Endelig ble de siste hesteslakteriene i USA nedlagt. Men nå står industrien foran en ny krise. Hva skal de gjøre med hestene ingen vil ha? Hesteslakteri er av mange forbundet med dyremishandling og et nedverdigende slutt på hestens liv. I USA ble de tre siste hesteslakteriene som slaktet hest for menneskelig forbruk lagt ned i 2007. Mange dyrevernsorganisasjoner jublet. Det var en milepæl i kampen om hesters rettigheter, før et uventet spørsmål plutselig dukket opp: Hva skulle man gjøre med uønskede hester nå? Spørsmålet har delt den amerikanske hesteindustrien.

Delikatesse

Før 2007 fantes det tre store hesteslakterier i USA: Dallas Crown Inc. og Beltex Corporation i Texas, og Cavel International Inc. i Illinois. Alle tre selskapene hadde belgisk eierskap. Disse slakterhusene eksporterte hvert år hestekjøtt som var verdt rundt 42 millioner dollar. Paradokset er at amerikanere generelt har et ambivalent forhold til kjøtt som kommer fra hest. Markedet for salg av hestekjøtt i USA er svært lite, og i noen stater er det faktisk forbudt å selge hestekjøtt. Kjøttet ble derfor eksportert til andre land, slik som Frankrike, Belgia og Japan, hvor hestekjøtt ses på som en delikatesse. Kjøttet er blant annet populært for sitt lave kolestrolnivå, høye innhold av jern og lave fettinnhold. Noen har også foreslått det som det røde kjøttet for folk med hjerteproblemer. Hestekjøtt er også svært populært som føde til rovdyrene i zoologiske hager, og har en jevnt økende etterspørsel også i resten av verden.

Den siste reise

Hestene som endte på disse slakteriene kom ofte fra private, lokale hesteauksjoner eller fra trav- og galoppsporten. Noen hester var syke og skadde, andre var friske dyr som eier måtte kvitte seg med og ikke kunne eller ville selge til andre. Det kunne være pensjonerte løps- og konkurransehester, eller papirløse unghester som ingen hadde plass eller tid til. Mange steder fantes det private foretak som livnærte seg på å kjøpe opp hester fra lokale auksjoner rundt om i landet og deretter frakte de til slakteriene. Hestene ble transportert i store hestetrailere eller i dobbeltdekkere som var laget for transport av kveg og griser. I disse kjøretøyene er det umulig for en vanlig hest å stå normalt. Hestene fikk verken mat eller vann under transporteringen, som ofte kunne være lang. Men så kom lovgivningen som mange mente førte til at vondt ble verre.

Forbudet

"American Horse Slaughter Prevention Act" er et lovforslag som vil forby all slakt av hest i USA og all transport av hest for slakt. Lovforslaget er ennå ikke trådt i full kraft, siden det fortsatt er lov å transportere hester som skal til slakt. Slakt av hest i USA er likevel gjort ulovlig ved at U.S. District Court bestemte den 28. mars 2007 at det var ulovlig for hesteslakteriene å betale for den obligatoriske helseinspeksjonen gjort av amerikanske myndigheter. Dagen etter ble alle helseinspektører trukket ut fra de siste, amerikanske hesteslakteriene. Uten disse inspeksjonene var det ikke lov å slakte hest, og dette endte derfor effektivt all slakt av hest for menneskelig forbruk i USA. I løpet av 2007 ble alle de tre siste hesteslakteriene lagt ned i USA. Foreløpig er tiden for knapp til å vite hvilke konsekvenser dette får for hesteindustrien i landet, men noen har allerede merket forandringen. Det er hestene som sendes til slakt.

Transporteres til Mexico

Selv om det ikke lenger finnes noe lovlig slakteri i USA, er tallet på uønskede og skadede hester fortsatt høyt. Det finnes omtrent 10 millioner hester i USA og ca. 90 000 av disse sendes årlig til slakt. Når det ikke lenger finnes et sted i USA å sende disse hestene, har det åpnet for eksport til nabolandene Mexico og Canada. I 2006 ble 11 080 hester eksportert til Mexico, mens det i 2007 steg til 45 609. Det er en økning på 311%, ifølge det amerikanske Landbruksdepartementet (U.S. Department of Agriculture/USDA). I tillegg finnes det ingen oversikt over de hestene som transporteres ulovlig over grensen eller antallet stjålne hester som årlig forsvinner fra landet, men utviklingen tyder på at tallene er høye. Hester stues sammen og sendes i store trailere eller på båt til nabolandene, hvor slaktingen fortsetter akkurat som tidligere. Forskjellen er at hestene nå må gjennom en langt lengre, psykisk og fysisk krevende transport, som ikke alltid følger de oppgitte retningslinjer. Likeså er det ikke lenger en amerikansk helseinspektør som overvåker behandlingen av dyrene på slakterier i Mexico, og mange mener behandlingen hestene utsettes for ved disse slakteriene er langt verre enn under slaktingen som foregikk i USA.

Ingen retningslinjer

Den amerikanske veterinærorganisasjonen AVMA (American Veterinary Medical Association) hevder på sine hjemmesider at driften av de tre siste hesteslakteriene i USA var strengt regulert av de amerikanske myndighetene og selve slakterprosessen ble overvåket av en veterinær eller helseinspektør. Det samme var tilfellet for transport av hester til slakterhusene. Organisasjonen mener at hester som sendes til slakt nå blir transportert og slaktet i land som Mexico, hvor det ikke finnes samme retningslinjer og hvor Landbruksdepartementet ikke har noen makt til å overvåke prosessen.

Enkel utvei?

Wayne Pacelle, president i organisasjonen Humane Society of the United States (HSUS), tar opp temaet om slakt av hester på sin mye besøkte blogg. Han hevder at statistikker viser at å sende hesten til slakt ikke er valget for hesteeiere som har skadede eller gamle hester. Han sier at i følge USAs Landbruksdepartement er mer enn 92% av hestene som blir sendt til slakteriene i godt hold og kondisjon og kunne hatt gode liv i nye hjem. Pacelle mener at hesteslakterier gir en enkel utvei for oppdrettere og hesteeiere som heller vil selge hesten sin til høyeste budgiver enn å ta godt vare på en hest livet ut. Ved å stenge slakteriene blir det vanskeligere for disse menneskene å kvitte seg med hester, og det stopper dem fra å tjene penger på å sende hesten til slakt. Dette er også et av de viktigste argumentene som dyrevernsorganisasjonene tar i bruk. Når slakteriene er borte blir det vanskelig å kvitte seg med uønskede hester. De håper at dette på sikt skal sørge for at de blir mindre uønskede hester. At eiere og oppdrettere tar ansvar for de dyrene de har, og sørger for at de enten kommer til andre hjem eller tar vare på dem til de er gamle. I mellomtiden finnes det langt over 100 000 uønskede hester i USA. De økte høyprisene har nådd en farlig smerteterskel. Mange har ikke lenger råd til å holde hest, men de har heller ingen enkel måte å kvitte seg med hesten på. Tidligere kunne de tjene penger på å sende en hest til slakt, men nå må de betale en veterinær for å få den nødslaktet. Frivillige organisasjoner som tar til seg uønskede hester har større pågang enn noensinne og ventelistene er lange.

Kontroversielt

Nyheten om forbud mot hesteslakt i USA engasjerer hele den amerikanske hesteindustrien. Det er over 200 organisasjoner som har motsatt seg vedtaket. Blant dem er den største raseorganisasjonen i verden, American Quarter Horse Organization (AQHA), the American Association of Equine Practitioners (AAEP) og American Veterinary Medical Association (AVMA). I tillegg finnes også en rekke landbruksorganisasjoner som representerer interesser i tradisjonelle matindustrier både når det gjelder kveg, gris, sau og hest. Disse er redde for at å forby dyreslakt vil føre til nedgang i industrien. I trav- og galoppmiljøet er det også stor motstand mot nedleggelsen av hesteslakteriene. På den andre siden står mange dyrevelferdsorganisasjoner som blant annet Animal Welfare Institute og Sterling Silver Farm Equine Rescue. National Show Horse Registry, National Steeplechase Association, Palomino Horse Association Int. og United States Eventing Association, i tillegg til mange adopsjons- og redningsgrupper, er også for nedleggelsen av slakteriene.

Alvorlig prisfall

Etter at det siste slakteriet ble nedlagt i Illionis i fjor, har hesteauksjoner og salgsstaller opplevd et historisk bunnivå på prisen for uønskede hester. Mens den tidligere lavprisen på en uønsket hest lå på 300-500 dollar, går det nå hester for under 20 dollar. Disse selgerne tar en prosentdel av salget per hest, og prisfallet svir. - Det verste er at at markedet for hestekjøtt i Europa er høyere enn noen gang, forteller Devin Mullet fra Kalona Sales Barn i Iowa. Han hevder at europeiske oppkjøpere er villige til å betale mellom 80 cents og 1 dollar for en pound (0,45 kg) hestekjøtt. Mullet er derfor streng på hvilke hester han velger å ta inn for salg etter at han de siste månedene har vært nødt til å skyte 28 gamle og skadede hester, som eierne ikke kunne sende til slakt og som de heller ikke ville påkoste nødslakt.

Uønskede hester

På en ranch i Jordan Valley, Idaho, har eieren Wannie MacKenzie oppdaget mange eldre og sultne hester når høyprisene fortsetter å stige og eiere slipper opp for vinterhøy. Mange havner på eiendommen hans, og foreløpig har han funnet ni hester på få måneder som ikke var hans egne. - Dette er et alvorlig problem, forteller MacKenzie til nettavisen OregonLive.com. - Hva skal jeg gjøre med dem? Jeg vil ikke ha 300 uønskede hester på ranchen min. Dette er et stort problem som er kommet etter at hesteslakteriene ble lagt ned. Uønskede hester slippes løse på privateide eiendommer og også på statseid eiendom (BLM land). Mange eiere tror de har gjort en snill gest ved å la sin uønskede hest få avslutte livet ved å løpe fritt på slettene sammen med de siste villhestene. Men sannheten er ofte mye mer brutal enn som så. - Det er ganske få av de domestiserte hestene som blir godtatt i en mustangflokk. Særlig hvis de er gamle. I verste fall kan de havne i en kamp de taper, forteller Ed Hermes, pressetalsmann fra Arizonas landbruksdepartement. Han sier det er en stor oppgang i antall ville hester i staten fra samme tid i fjor. Utviklingen er skremmende fordi det ikke er antallet ville hester som vokser, men antallet tamme hester som settes fri.

Må ta ansvar!

Keith Dane, direktør for Equine Protection i Humane Society of the United States, mener det er feil å løse problemet med uønskede hester ved å sende de til slakterfabrikkene. - Det er ingen som spiser hester i dette landet, og det er ingen hester som avles kun for kjøttets skyld. Å gjøre slutt på hestens liv på denne måten er bare inhumant, sier Dane. - Talsmenn for slakteriene overdriver effekten slakting av hest har på hestebestanden. Fortsatt blir hester sendt til nabolandene for slakt, forteller han. Alle typer hester blir bragt til slakteriene. Barneponnier, konkurransehester, familiehester, pensjonerte løps- og ridehester, skadede hester og hester fra familier som ikke har råd til å holde de lenger. En overraskende stor del av hestene er dessuten stjålne hester. Hovedvekten av hester som slaktes for menneskeforbruk er unge, friske hester i godt hold, som Dane mener hesteindustrien må ta ansvar for, istedet for den enkle løsningen som slakt. - Når slakt er en enkelt utvei kan dette oppmuntre til ansvarsløs og økt avl, fordi oppdrettere vet at de alltid vil ha et marked for hestene sine hos slakteriene. Det er ansvarsfølelsen som må styrkes hos de som driver med hest, avslutter han.

Hva mener du?

Si din mening i forumet.