Når man tar opp til 1200 bilder i sekundet av hesten sin gir det muligheten til å studere hestens bevegelsesmønster på en helt annen måte enn tidligere. På Norsk Hovslagersenter møter fysikken og matematikkens verden hesteverdenen. - Vi begynte å få øynene opp for hvor mange hester som faktisk gikk galt, og da forstod vi at vi måte gjøre noe med det, forteller Marius Heidenberg, sønn av hovslager Torkil Heidenberg som driver Norsk Hovslagersenter og svarer på spørsmål fra hest.no sine lesere. Sammen jobber de for å analysere bevegelsesmønsteret til hester, og her møter hesten teknologi på høyt nivå. Med sitt Casio Exilim EX-F1 har Marius mulighet for å ta opp til 1200 bilder i sekundet. Til sammenligning så viser en vanlig film 24 bilder i sekundet. En slik mulighet gir Marius muligheten til å studere hvordan hesten beveger seg på sakte film, og dette har hovslagersønnen benyttet seg av. - Egentlig så er jeg en sånn datanerd og jeg er veldig fysikkinteressert, men jeg har jo vokst opp med hesteinteressen i og med at Torkil er pappaen min, forteller Marius og gir meg bildet av hvorfor han har endt opp med å kombinere hest og ingeniørutdannelse innenfor data. - Jeg begynte med å ikke lese noe som helst, ler Marius og forklarer hvordan dette prosjektet startet. - Hvis man skal finne ut noe nytt så må man gå litt andre veier enn alle andre. Jeg startet med å se på hestens anatomi, se hvordan ting var satt sammen, også begynte jeg å regne. Det var først når jeg hadde regna ferdig jeg slo opp i bøkene og så etter diagnoser. Da viste det seg at jeg ofte hadde kommet frem til riktig svar igjennom regnestykkene mine, sier Marius. Under ser du eksempel på en slik film som Marius tar av hestene han analyserer. Ser du godt etter ser du de hvite teip-bitene Marius har satt på hesten for å se de store musklene og leddene til hesten (i etterkant forstod Marius at det kanskje hadde vært smartere med sort teip på en lys hest).

Former om hele kroppen

Og denne teknologien gjør at Marius og Torkil nå kan gi svar til flere hesteeiere på hvor ulike feil ligger, og hvordan man på best mulig måte kan forbedre det. - Vi hadde en traver som travet 40 centimeter kortere med høyrebeinet sitt enn det venstre. Jeg hadde aldri trodd det, men vi kunne se det ved hjelp av filminga. For å kompensere for dette akselererte det andre beinet dobbelt så fort. Hesten formet om hele kroppen sin for å klare dette, og resultatet blei at denne travhesten gikk og spente ryggen. Kusken synes at hesten gikk i så fin balanse, men faktum var at over lengre tid ville denne kjørt seg selv i filler, forteller Torkil som tydelig er fascinert selv over resultatene de får ved denne analysen.

Et dataprogram

For å klare å analysere dette på riktig måte bruker Marius et dataprogram som egentlig er oppfunnet for menneskelige idrettsutøvere. - Programmet mye brukt blant svømmere, turnere og ikke minst sprintere, men vi bruker det til hesten. Her kan vi for eksempel be programmet regne ut hvor mye kodeleddet flexer når det har maksimal belasning. Vi får ut gradene, og da kan vi begynne å sammenligne det og se det opp mot andre hester, forklarer Marius, som tydelig har en bred matematisk bakgrunn. Programmet gir Marius mulighet for å studere flere ting nøye, og bare ved å se på høyhastighestfilmen kan man få svar på flere spørsmål som kan være avgjørdende for om man har en hest som går helt greit, eller en som står øverst på pallen. - Det første vi ser på når vi analyserer filmen er at bakbeinet lander likt eller litt før frembeinet. Hvis det ikke gjør det vil det bli for stor belastning på frambeina, og over tid vil det gi slitasjeskader. Hvis de lander likt har hesten mest sansynlig ikke problemer med frembeina, forklarer Marius. Legger du merke til stegene til hesten på videoen vil du se at frem og bakbein treffer akkurat likt, eventuelt med bakbeinet litt før frambeinet. Det er slik det skal se ut, og det er umulig å se for det blotte øye.

Myke og spisse grafer

Dataingeniøren drar også opp grafer som programmet har tegnet for han. Ved hjelp av teipbiter som blir teipet på hesten før den blir filmet er det enkelt for Marius å trekke linjer mellom de forskjellige leddene på hesten, og ut i fra de linjene er det enkelt for programmet å regne ut konkrete grafer som viser bevegelsesmønsteret. Marius viser en graf hvor alle linjene går med myke overganger og ingen spisse kanter. - Dette er en hest som er fin, og som det ikke er noe spesielt å utsette på, forklarer Marius før han trekker frem en annen graf som har mye spissere topper. - Her har vi tatt frem grafen for kodeleddet til en hest, og her ser vi at det er noe som ikke stemmer i og med at grafene er så spisse, sier Marius og det er ikke vanskelig å forstå logikken i det, men for "hvermannsen" er det ikke tvil om at det trengs litt trening for å klare å lese disse grafene korrekt.

Ønske om å bli større

Far og sønn startet dette prosjektet for fem år siden, men det er kun de siste ti månedene de har jobbet med dette dataprogrammet, og dette kameraet. Nå jobber de med å opparbeide seg en database med hester, slik at de har et større grunnlag å vurdere ut i fra. - Nå har vi cirka 50 forskjellige hester i databasen, men målet er å filme tusen stykker, sier Marius før han legger til: - Hvert år! For å klare dette har de allerede vendt nesen utover mot våre naboland, og allerede har en anerkjent veterinær i Sverige fattet interesse for prosjektet. - Jeg skal ned og besøke han og vise han hva vi gjør. Hvis han ser behovet og funksjonen av det så er han veldig klar for å begynne å benytte seg av det, forteller Marius som selv ikke er i tvil om at dette er noe som kan hjelpe til å finne årsaker på problemer.

Mange hester med problemer

Også pappa (og hovslager) Torkil ser hvor nyttig filmingen er for å få hester til å prestere på topp. - Vi sitter med for mange skadde hester, og problemet er økende for nå skal jo omtrent alt som greier å stå på fire bein prestere i en konkurranse. Dette gjør at trykket på beinet blir mye større, og på verdensbasis ser vi at over åtti prosent av hestene har problemer med beina. Det sier jo at vi må gjøre noe for at hesten skal være frisk, og med denne filminga så ser vi hva som fungerer og ikke fungerer. Det er jo udiskutabelt, for du ser det jo på skjermen. Det er slik det er, sier Torkil, og det er ikke annet enn sant. Man ser jo på skjermen at hesten tramper ned frembeinet før bakbeinet, eller at hesten strekker det venstre beinet lengre frem enn det høyre. Når man har det så konkret på skjermen kan man heller konsentere seg om å finne løsningene på problemene i stedet for å jobbe seg frem til å finne selve problemet. - Det var en hest som var her som hadde så mye problemer med frembeina. Den hadde blitt sprøyta flere ganger, og det ble bedre en stund, men så var problemene tilbake igjen. Vi filma den, og fant ut at problemet lå i koden på venstre bakbein og den brukte frembeina for å avlaste. Dermed fikk den slitasjeskader på frembeina, forteller Torkil som mener folk dveler for mye ved problemene fremfor å finne nye innfallsvinkler.

- Det er mange veier til Rom. Hvis du prøver å løse et problem og det samme problemet kommer igjen og igjen og igjen så bør du jo stoppe opp og finne en annen vei å gå. Her er det folk i stor grad bare legger det bak i hodet og fortsetter slik de har gjort. Det resulterer i at noen ganger må vi si til kunder at hvis de hadde kommet for halvannet år siden kunne vi ha fiksa det, men nå har det gått for langt, sier Torkil som har den oppfatningen at man skal sko en hest i forhold til hvordan den er skapt. - Du skal ikke tulle med naturen. To millimeter forandring på drakthjørnet utover det naturen har skapt vil forandre kodevinkelen med ti prosent og om jeg ikke husker feil da så dobler man nesten trykket på koden, forteller hovslageren som tydelig har bedrevet litt matematikk med sønnen. - 65 prosent av trykket som blir skapt i det en hest setter ned beinet skal fordeles i hoven, mens de resterende 35 prosentene fordeles lengre opp i beinet. Med to millimeter forskjell vil trykket i hoven bli mye mindre, og trykket videre opp i beinet bli mye større og dermed vil man få belastningsskader, sier Torkil.

Paranoid

Med to millimeters forskjell mellom å skape belastningsskade og gå perfekt kan man bli nervøs av mindre. - Hvis du bruker systemet fullt ut kan du bare begynne med frimerker med en gang, da kommer du ikke til å tørre å sko en hest igjen, ler Torkil, og Marius er helt enig. - Det er lett å bli paranoid! Men de to understreker at man ikke skal bli så tullete. Man må kunne bruke verktøyet for hva det er verdt. - Vi hadde blant annet en traver her som viste seg at med 200 gram gram ekstra på venstre frambein fungerte den optimalt og gikk helt i balanse. Med null gram fungerte den ikke, og med 400 gram fungerte den ikke, så det var de 200 grammene som skulle til for at den hesten fungerte optimalt. Det er slike tilfeller vi kan løse ved hjelp av denne steganalysen, forteller Torkil.

Bedre helse i hele landet

Det er et stort apparat som settes i sving ved en slik analyse, og Marius og Torkil jobber med å utdanne flere hovslagere rundt om i landet slik at de kan tilby en slik tjeneste andre steder enn på østlandet. Ved hjelp av internett har Marius og Torkil nettmøter med hovslagere andre steder i landet for å analysere videoer. Hovslager Odd Anders Otterstad holder til på Norfjordeid på nordvestlandet, og han er en av hovslagerne som har skaffet seg et eget høyhastighetskamera og sender videoer ned til Marius for å få dem analysert. Når Marius har analysert dem åpner de et program på nettet hvor de begge kan se samme film og prate sammen. Marius forteller hva han har sett mens Otterstad forklarer hvordan han har skodd og får innspill av Marius på hva som fungerer og hva som kan gjøres bedre. - Vi analyserte en video over nett en gang, og hesten vi så på hadde nesten helt perfekt steg. Jeg så bare et lite avvik, og jeg spurte Odd Anders om det var lenge siden hesten var skodd. Det stemte, den hadde gått åtte uker siden sist skoing og skulle få nye sko rett etter filminga. Så man kan se ganske mye på disse analysene, forteller Marius engasjert. Otterstad er en av hovslagerne som engasjerer seg i denne nymoderne tenkingen, men på Hovslagersenteret har de et ønske om å utdanne enda flere. - Vi har et mål om å utdanne ti til tyve hovslagere i Norge med denne muligheten, og på våre nettsider skal man kunne finne hvilke hovslagere som har høyhastighetskameraer. Forhåpentligvis får vi spredt dem rundt i landet, og da kan vi sitte og ha nettmøte både med hovslageren og eierne for å finne ut det mest optimale for hver enkelt hest, forklarer Marius og etterlater ingen tvil om at dette er høyteknologisk utvikling som gjør at Norge ikke lengre er et så langstrakt land. Når man kan diskutere ulike problemer med fagfolk rundt om i hele landet er det ikke tvil om at kompetansen også for folk som bor utenfor allfarsvei begynner å øke.

Mange ressurser

Selv om steganalysen blir tatt er ikke det løsningen på problemet, det er et hjelpemiddel til å finne diagnosen. Det nytter ikke å filme hesten uten å ha kompetanse rundt til å gjøre noe med resultatene. Torkil bruker analysen av hestene mye i forbindelse med skoingen han driver med, og han han kan rette på mye ved hjelp av skoinga. I tillegg kan det være nødvendig å ta inn fagfolk som veterinær, massør og kanskje til og med treneren for å få rettet på problemet. - Dette går på å finne årsaken til at problemene dukker opp. Vi har vært borti de som sier at to tusen kroner for en slik analyse er dyrt, men de har ingen problemer med å bruke førti tusen kroner på sprøyting av bein, ler Marius uten å helt forstå logikken.

Ønsker hester som fungerer

Både Marius og Torkils interesse for dette er ikke vanskelig å få med seg når man beveger seg rundt på Hovslagersenteret og hører de prate om det, men det er i bunn og grunn hestene som står i fokus. - Vi har et håp om å kunne bidra til at hestebestanden rundt om i landet får en mye bedre helse, og at flere hester fungerer bedre. Kanskje vi til og med kan bidra til å øke toppnivået på hestene her, avslutter Marius håpefullt.