Turplanlegging med Torbjørn
Torbjørn Andersen er en av de som har oppdaget den store gleden og utfordringen ved slike turer og er også leder i Norges Turrytterforening. Styret i Oslo og Akershus Fjordhestlag spurte om han kunne komme til medlemskvelden og fortelle litt om turrytterforeningen og turridning. Det var ikke vanskelig å overtale han om det, og etter som tiden nærmet seg skjønte vi at her skulle det bli vist fram et flott opplegg. Komplett med visning på PC på et stort lerret og fremvisning av utstyr og tips om pakking til lange turer. Med på lasset var også turkameratene Bent Løveng, PC-operatør, og Ronni Johnsen, hjelpegutt.
De møtte opp i god tid og etter iherdig hamring for å få opp det store lerettet og bæring av utstyr var det klart. Det møtte opp flere som vi ikke har sett på medlemskvelden tidligere + noen trofaste medlemskveldslitere. Torbjørn hadde lagt opp til et flott program med innlagte pauser to ganger. Slik at folk kunne strekke på beina, spørre og spise opp de mange kakene som var satt fram. Og det er noe hestefolk kan.
Norges Turrytterforening
Torbjørn begynte å fortelle litt om denne foreningen, som han selv er leder av. Dette er ikke som en vanlig rideklubb hvor hovedmålet er flest mulig medlemmer. Turrytterforeningen har som mål å skape et nettverk av turinteresserte mennesker over hele landet. Når man drar ut på langturer kan det være nyttig å ha et nettverk med medlemmer som kan gi råd om rutevalg, muligheter for proviantering, overnatting, hovslagere underveis osv. Det er enklere å finne gode rideområder langt hjemmefra hvis man har noen kontaktpersoner her som kjenner terrenget.
Foreningen samler andre likesinnede ryttere som kanskje har savnet et fellesskap om sin interesse. Man kan utveksle informasjon, kunnskap og erfaringer. Og når man står sammen i en forening har man sterkere forhandlingskort for hånden når man kan stå samlet om sin felles sak. Et viktig arbeid er også å prøve å heve restriksjoner på turridning flere steder i marka, og skape et positivt bilde av turryttere overfor andre brukere av marka.
Det er også muligheter for hele lokale foreninger å melde seg inn i foreningen. Det koster ingenting å være medlem og all informasjon foregår per E-mail. Det arrangeres temakvelder en gang i måneden og det arrangeres dagsturer og weekendturer på regelmessig basis. For de viderekommende innen turridning har det også vært arrangert turer på over en uke. Temakveldene inneholder bl.a. ting som førstehjelp på både hest og rytter, hvordan tolke kart, lære å bruke kompass, pakke til tur og mye mer.
Turen starter med planlegging
Et meget viktig første punkt for en vellykket langtur er planlegging. Først må man bestemme seg for varighet og lengde på turen. Skal man være ute i en dag, en helg eller en hel uke? Ut fra dette bestemmer man seg for hvor lange etapper man kan legge opp til. Skal det være med mange ryttere og/eller mye oppakning må man alltid beregne ekstra tid. Man må også bestemme seg for om man skal overnatte ute, eller satse på å overnatte på et bestemt sted, gård el. Overnatter man ute, må det være med mer utstyr, og overnatter man på en gård er man avhengig av å nå fram dit.
Ruten legges også opp etter deltakernes ferdigheter, gemytt, egenskaper og kondisjon. Dette gjelder både hester og folk. Når man har funnet ruten, så må man samle sammen aktuelle telefonnumre til de områdene man kommer til. Til veterinær, sykehus, hovslager, politi/lensmann osv. Ta med et kart over mobildekning og ekstra batteri. Ha gjerne en plan over hvem som gjør hva i kritiske og uforutsette situasjoner.
Kartet stemmer ikke alltid med terrenget
Kart er ikke alltid like enkelt å skaffe. De aller fleste terrengkart som finnes i dag er gamle, og mye kan ha forandret seg. Nye kart har vært planlagt i mange år, men koster mye penger. Et godt tips er å få tak i orienteringskart for områder der dette finnes. Ellers så må man gjerne snakke med lokale folk. Det er på stier uventede problemer gjerne dukker opp + terreng. Man må alltid ha i bakhodet at jo lenger du følger en sti, jo sterkere er risikoen for at man møter hindringer. Hastigheten på vei under turridning i skritt er som oftest 6-8 kilometer pr. time. På stier minsker dette helt ned til 2-4 km. Pr. time. En passende dagsetappe med en 40/60 blanding er 20-30 km.
Et annet viktig punkt er å undersøke om hogstplaner (se på Internett), forandringer i terrenget etter uvær, snøsmelting og langvarig regnvær. Både myrer og elver/bekker kan forandre seg dramatisk etter vått vær.
Jo flere deltakere man er på en tur, jo mer tid må man regne med. Rundt regnet kan man si at for hver deltaker over 2 må man beregne 15% mer tid. Og selvsagt trenger man også da mer mat til hester og mer plass til overnatting. Overnatting ja, det er ikke alltid smartest å bare finne det første og beste stedet. En god del planlegging bør gjøres på dette punktet også.
Det mange ferske turryttere kanskje ikke tenker på når de er ute på overnattingsturer, et at man faktisk har med en hest. Den må ha mat. Hester som skal være med på slike turer bør og må ha matvett, og utnytte pausene til å spise. En hest må gresse ca. 18 timer per døgn for å være mett. Det sier seg selv at å holde hesten i ro alle disse timene er urealistisk. Derfor bør hester på slike turer lære seg å gå med heller, et slags håndjern på forbena. Det er ikke ubehaglig for hesten, men hindrer dem i å løpe av gårde. Mange hester lærer seg å galoppere med heller også. Et alternativ er å bruke strømtråd. Men dette + batteri er tungt å ha med i oppakningen.
Tenk sikkerhet!
Sikkerhet er et meget viktig ord. Nå man er på langtur eller langt unna folk må man vite hva man skal gjøre. Du må kjenne hesten din, og vite at du har full kontroll over den i alle situasjoner. DU skal være hestens leder. En hesten har tillit til og føler seg trygg sammen med. Du skal ha kontroll på hesten i ALLE gangarter og stressede situasjoner. Ikke ta sjanser på å bruke en for deg ukjent hest eller en hest du ikke føler du har full kontroll over. Hesten må være trafikksikker og kunne stoppes raskt i alle gangarter.
Se også på ruten du skal ri, og tenk gjennom risikoelementene.
Saltøyet må være i orden og passe til hesten. Sjekk det med jevne mellomrom, spesielt på steder hvor belastningen er størst. Vær nøye med vedlikehold.
For rytteren gjelder det å bruke påkledning som tåler å være ute i terrenget. Lærstøvler, oilskinfrakk og chaps er ikke bare ”harry”. De er laget for slikt bruk. Chaps beskytter bena mot busker og kratt, lærstøvler puster, samtidig som de er vanntette og beskytter mot spark. Oilskinfrakk er vanntett, og blir ikke ødelagt i busker og kratt som regntøy gjerne blir. Vær varsom i terrenget når det er mørkt og vær våken på ting som kan skje.
Bruk hodet når du rir i vanskelig terreng, ikke gjør det vanskelig for hesten eller skap farlige situasjoner. Husk å være varsom og høflig når man passerer syklende og gående , hold avstand! Ved pauser må hesten bindes i kort tau høyt oppe. Bindes det for lavt kan hesten få tauet rundt benet. Og husk å binde hesten i forsvarlig avstand fra de andre hestene og ha mest mulig tilsyn. Hesten skal aldri bindes i tøylen.
Hvis noen av de overnevnte punkter ikke er på plass kan ting skje.
Det verste som kan skje, skjer gjerne på verst mulig tidspunkt.
Bruk solide saltasker
Dette var en vitenskap i seg selv. Torbjørn hadde tatt med seg utstyr og viste hvordan man pakket for overnatting ute. Utstyret må være solid. De rimelige saltaskene man gjerne kjøper i hestebutikkene er ikke solide nok når man skal ut på en langtur i skog og terreng. Tenk soliditet. Tenk også på å ha emballasje som kan brennes etter bruk. Oppakning til en langtur tar gjerne 1-2 timer. Prøv også oppakningen på hesten i alle gangarter før man legger ut på tur. Alt som beveger seg vil før eller senere falle av.
Tenk kombinasjon av utstyr, hver ting kan brukes til flere ting. Det betyr færre ting i oppakningen. Husk at ting som ikke skal bli våte må pakkes i plastposer.
Vi fikk mange gode tips om hva en oppakning for en lenger tur bør og kan inneholde. Det er vel egentlig ikke noen fast mal på dette. Men bruk hodet! Ta med bare det nødvendigste og husk førstehjelpsutstyr og hovslagerutstyr. Tenk også over holdbarheten for maten.
Oppakningsteknikk
Oppakningen skal sitte trygt og komfortabelt på hesten. En westernsal er produsert for festing av oppakning. Dessuten fordeler den trykket utover hestens rygg og er mest komfortabel for rytterne på lengre turer. Husk å bruke remmer med spenner for å feste oppakningen. De er bedre å stramme enn remmer som må knytes.
Torbjørn viste litt om hvordan oppakningen blir festet til salen og hva man må tenke på.
Nå vil kanskje mange sukke og si at vi ikke har westernsal.
Torbjørn hadde også tatt med en engelsk sal for å vise at med noen enklere endringer kunne også denne tilpasses en oppakning på en bedre måte (selv om en westernsal uansett er best egnet). Ved å feste noen ringer på baksvisselen (kalesjeringer) har man mer å feste salvesker og lignende i.
Bakvesker må være laget av et solid materiale, helst lær. De festes til salen + på bakgjorden. De må ikke bygges bredere enn rytterens ben og ikke hindre hestens bakben under klatring. Hester tåler større belasting fremme, og frontveskene kan derfor ha noe av det tyngste vekten.
Krav til en god turhest
En god turhest må kunne ”alt” det andre hester kan og litt til! For de som tror at det ikke krever noe trening for å bruke en hest til lange turer: Vær så snill og tenk en gang til!!!!
En god turhest må kunne alle gangarter, og være fullstendig regulerbar i alle gangarter. Den må ha god fremdrift i alle gangarter og den må bære seg selv riktig, ha god balanse og muskelsetting. Kunnskaper i sjenkelvikning, holdt og rygging er nødvendig, det samme er sprang både med og uten tilløp. Den må være våken for hjelperne og styres på vanlige tøylebruk, neckreining, vekt, stemme og tegn. For spesielt vanskelig terreng må hesten kunne finstyres på hvert ben, også i bratt terreng. I tillegg til må den kunne være tilsvarende presis å leie. Den må være tillitsfull, modig, ha selvtillit, trafikksikker, sikker på broer, vann, hengere osv. En avslappet hest som ikke stresser og sloss er en absolutt fordel. Selvsagt må den være i god kondisjon, være utholdende og helt skadefri.
Og hvis du synes dette var nok, så kan man tilføye: Hesten må kunne stå bundet (vike for press), gå med heller (ikke redd for bena), gå i myrer, balansere på planker, demninger osv. En turhest er på alle måter en allsidig hest!!!!
Oslo-Hemsedal på ti dager
Jeg har her bare nevnt i stikkord det som Torbjørn Andersen snakket om på denne kvelden. En flott innføring i en for meg litt mer ukjent , men absolutt interessant hesteverden. Selvsagt har vi alle ridd på turer, men det er vel ikke alle som har prøvd langturer. Hvis vi har tatt med niste har det som regel holdt med en ryggsekk eller salvesker bundet fast på en eller annen hjemmesnekret metode. Og trening av en god turhest er meget allsidig.
For å illustrere en langtur ble det en billedfremvisning av turen Torbjørn, Bent og Ronni og noen andre venner tok en sommer. Da red de fra Oslo til Hemsedal på 10 dager.
Bent fortalte om turen mens det ble vist flotte bilder fra en tur i naturskjønne omgivelser. Det var andre gang de gjorde denne turen. Det startet vel egentlig som en liten fleip, men endte med en flott ferie på hesteryggen. Turen gikk over til dels ulendt terreng med overnattinger i det fri. Det var nok mange av oss i salen som ble imponert over denne turen og hva de fikk oppleve på sin ferd mot Hemsedal både av naturskjønne områder og sosialt samhold.. Med mange humoristiske vinklinger på billedserien ble det en munter avslutning på en utrolig flott medlemskveld.