindre, og jeg fikk hele klassen min interessert i hest. Vi var helt hestefrelste og tegnet hester og var sååå stolte når vi hadde travet og galoppert uten leier, forteller Malene med et varmt smil som understreker at hun minnes de første årene med hest som en herlig periode.
- Noen av de som ble interesserte driver fortsatt med hest. De er sprangryttere, men er bestevenninnene mine allikevel, sier Malene som selv hadde planer om å bli sprangrytter.
Støtte hjemmefra
For de som har fulgt med i bloggen til Malene en stund husker kanskje den flekkete ponnien Flicka som Malene fikk da hun var tolv år.- Jeg synes absolutt jeg var voksen nok til å få hest i den alderen, smiler Malene litt blygt. Etter hvert som hun har vokst har hun innsett at det er enkelt å tro man føler seg flink nok når man er ung, men at det kan være godt med litt hjelp hjemmefra.
- Jeg har alltid hatt foreldre som backer meg opp. Når jeg skal til stallen tar jeg som regel bussen, men det hender at mamma er med og tar bilder eller film. De er også med å kjører meg til stevner og treninger, forteller Malene som setter stor pris på støtten.
Med Flicka var målet å bli sprangekvipasje. Malene og Flicka fant ikke helt tonen og den blide jenta fikk ikke bare en gang smake grusen etter at Flicka sendte henne i bakken. Og som vi alle vet så er det en fordel å ikke hoppe hinderne aleine, men at også hesten er med.
- Mens jeg hadde Flicka bestemte vi oss for å bytte stall, og vi flyttet til Østre Sneis. Da jeg hadde stått der i to uker kom Siril til stallen, forteller Malene.
Det er hennes nåværende dressurtrener Siril Heljesen hun refererer til, og det måtte overtalelse til for å få Malene til å ri sånne greier som bare var for gamle kjerringer. Hun forteller at etter hun hadde ramlet av klarte mammaen å overtale henne til å prøve å ri en time for Siril.
- Jeg red en time for Siril, også ble det litt flere timer for Siril, og da fant jeg ut at dressur er ti ganger morsommere enn sprang, forklarer Malene engasjert.
Ikke kjærlighet ved første blikk
Som vi fikk følge i bloggen til Malene ble Flicka solgt, og jakten på ny ponni begynte. Med hjelp fra sin trener ble det prøveridning av flere ponnier. Malene var blant annet en tur i Danmark, men der fant hun ikke drømmedyret. Han stod på en stall i nærheten, men her var det ikke kjærlighet ved første blikk.- Dagen jeg skulle se på Fairytale regnet det, han var gjørmete og han så ikke ut som noen fin ponni. Jeg likte han egentlig ikke. Vi prøvde også noen andre, veldig fine ponnier som jeg hadde mer lyst på, men de var dyrere. Vi diskuterte litt frem og tilbake og dro for å prøve Fairytale en gang til, forteller Malene som hadde samtaler både med foreldrene og Siril før valget ble tatt.
- Siril sa at de andre hestene som var litt dyre var ferdige og lettridde, mens Fairytale hadde potensiale. Da vi var og prøvde han andre gang fikk vi mer ut av han, forklarer hun.
Historien begynner
Det er her man kunne avsluttet historien og sagt at resten er historie. Men slik er det ikke, for historien har knapt begynt her. Malene fikk Fairytale hjem og her var det trening for Siril som ble hovedfokus. Med Flicka startet Malene LC til rett over 50 prosent, men med Fairytale var det seks måneders intensiv trening og vips så var ekvipasjen ute og startet FEI-stevner og kvalifiserte seg til NM på første forsøk.
- Jeg har lært utrolig mye, sier Malene og drar ut setningen litt.
- Jeg lærer i grunnen noe hver dag. Hadde det ikke vært for Siril ville jeg ikke ridd mye høyere enn LC i dag. Jeg ville faktisk ikke hatt Fairytale en gang, sier Malene ettertenksomt. Det er tydelig at hun setter stor pris på den støtten og hjelpen hun får rundt seg.
- Vi har et godt miljø på stallen hvor alle fungerer som et veldig bra team. Det er ikke baksnakking og vi er glade på hverandres vegne når vi gjør det bra, forklarer hun.
Gutten med caps
I omtrent et år har Malene lært seg å kjenne Fairytale, og Fairytale har lært seg å kjenne Malene. Sammen har de blitt et ordentlig team og Malene forteller varmt om den hvite ponnien.- Hvis han hadde vært menneske hadde han vært gutten med caps som sitter bakerst i klasserommet og slækker. Han hadde ikke gjort mer enn hva han absolutt måtte, ler Malene og forteller at det å tilbringe tid med Fairytale er dagens høydepunkt.
- Jeg er i stallen hver dag og vi trener mest dressur, men innimellom rir vi på tur også. I ukedagene så er det jobbedager for Fairytale hvor enten jeg eller Siril rir han. I helgene så har han frihelger og vi bare koser oss, forteller Malene og tror ikke Fairytale går lei av dressurtrening.
- Vi rir en del dressur, men det ser ut som om han synes det er ganske gøy. Jeg har tenkt å hoppe litt med han også, i alle fall litt bommer. Også har vi et sånt sandspor som har blitt et snøspor nå. Det går rundt stallen, så der trener vi intervalltrening, forteller Malene som får en furten ponni dersom han ikke får lov å galoppere på tur en gang i blant.
Mål fremover
Malene og Fairytale startet tre klasser under AEG. De to første klassene gikk bra og Malene fikk med seg en andre og en tredjeplass hjem. Klassen det var knyttet størst spenning til var kür-finalen, og her skulle ekvipasjen ut i sin nye kür for første gang. For de som har fulgt bloggen til Malene har de antagelig fått med seg at Fairytale er en liten bølle på premieutdelinger, og i det kürmusikken runget ut av høyttalerne trodde ponnien at han var på premieutdeling og begynte å hoppe og sprette slik han er vant til. Dette ødela nok litt for Malene. Fairytale var spent og ukonsentrert under programmet, men det var herlig å se at Malene til tross for dette koste seg med et stort smil.- Tale er en annen hest når vi rir ute. Inne har han lett for å bli litt spent, men når vi starter ute så har han litt mer “her kommer jeg”-holdning, sier Malene.
Målet hennes i år er landslagsplass. I fjor var hun reserve, men i år satser hun på plassen selv. Konkurransen om de fire plassene er sterk, men Malene kommer til å gjøre alt hva hun kan for å nå målet.
- Det viktigste er at vi er stabile i de klassene vi starter, også må vi ri noen obligatoriske elitestevner og ett internasjonalt stevne. Det håper jeg at vi får til i mai, forteller den unge jenta som røper at hun er et rutinemenneske som må ha oversikt over hva som skjer.
- Hvis ikke blir det kaos, ler hun.
Livet som blogger
7. januar 2008 fant vi den første bloggen fra Malene på hest.no. Siden da har det blitt mange tekster, tanker og bilder fra den unge jenta, og hun tror at bloggen hennes har gjort at flere vet hvem hun er.- For et år siden hadde ingen hørt om meg og da følte jeg ikke noe press uten i fra, men nå som mange vet hvem jeg er føler jeg at jeg har litt forventninger å innfri, sier Malene som i bloggen sin etter AEG skriver at hun setter stor pris på alle som klappet, heiet og ropte når hun var inne på banen. Det var merkbart mer applaus i det Malene var ferdig, og mon tro om det ikke har med bloggingen å gjøre?
Men det å blogge er ikke bare positivt. Malene merker at hun føler litt ekstra press siden det stadig er flere som følger henne.
- Jeg skal jo egentlig ikke føle press, men det er lett for at jeg kaver meg litt opp. Siden Fairytale speiler rytteren sin veldig godt er det ikke så greit når jeg blir stressa, så jeg må bare prøve å unngå det, sier Malene som tenker litt på blogginga når stevnene ikke går så bra.
- Jeg gleder meg ikke så veldig til å komme hjem å skrive en blogg om et stevne som går dårlig, sier Malene før hun fortsetter:
- Men jeg får nesten alltid hyggelige tilbakemeldinger uansett hvordan det går, og det er kjempekoselig, lyser Malene opp og forteller at 99,9 prosent av kommentarene hun får er trivelige.
- Det er noen få som har lagt igjen kommentarer på at jeg sitter stygt, og jeg tenker jo litt på det, men jeg prøver å ikke la det gå inn på meg, sier rytteren som har gitt et tydelig inntrykk av at hun hele tiden ønsker å lære og å utvikle seg. Den unge jenta håper folk fortsetter å kommentere bloggene hennes, for hun legger ikke skjul på at tilbakemeldingene betyr mye for bloggingen. Men ikke alt.
- Blogging er en veldig fin mulighet til å samle minner slik at jeg kan se tilbake på dem. Jeg kan bla tilbake og tenke på den dagen. Det blir som et fotoalbum, sier Malene som forhåpentligvis ikke har tenkt å slutte og blogge på lenge.
Rik eller lykkelig?
Når Malene får spørsmålet om hva hun vil gjøre fremover har hun et godt svar.- Før ville jeg bli rik, men man blir ikke nødvendigvis lykkelig når man er rik, så nå vil jeg bare fortsette å være lykkelig, smiler hun.
Planen er å fortsette på skole, og så lenge hun opprettholder gode karakterer og gjør jobben sin der, så vil nok hest forblir en viktig del av Malenes liv i mange, mange år fremover. Det første ønsket er å fortsette og ri Fairytale til hun er ferdig som ponnirytter.
Historien er enda ikke avsluttet, og fortsettelsen følger i Malenes blogg. Kanskje vi en dag får se bilder av at hun får ri inn i solnedgangen med sin Eventyrprins…