Reddet av sikkerhetsvesten
Line og familien har hatt hesten Patricia i syv år, og midt under en dressurøkt i slutten av april 2009 skjedde det fatale. Line ba hesten om å yte litt ekstra, og den responderte med å steile.
- Hun steilet ikke så veldig høyt, men hun satte seg fast i ridebanegjerdet og fikk panikk. Da hun landet igjen steilet hun enda en gang, og da var det høyt. Jeg ramlet av, og hesten ramlet oppå meg. Etter det husker jeg ikke så veldig mye, forteller Line.
Line og familien har stall hjemme, og mammaen til Line, Sissel Evenrød stod inne på kjøkkenet og lagde middag da hendelsen skjedde. Hun skjønte fort at noe ikke var som det skulle.
- Jeg så en av oppstallørene i stallen vår ropte, pekte og løp, så jeg tredde på meg skoene og gikk ut. Der så jeg Line på bakken med hesten ved siden av. Hun fikk ikke puste, så vi reiste henne litt opp så hun fikk tilbake pusten. Etter en liten stund fikk Line frem at hun hadde vondt i magen, og da hun ble kald og blek ringte vi 113. De var på plass innen ti minutter og kjørte henne til A-hus, forteller Sissel.
Store skader
På sykehuset blir Line både røntget og tatt CT av.
- Jeg husker at de klipte opp klærne mine for de kunne jo ikke flytte så masse på meg, forteller Line. Bildene som ble tatt av Line viste en rift i leveren som det blødde fra, skader på høyre nyre, samt mindre ødeleggelser på lungene som var blitt klemt sammen. Line lå på overvåking på Akershus universitetssykehus de første timene, men klokken tre på natten ble hun kjørt til Ullevål sykehus. Det var særlig leveren legene var bekymret for.
- Mamma fikk beskjed at de ikke visste hvilken vei det kom til å gå med meg, forteller Line.
Det gikk bra
De tre første dagene var de mest kritiske, men det så lyst ut for Line. Etter fire dager på overvåking med forbudt mot å gå ut av sengen, og etter én uke på sykehus var Line frisk nok til å reise hjem igjen.
I dag, en måned etter ulykken er Line fortsatt redusert.
- Jeg har enda ikke vært på skolen, men jeg tror jeg skal prøve å ta meg en liten tur i morgen. Kroppen bruker mye energi på å bli frisk igjen, så jeg har litt vanskelig for å konsentrere meg. Også blir jeg veldig fort sliten og må legge meg ned, og det er ikke alltid like lett i et klasserom, forteller Line med et smil om munnen. Hun har også fått restriksjoner på hva hun får lov til å gjøre.
- Jeg får ikke lov å gjøre noe som rister, så å ri er uaktuelt. Jeg kan knapt sitte i bil. Jeg må også være veldig forsiktig så jeg ikke får noen slag eller dunk i magen, og slik skal jeg gå i tre måneder, sier Line. Men med stall hjemme holder ikke Line seg helt unna stallen kan mamma Sissel fortelle.
- Hun er ute og pusser og holder litt på med hestene, men hun må være forsiktig. Et vennlig dytt fra en hest kan være farlig for henne, så det er alltid under oppsyn, sier Sissel.
Livreddende vest
At Line er i live i dag kan hun takke sikkerhetsvesten hun brukte. Legene var klar i sin tale.
- Hadde jeg ikke brukt vesten hadde jeg vært død i dag. Det er litt skremmende å tenke på, sier Line ettertenksomt før hun fortsetter:
- Vesten fordelte trykket på kroppen min, og den forhindret at lungene mine ble helt sammenklemte. Den forhindret også at ribbeina mine knakk, noe som raskt kunne ført til punkterte lunger, forklarer Line, og mamma Sissel bekrefter Lines utsagn.
- På grunn av vesten fikk hun trykket fordelt på en annen måte enn hva hun ville fått uten. Nå har hun fått små skader på lungene, men det kan trenes opp igjen. De største skadene kom nedenfor vesten, forteller Sissel som fikk klar beskjed av legene at uten vesten ville skadeomfanget vært vesentlig mye større.
- Det er ikke bare, bare å få en hest på 600 kilo over deg, sier Sissel.
Skal tilbake
Til tross for skadene er Line klar i sin tale på hun skal tilbake på hesteryggen. - Ja, er du gæ'ærn! Jeg sitter og stirrer ut av vinduet nå og ser på hestene og har så lyst til å ri, sier hun drømmende. Og det er ryggen til Patricia hun skal opp på igjen. Mamma Sissel er ikke overveldende begeistret for at datteren skal tilbake på hesteryggen, men hun har forståelse for at hesteinteressen har vedvart. - Vi spurte om Line kunne tenke seg å begynne med frimerker, men det var hun lite interessert i sier Sissel lattermildt. - Vi skjønner at hun bare må tilbake, men vi kommer til å være mer på vakt nå enn før, sier Sissel.
Har alltid brukt vest
For Line har vesten alltid vært en del av rideutstyret, og det setter hun stor pris på nå. - Jeg er seksten år, og har ridd siden jeg var åtte. I teorien hadde jeg vel egentlig ikke trengt vest, for jeg har ridd lenge, men vesten er alltid på, sier Line og oppfordrer alle til å følge hennes eksempel. Mamma Sissel har alltid vært på at de to døtrene hennes skulle bruke vest, og det var storesøster til Line som begynte. - Vi krevde at storesøsteren til Line skulle ha på seg vest da vi så det kom på markedet for cirka ti år siden. I klubben hun rei i ble hun mobbet og kalt "vesten" fordi hun alltid hadde den på seg, men det har aldri vært diskusjon her. Den skulle på. Da Line begynte å ri var det ikke et tema en gang, det var bare selvsagt at den skulle på, og det har aldri vært diskusjon fra hennes side, forteller Sissel.
