Dyreambulanse i Norge
- For litt over et år siden hadde vi en uheldig hendelse under transport hvor en bil foran oss bråbremset slik at også vi måtte bråbremse og hesten ramlet ned i knestående. Etter det har det ikke vært mulig å transportere han. Han har fått panikk og kasta seg rundt og prøvd å legge seg ned hver gang vi har bremsa eller gassa, forteller Maas. Å etterlate hesten på stallen når Maas flyttet var intet alternativ, så da gjaldt det å søke etter alternative løsninger.
- Jeg søkte litt rundt på nettet og kom over en side med dyreambulanse i Sverige. De har muligheten for å transportere hesten både liggende og hengende, og det hørtes ut som et godt alternativ for meg og Rufus, forteller Maas som raskt tok kontakt med dyreambulansen som til vanlig brukes for å transportere hester som er for syke til å kunne transporteres normalt.- Jeg har jobbet som brannmann i 25 år, og gikk og funderte på dette med hesteambulanse da jeg flere ganger måtte hanskes med hesteulykker under jobb. Det fantes en hesteambulanse i Helsingborg og da den skulle selges kjøpte jeg den, og nå har jeg holdt på med dette i fem - seks år, forteller Berg. I dag jobber han med dette på heltid og mener behovet er der.
- Jeg har mye å gjøre, og jeg prøver så langt jeg kan å hjelpe de som ringer, forteller Berg, som torsdag fartet hele veien til Norge for å hjelpe Maas. På ambulansen er det alltid to personer og hos Maas kom det i tillegg en veterinær, samt noen venner. Til sammen var de seks personer som hjalp til med å få fraktet Rufus til sin nye stall. Transporten gikk ikke helt som planlagt, da Rufus ikke var helt enig i metoden de hadde valgt.
- Planen var å transportere han liggende, men selv med så mye dop som en hest på hans størrelse kan klare ville han ikke legge seg ned, så vi måtte tenke litt annerledes enn hva som var planen. I stedet for å legge han ned blei han hengt opp i selen og transportert hengende, forklarer Maas som er dypt imponert over hvor profesjonelle dyretransportørene var, og hvor bra det var for hesten å kunne bli transportert uten å få en negativ opplevelse.
- Det var virkelig en metode som fungerte bedre enn hva jeg hadde trodd, forteller en fornøyd hesteeier.
Store kostnader
For å få dyreambulansen til Norge og transportere Rufus måtte Maas ut med ikke mindre enn 20.000 kroner. I tillegg kom utgiftene for å ha en veterinær tilstede under hele transporten, samt dopet som Rufus fikk. Og strekningen den kjære hesten skulle fraktes? Ikke mer enn tre mil. Til tross for mye penger synes ikke Maas det er for mye for å få med seg sin beste venn hjem til sin nye gård.- Det er verdt det. Rufus har jeg hatt i åtte år, og han er min gamle konkurransehest. Nå er han nitten år, men han betyr så mye mer for meg at dette er bare rusk i lommeboka. Jeg ville gått igjennom ild og vann for denne hesten, sier Maas med varme i stemmen, men hun understreker også at hun på ingen måte er en som har 20.000 liggende.
- Det har ikke bare vært for meg å spytte ut dette, jeg har solgt unna nesten alt av utstyr for å få råd til dette, men han betyr mer for meg enn alle penger i verden, så det betydde alt å få han trygt med hjem, sier Maas.
Berg kan fortelle at prisen for å bruke dyreambulansen er 1200 kroner per time for dagtid og 1500 kroner for kveld, natt og helg. Men vi nordmenn er litt heldige.
- Det er selvsagt i svenske kroner, så det er jo en fordel for dere nordmenn, ler han.
Følte seg trygg
I overkant av fire timer brukte de for å få transportert Rufus fra A til B, men det var grunnet litt utfordringer før de fikk hesten på ambulansen. Selve kjøringen tok ikke mer enn rundt tre kvarter. Maas forteller at hun til vanlig er en hysterisk hestemamma, men så lenge hesten var i hendene til ambulansepersonellet tok hun det helt med ro og hun var imponert over hvor flinke de var.- De hadde en stor skjerm inne i bilen hvor vi kunne følge med på Rufus under hele transporten både med bilde og lyd. Bilen var virkelig en ambulansebil med blålys, og de som kjørte hadde på seg ambulanseklær. De hadde full kontroll, var veldig profesjonelle og hadde mye kunnskap, forteller Maas som roser ambulansepersonellets håndtering av både tobeint og firbeint.
- De var veldig flinke til å håndtere både meg og Rufus, og det er viktig i en slik jobb hvor man faktisk overlater noe av det kjæreste man eier til fremmede personer. Jeg følte meg aldri usikker, og deres interesse var hele tiden for hestens beste, sier Maas som er lettet over at Rufus nå har kommet trygt frem.
Berg forklarer at utrustningen med blålys og ambulanseklær er for å ivareta egen sikkerhet.
- Vi kjører aldri med blålysene. De blir kun brukt dersom vi er på et ulykkessted og vi trenger å varsle medtrafikanter om at vi står i veien, sier Berg.
Ikke andre alternativer?
Spørsmålet som raskt dukket opp var selvsagt om det ikke var andre alternativer for å få fraktet hesten, men Maas så ikke andre løsninger.- Han kunne ikke transporteres, og å ri han kunne vært et alternativ, men grunnet en seneskade hadde jeg ikke lyst til å utsette han for det, forklarer Maas som på ingen måte angrer på at hun valgte å få dyreambulansen opp til Norge. I tillegg håper hun at det kanskje er flere som ser nytten av et slikt tilbud, også i Norge.
Hvorfor ikke i Norge?
Berg er helt enig med Maas, og han forstår ikke at ikke noen har sett nytten av dette tidligere.- Fra et dyrevernsmessig synspunkt så er det veldig, veldig viktig. Uten mulighet for å henge opp hesten vil det påføre en hest med brudd i beinet unødvendig mye smerte ved transport. Og med kolikkhester gjør vi om hele ambulansen til en stor boks slik at trafikksikkerheten blir mye bedre ivaretatt. En hest med kolikk på en vanlig henger vil kunne slenge seg fra side til side og med det skape farlige trafikksituasjoner, forklarer Berg som har mye erfaring med transport av syke hester.
Dekkes av forsikring
I Sverige har Agria en forsikring som heter Agria Plus. Denne forsikringen dekker blant annet utgiftene dersom hesten blir akutt syk og trenger transport av dyreambulansen. Berg mener at særlig forsikringsselskapene burde se nytten i en slik transport.- Jeg tror forsikringsselskapene har mye å tjene på at hester blir transportert til en hesteklinikk, blir utredet og får en behandling fremfor at forsikringsselskapet må utbetale for avliving, sier Berg.
Men i bunnen for dette tiltaket ligger Bergs glødende interesse for dyr og dyrevelferd.
- Jeg har alltid interessert meg for dyr, og bakgrunnen for dette er for dyrenes skyld. Man skal alltid tenke på dyrene, sier Berg ettertenksomt.
Både Berg og Maas er enige: Behovet for en dyreambulanse er tilstede også i Norge.
- Hvis hesten brekker et bein er det ikke særlig trivelig for den å bli transportert flere timer på vanlig hestetransport. Da er det bedre å ha alternativet hvor man kan henge opp hesten. Eller hva hvis man står der og hesten er skadet og man må ha den transportert til nærmeste veterinærklinikk men får ikke tak i transport? Da hadde det vært greit å kunne ringt en dyreambulanse, sier Maas.
To ganger i Norge
Flyttingen av Maas' hest var det andre oppdraget Berg hadde i Norge, og på spørsmålet om han igjen tar turen hit er han ikke negativt innstilt.- Selvsagt vil jeg hjelpe norske hester dersom det trengs, men jeg håper det er noen i Norge som ser behovet for dette og har lyst å starte selv, sier Berg som kanskje kan gi noen en ekstra dytt dersom interessen for å starte med det er her.
- Jeg skal bygge meg ny ambulanse til våren, og da kommer jeg til å selge min, hinter Berg om. Kanskje den kan bli norges første dyreambulanse?
Maas håper tilbudet kommer til Norge også, men Rufus skal nok ikke fraktes mer, selv ikke med dyreambulansen.
- Nå har jeg fått han med hjem, og her skal han få være til siste slutt, avslutter en noe fattigere, men veldig fornøyd Maas.