Hestens sanser og språk
De fleste dyr er i motsetning mer avhengige av deres evne til å lese kroppsspråk, og til å kommunisere gjennom lukt, eller spesielle kjemikalier kalt feromoner.
For å forstå hestene våre, er det veldig viktig å forstå hvordan sansene deres fungerer, og hvordan de bruker dem til å formidle humør, følelser eller behov.
Vet lite om syn Sammenlignet med andre dyr, og selvfølgelig mennesker, vet vi relativt lite om hestens syn.
Som byttedyr er øynene store, og plassert på siden av hodet. Dette betyr at de har et stort visuelt felt, nesten 357 grader. Dette gjør det mulig for hesten og se nesten hele veien rundt seg, bortsett fra rett bak dem, hvor vi sitter, og rett foran når de spiser. Hesten panorama felt har også monikulært syn. Det vil si at hesten har mulighet til å se forskjellig utsikt med hvert øye samtidig.
Stort visuelt felt Det er viktig at vi forstår rekkevidden av hestens store synsfelt når vi håndterer dem. Om vi kommer mot en gressende hest rett bakfra eller rett foran, vil den sannsynligvis skvette, og løpe sin vei. En god cowboy vet at for flytte en hesteflokk, må de drive dem fra en posisjon som er bak, men til siden, heller enn direkte bakfra. Slik kan hesten se hva som kommer, men er oppmuntret til å bevege seg på en rolig måte.
Det private rom
Alle hester har et område rundt dem som er kalt ”flukt sonen”, eller deres ”private rom”. Størrelsen på dette rommet kommer an på hvem eller hva som nærmer seg. Noe som er skremmende, f.eks en fremmed hest eller person, vil komme i en viss avstand til hesten før den vil stikke av. Men den samme hesten vil la eieren eller en kjent hest komme mye nærmere.Det private rom må bli respektert, fordi hesten blir tvunget til å forsvare det om det ikke kan opprettholdes ved å flytte seg. Dette er grunnen til at spesielt engstelige hester er farlige – de vil prøve å holde seg borte fra folk, og om de blir fanget, vil de sparke i forsvar, eller i panikk forsøke å løpe forbi i høy hastighet!
Å se ting klart
Et stort visuelt felt har klare fordeler når det gjelder å overleve som byttedyr. Ikke bare er det lettere å oppdage rovdyr, men det sikrer også god visuell kontakt med resten av flokken.
Men, dette store synsfeltet kan gå på bekostning av visuell nøyaktighet på nært hold.
Hester hjelper på dette ved bevegelser i nakken og hodet. Dette betyr at om hesten senker hodet, kan han se ting klarere, men om han hever hodet, kan han se godt over lange avstander.
Oppstått av intet
Det er sannsynlig at hodebevegelsene sørger for at det hesten ser på havner på det mest følsomme stedet av pupillen.
Dette fenomenet er blitt tatt som forklaring på hvorfor hester kan bli skremt av noe vi regner med har vært i det visuelle feltet en stund. Sannsynligvis gjør en forandring av hodets posisjon objektet klart synlig, som om det har oppstått ut av intet! ( Vi har alle opplevd hester som ser en tiger i hver busk)!
Påvirker yteevne
Hodets posisjon og dets effekt på hestens syn vil selvfølgelig påvirke hestens yteevne. Hvis en hest for eksempel ikke for lov til å heve hodet for å bedømme høyden på et hinder, vil den ikke være i stand til å vite hvor høyt den må hoppe. Hester som holder hodet for høyt på vei mot hinder, kan sannsynligvis heller ikke se skikkelig.
I tillegg vil en hests evne til å se en spesiell ting komme an på faktorer som rase, gangart, trening, og hvor opphisset eller spent den er. Alle disse faktorene vil påvirke hode - og nakke bæring.
De små forandringene Men, når et objekt er i fokus, virker det som om hesten er ekstremt god til å se veldig små detaljerte bevegelser. Vi har alle ridd rolig av gårde, hvorpå hesten plutselig bråstopper og stirrer intenst mot horisonten. Vi ser ingenting, men om vi anstrenger oss virkelig hardt, ser vi kanskje en syklist en mil borte!
Hestens kommunikasjon går ut på å oppfatte veldig små forandringer i kropps holdningen, som en ørliten bevegelse i en annen hests ører.
Nattsyn
Hester har godt nattsyn takket være tapetum, som er et lag med celler som fungerer som et speil, som reflekterer lys tilbake til øyet, så øyecellene kan bruke alt tilgjengelig lys. I tillegg er hestens pupiller rike på rotina, cellene som er mest sensitive for svakt lys.
Selv om hester ikke er nattdyr, er de aktive en del av natta. Hesten har sannsynligvis evnen til å se i svakt lys for å kunne oppdage nattaktive rovdyr. Det er også en ekstremt viktig evne for å opprettholde samholdet i gruppa om natten og i svakt lys.
Fargesyn Hestens pupiller består også av celler som er assosiert med farge syn. Det er mye diskutert hvilke farger hesten kan se, men det er ingen tvil om at hesten kan gjøre forskjell på enkelte farger. En sannsynlig funksjon er å oppdage rovdyr, som blir gjort mer effektiv om hesten kan se kamuflasjen, - noe de kan ved farge syn.
Hørsel
Man går ut ifra at hesten kan høre frekvenser mennesket ikke kan, men vi vet ikke hvor god hørsel hesten har.
Hester hører nok lavfrekvens bølger, eller ”p” bølger, som betyr at de sannsynligvis kan høre myke lyder, ”rumling” eller dype stemmer, som lav humring bedre. Vi kan benytte dette i trenings sammenheng, ved å bruke slike lyder som nøkler for en spesiell ønsket handling.
Hestens audigram tilsier også at de kan høre høyfrekvente lyder som vi mennesker ikke kan høre.
Luktesans er viktig
Luktesansen er viktig for hesten. Den bruker luktesansen til å orientere seg, gjenkjenne mat, samt grupper av andre hester eller individer. Ved å snuse, intensiverer hestens lange nesegang luktene, slik gjenkjenner hesten luktmolekyler. Et organ i bunn av nesehulen gjenkjenner feromoner. Gjennom adferden kalt Flhemen, når hesten krøller overleppen for å la luft vil feromoner ”dryppe” ned på dette organet, og hesten trekker ut informasjonen den får fra feromonene. Dette er ser man spesielt hos hingster under brunstperioden.
Sammenvevd Smak og lukt er nært sammenvevd, og må derfor regnes som det samme. Selv om hesten, som de fleste pattedyr, har smaksløker på tungen, vet vi ikke om hesten har god smakssans. Da matvalg må involvere smakssansen, og studier har vist at hester har visse smakspreferanser, er det sannsynlig at de velger mat på bakgrunn av smak og lukt.
Kommunikasjon
Smak og lukt er også viktig i kommunikasjon.
Hester duftmarkerer seg med møkk. Du har antakelig opplevd at hesten din stopper og lukter intenst på en haug med møkk på turen, for så å stille seg opp og levere sitt bidrag. Hingster etterlater små hauger med hestepærer for å annonsere sin tilstedeværelse. Hester styrker gruppebånd seg imellom ved å rulle seg på de samme stedene, og de kjenner igjen føllene sine ved hjelp av lukt.
Artikkelen er hentet fra en håndbok om hestestell utgitt av Horse & Rider:
www.horseandridermagazine.co.uk