En blodsugende skapning
Det finnes 11 arter av flått i Norge, den mest vanlige er skogflåtten. Skapningen har mange navn, skaubjønn, skaumann, påte, hantikk og kystens vampyr er noen av dem. Det sistnevnte navnet har den nok fått på grunn av sin utbredning. Flåtten er mest vanlig langs kysten, fra Østfold til Helgelandskysten i Nordland.
Klimaendring og lokal oppvarming har ført til at den også har spredd seg innover i Oslofjorden, og lenger innover i Vestfold, Telemark og Sørlandet. Flåtten er kun aktiv ved temperaturer over 4-5 grader, sesongen varer derfor stort sett fra april til september.
Avhengig av blod
En flått er en liten skapning på størrelse med hode på en fyrstikk, og tilhører edderkoppdyrfamilien. Alle beina er samlet foran, og før den har satt seg fast på et menneske eller dyr for å suge blod, er den nesten flat. Etter hvert som flåtten suger blod blir den stadig større, de største kan bli på størrelse med en liten bønne.
- Flåttens livssyklus har fire stadier: Egg, larve, nymfe og voksen flått. For å skifte stadium i livssyklusen trenger den et måltid blod, hele prosessen tar vanligvis 2-3 år, forteller veterinær Merete Lysaker.
Larvene kjennes igjen ved at de er brunlige og har tre par bein. Nymfene er litt større, er gråsvarte og har fire par bein. En voksen flått er rød og svart, fargen kan imidlertid variere litt etter hvor blodfylt den er.
Bedøver og klistrer seg fast
Flåtten trives best i fuktig og skyggefulle miljøer, gjerne i krattskog og høyt gress. Der sitter den og venter på at et passende vertsdyr skal komme forbi. Den har ikke øyne, men kjenner vibrasjoner og varme. Når flåtten har klamret seg fast til vertsdyret skjærer den seg gjennom huden med munndelen.
- Flåtten er ofte vanskelig å oppdage for dem som har fått den på seg, ettersom den skiller ut et stoff som bedøver og klistrer den fast på vertsdyret. Dersom den får sitte uforstyrret, vil en voksen flått suge blod opp til halvannen uke. Deretter slipper den taket og faller av, forteller Lysaker.
Smittebærer
På mennesker setter flåtten seg gjerne på nedre del av armer og bein, mens på hesten finner man den helst på bringen, mellom forbeina og mellom bakbeina. Flåtten er ikke farlig i seg selv, men kan være smittebærer av ulike typer sykdommer. De mest vanlige er borreliose og erlichiose, som også kan smitte hester.
- Borreliose er den sykdommen som forekommer oftest etter flåttbitt, man har funnet ut at 40 – 60 prosent av alle voksne flått er bærere av borrelia-bakterien. Men langt fra alle som er infisert av flått vil utvikle sykdommen, i Sør-Sverige regner man med at risikoen er 1 av 150, sier hun.
Minner om influensa
Symptomer på borreliose hos mennesker og dyr kan være mange og varierende, og forveksles ofte med influensa. Noen symptomer kan være trøtthet som varer i flere uker, muskelverk, dårlig balanse, lammelser og feber.
Det kan gå alt fra noen dager til flere uker før symptomene bryter ut, og hos både hest og menneske kan det bare påvises sikkert ved hjelp av en blodprøve. Erlichiose angriper de hvite blodlegmene, og symptomene viser seg etter rundt ni dager. Det kan være feber, nedsatt appetitt og stivhet. Behandlingen for begge de nevnte bakteriene er en langvarig antibiotikakur.
Middel til hest
Det finnes flere måter å beskytte hesten mot flått på. Veterinær Trygve Holtebekk kan fortelle at et middel som lenge har vært brukt til storfe og sau nå også er tilgjengelig for hest.
- Coopersect er et middel man påfører fra manken til halerota, og som videre sprer seg på huden til hesten. Ifølge produsenten skal effekten vare i 4-5 uker, forteller han.
Om man velger beite med omhu kan man også påvirke i hvor stor grad hesten blir angrepet.
- Flåtten liker seg best busker og kratt. Om man lar hesten gå på et dyrka mark vil risikoen være mindre, sier han.
Fjerning av flått
Om man bor i et område med mye flått, bør man gå over både seg selv og hesten hver dag. Spesielt om man har vært ute og ridd i skogen. Ofte vil man da oppdage flåtten før den har rukket å feste seg, og skulle man oppdage en som har bitt seg fast bør den fjernes så fort som mulig ettersom bakterieoverføringen starter bare noen timer etter den har festet seg.
For å fjerne flåtten kan man enten bruke en spesialpinsett som blant annet selges på apoteket, eller bruke fingrene. Man tar tak i flåtten og napper den ut. Det har ingen effekt å vri flåtten idet man drar den ut, munndelen er ingen skrue.
Vær forsiktig så du ikke knuser flåtten før du har fått den ut, da kan smitten føres inn i såret flåtten har laget. Det gjør ingenting om litt av munndelen blir sittende, den blir vanligvis avstøtt uten komplikasjoner.
Normalt vil det komme en liten klump der flåtten har sittet. Når du har fått løs flåtten kan du ta liv av den enten ved å klemme den flat, eller brenne den. Ha symptomene i tankene de nærmeste ukene, og får man mistanke om at hesten har fått en infeksjon bør det tas blodprøve.
