I Ole Martins rike
Ole Martin er en fargerik hestekar. Han har gård i Os i Nord Østerdalen og driver med sau, hest og hund. Ole Martin er en kjent profil i hunde-Norge. Han har vært norgesmester både i lydighet og gjeting. Han har selv flere border collier som han konkurrerer med og driver oppdrett på, i tillegg har han gjeterhunder i trening og holder kurs rundt om i Norge. Ole Martin er også ekspert på bruk av gjeterhund på vårt søsternettsted hunden.no.
Men det er som hestekar vi lærer å kjenne Ole Martin den første uka i august. Han drev tidligere med travere, men har nå mest islandshester. Disse bruker han i turridning både ut fra sin egen gård og ut fra setra. Her arrangerer han også rideleire om sommeren.
Som en av få sauebønder bruker Ole Martin hest og hund når han gjeter sauer.
Bomfrie saler
Rideturen vår starter ut fra setra til Ole Martin. Der møter vi de andre deltakerne som skal være med på turen: Monica fra Trondheim og hennes venninne Heidi, som bor i Oslo, Anne-Mette, som er hjemme på ferie fra Svalbard. I tillegg deltar Ole Martin sin datter Ingrid og hennes venninne Ina. Disse har dagen før ridd hestene opp fra gården til setra og overnattet her.
Hestene kommer løpende opp fra beitet når Ole Martin roper på dem. Han tildeler oss hester og vi begynner å sale dem opp. Ole Martin gikk for seks år siden over til å bruke bomfrie saler og kan ikke få skrytt nok av disse.
Rovdyrland
Første etappe går langs grusveier, over Bromma, og inn i et landskap dekket av tett bjørkeskog. Her er det lett å ri seg bort. Vi møter etter hvert mange kuer på turen; store flokker med kjøttfe.
I dette området er det også mange rovdyr: bjørn, ulv, gaupe, jerv og ørn. Ole Martin har i år mistet mange sauer og lam på beite.
- Det er ørnen som tar flest lam, forteller Ole Martin.
Vi rir gjennom et flott kulturlandskap, langs stier, skogsbilveier og gjennom velholdte gårdstun.
En gang i blant setter vi opp farten og rir i tølt eller galopp. Hesten til Ole Martin har tilsynelatende et ekstra gir. Når han vil ri ut av stien for å flytte kuer som står i veien skyter ekvipasjen frem som en pil.
Proviantering
Ut på ettermiddagen rir vi ut av skogen, langs en vei og inn foran samvirkelaget på Vinglen. Det er tid for å proviantere litt ekstra før kvelden. Herfra er det bare 4 - 5 kilometer til kveldens leirplass.
Det kjennes godt i kroppen at vi har sittet mange timer på hesteryggen.
Leirplassen er en liten oase tett inntil elva. Her er det satt opp en fin liten grillplass og Ole Martin på forhånd slått opp en stor lavo med egen ovn.
Hestene settes inn i en liten innhegning som er gjerdet inn med strømtråd. Hestene ruller seg i enga etter hvert som de slippes inn i innhegningen.
Maisen, kona til Ole Martin, står for middagen.
Hest i turisme
Utover kvelden blir det tid til å fortelle om rideturer man har vært på eller gjerne skulle ha ridd. Ole Martin sin drøm er at flere hestefolk skal få øynene opp for hva Nord Østerdalen har å by på av natur, ridestier og overnattingsmuligheter. En av de største utfordringene for å gjøre regionen attraktiv for hest i turisme er ifølge Ole Martin holdningene blant grunneierne:
- Vet du hvorfor det er så mye turisme i Gudbrandsdalen og så lite turisme i Østerdalen? spør Ole Martin og gir selv svaret: - Hvis en bonde i Østerdalen ser en fremmed ute på jordet sitt går vinduet opp og hagla stikker ut, og bonden roper: - Hva faen gjør du på jordet mitt? Hvis en bonde i Gudbrandsdalen ser en fremmed på jordet sitt inviterer han gjerne vedkommende inn på kaffe og tenker at han kanskje kan gjøre en handel med den fremmede. Kanskje han vil ha hyttetomt eller leie en hytte, eller bare bli kjent med ham.
Vi er slitne og matte når vi endelig kryper ned i soveposene rundt midnatt.
Skysstasjonen i Savalen
Neste dag er været like flott. Hestene beiter fornøyde i innhegningen og frokosten er klar.
Dagens tur skal gå over fjellet og ned til Savalen. Turen er variert. Vi starter i ”lavlandet” og rir gjennom tett bjørkeskog, langs elver, krysser riksveien før vi begynner oppstigningen mot fjellet. Nå og da inviterer Ole Martin til tølt eller trav, og GPSen forteller oss at hestene beveger seg med imponerende fart gjennom terrenget.
I det vi rir over tregrensen og ser mosekledde vidder foran oss, passerer vi to forlatte sætre.
- Her vokste bestemoren min opp, forteller Ole Martin.
Vi følger Ole Martin mens han forsøker å lese terrenget og ri utenom lumske myrer.
Ut på ettermiddagen når vi dagens mål: Savalen ridesenter.
Jan Klemmetvold ønsker oss velkommen til det flotte anlegget han har bygget opp i Savalen. Han har satt opp en ny stall og låve, et stort hovedhus og flere hyggelige koier, stabbur og gapahuk på eiendommen sin. Alle bygningene er i gammel stil, men tipp-topp moderne innvendig. Hestene blir salet av og satt i en egen innhegning.
En kulinarisk opplevelse
De fleste blir innlosjert i det flotte hovedhuset. Undertegnede får tildelt en egen koie. Det er en velsignelse å få ta seg en dusj etter et par dager på hesteryggen.
Jan Klemmetvold inviterer etter hvert på middag. Vi samles rundt det store bordet i stua.
Jan startet opp sitt unike tilbud i 2004, og har stadig bygget på anlegget. Her oppe har han tilbud til hesteinteresserte hele året. Kanefart om vinteren og turridning og rideleire om sommeren. Han arrangerer også event for bedrifter og grupper.
- En typisk kunde er en hestejente eller tidligere hestejente, forteller Jan. Han har 14 hester på stallen, og har satset på norske hesteraser: fjording, lettdøl og nordlandshest.
- Da jeg bestemte meg for å bygge opp dette stedet var utgangspunktet at jeg skulle tilby gjestene en kulinarisk opplevelse, forteller Jan Klemmetvold. Og middagen vi får viser oss at han har lykkes med dette målet.
Jan Klemmetvold ønsker at anlegget hans også skal fungere som en skysstasjon for hestefolk enten de er ryttere eller kusker.
- Vi kan tilby inngjerdete beiter og fôr og vann til hestene, og overnatting og servering til rytteren. Den planlagte kjøre- og rideleden skal gå gjennom Savalen, sier Klemmetvold.
Siste etappe før Hestivalen
Neste dag er det klart for turens siste etappe. Vi skal ri over Dråvola mot Alvdal, og ende opp på Skytterbanen i Alvdal der Hestivalen skal arrangeres fra fredag til søndag. Hestivalen er årets høydepunkt for mange hesteinteresserte i og utenfor Østerdalen.
Vi har hørt rykter om at flere følger med til sammen 70 ryttere er på vei mot Alvdal, så forventningene er store.
Dagens første ridetur går over Dråvola. Fra toppen ser vi utover Savalen og langt over på svensk side. På vei ned fra toppen passerer vi en liten gamme. Etter hvert nærmer vi oss sivilisasjonen. Vi rir langs veier, over en bro og galopperer langs et stort jorde før vi begynner på den siste bakken opp til skytterbanen.
Når vi rir inn på banen blir vi tatt imot av Gunhild Sem, prosjektleder for Hestivalen. Mange ryttere har allerede kommet til plassen. Vi rir over plassen og gjennom campen der mange allerede har slått opp telt og lavoer. Langs campen er tett i tett med paddocker.
- Nå har vi ridd ti og en halv mil, forteller Ole Martin når vi saler av hestene og gjør oss klar til kveldens fest.
