Den kritiske fasen
Walk away
Blaha gir tegn til at musikken skal skrus av, og forklarer publikum hva han gjør innimellom arbeidssesjonene med hesten.
- Det er viktig å lære EB at han skal følge ledertauet og ikke løpe over meg. Han er fortsatt tryggere oppå meg en oppå dere, sier han smilende. – Det er altså fortsatt viktig å gi denne hesten mer selvsikkerhet og trygghet. For å gjøre det går man bort fra hesten. Det er veldig bra for trygghet og sikkerhet. Og så må man være modig og stå stille. Slik får man respekt og gir ”confidence”. Det vil si at jeg gjør akkurat det motsatte av det jeg måtte gjøre i går. Er det ikke fascinerende hvordan HVER ENESTE hest er forskjellig???
Comfort
- Så hva gjør vi når han har gjort noe riktig? Han trenger vel en belønning? Men hva er belønning for en hest da? Hva trenger de? Mat og vann, ja. Men mer enn det trenger de behag og betryggelse (comfort), i flokken er dette en stor motivasjon for hester. Så det jeg gjør, er å gi behag når hesten gjør det jeg ønsker, og ubehag når han ikke gjør det. På denne måten kan man bygge opp trygghet og tillit (confidence) basert på respekt.
Tilnærming og tilbaketrekking
Blaha forklarer at det er viktig å venne hesten til det nye du presenterer gradvis. Da unngår du at den ikke skjønner hva du vil, og at den blir redd. Dette kan du få til ved repetert tilnærming og tilbaketrekking (approach and retreat). Du er der, og så går du bort. Du er der igjen, og trekker deg igjen vekk. Slik blir hesten modigere og modigere. Det blir satt på musikk igjen, og mann og hest jobber sammen igjen.
Jeg spør Blaha om hva han tenker om ulike hestetyper.
- Det er jo alltid fordeler og ulemper. Har du en modig hest, må du ofte bruke mer press for å undervise ham. Maxim er faktisk den første hesten som gjør meg lykkelig, fordi han GIR meg noe. Vanligvis med hester må du alltid tenke på hva som er nødvendig at DU gir, eller legger til rette, eller ordner. Med Maxim føler jeg at jeg ikke trenger å gjøre noe, men at han faktisk gir meg av seg selv. Ulempen er da at han er redd.
Etter å ha lurt litt på hva Blaha vil, og etter å ha vist at han både er redd og kanskje ikke helt har lyst til å være med på dette, senker til slutt Eternal Beau hodet ned mot mannen som setter seg på huk og klapper hesten. Og jeg tenker at det er jo bittelitt magi i dette uansett hva Blaha selv sier.
Begge sider
- Jeg skal nå begynne å nærme meg hesten med tanke på at han skal ris. Men først bruker jeg denne stangen på pisken for å sikre at jeg ikke blir skadet, forklarer Blaha mens han stryker EB varsomt over ryggen og flanken. Gradvis blir hesten desensitivisert til pisken som sklir over ryggen og blir borte, og igjen sakte og forsiktig sklir over ryggen og blir borte. Så begynner Blaha å gjøre første delen av å hoppe opp, slik at hesten kjenner trykket på ryggen. Han tilnærmer seg EB fra begge sider.
- Dere har jo lært at dere skal behandle hesten fra venstre side, ikke sant? Men hvilken side er venstre hvis du er full, spør han leende, mens han klovner rundt den nye hesten og later som om han er full. Eternal Beau lurer på hva som skjer, men det er skapt tillit, og det synes. Blaha hopper opp og henger på magen over hesten mens han leder den inn på en volte.
- Ser dere nå hvor viktig det var å lære den å følge ledertøylen, spør han? Nå er det den eneste måten jeg har til å forsikre meg om at jeg ikke blir skadet. Grunnen til at man i utgangspunktet skulle gå opp på hesten fra venstre side, er fordi man for lenge siden hadde sverd, og det var kotyme å bære dette på venstre side. Det var mange som hadde hester som ble nervøse av sverdet, og det kunne ende galt... men jeg vet ikke jeg... hvor mange av dere har sverd hjemme egentlig? Han snakker mens han hopper på og sklir av igjen - tilnærming og tilbaketrekking. EB står stille.
- Se på han, så flink han er. Han er redd, men han gir meg kontroll.
Har en mening om salen
Musikken går på igjen. ”This is how you remind me of what I really am” synger Chad Kruger sammen med resten av Nickleback. Og mens de gjør det, har Eternal Beau gradvis fått sin første rytter. Det er behagelig hvor lett det går. Ingen vill bukking, ingen ”breaking of horses”. Det knuses ingen sjeler, knekkes ingen viljer i denne arenaen i dag. Musikken går av, og Blaha sier:
- Da er jeg klar til å stige av denne hesten, for jeg liker livet mitt godt. Det er ikke viktig om jeg får ridd denne hesten i dag, det som er viktig, er hva han husker fra denne klassen. Sikkerhet, må dere alltid huske, er utrolig viktig. Det som hjelper meg med denne hesten, er altså nysgjerrigheten hans. Nysgjerrighet er det motsatte av frykt, og det er når hesten er nysgjerrig at han lærer mest. Gode lærere må forberede situasjoner for eleven sin, slik at eleven kan lære. De lærerne jeg husker best, var de som gav meg en hard oppgave, men en oppgave jeg kunne løse, slik at jeg kunne lære.
Det har gått lang tid i forhold til at det har vært intens læring, og vi følger med på en svett hest og en andpusten mann. Han har kommet til en ny kritisk fase: det skal legges på sal og strammes hjort. Eternal Beau bukker og vrir seg og bukker og hopper og bråsnur og vir seg og....
- He has his opinion about this saddle, puster Blaha.
- GOOD!
- Det er dette jeg mener med vold. Det er ikke hans idé å bære en sal. Og jeg skjønner ham. Det ville ikke vært min idé å bære noe som helst noen sinne, sier Blaha.
Og når han har avsluttet setningen, sitter han på hesten. Som står stille. Honza Blaha går sakte og forsiktig av hesten og roser den.
Ikke glem det viktigste
- Husk dere, at det er ikke over før hesten har fått av seg salen igjen. Dette er den mest kritiske fasen egentlig. For dersom EB bukker idet jeg tar av ham salen, har han ikke lært at han har gått med meg. Det han har lært, er at han kan bukke av seg salen. Og det vil være det han husker fra timen, som vil gjøre det mye vanskeligere neste gang. Blaha tar forsiktig av Eternal Beau salen. De er begge slitne, men den vevre araberen med de store, litt skremte, litt nysgjerrige øynene, er gjennomsvett. Han er ikke lenger skvetten for blitzer, og når han blir leid ut av salen, har de fire bena mer tyngde der de treffer bakken. På vei inn var det nesten så den vare hesten svevde et par millimeter over bakken, klar til flukt. På vei ut, slapper han av. Det er nesten så man kan tenke at han vet at han har utrettet noe stort i dag, for noen han nettopp har blitt kjent med, men som han likevel bestemte seg for å ville lære av. Men man kan lett tenke seg at det kunne gått annerledes... dersom læreren hadde vært annerledes.
Utfordrende
Jeg møter en Blaha tappet for energi.
- Hva føler du nå?
-Jeg er sliten... utslitt faktisk. Det er så mye forskjellig som skjer der inne, så mange fokus å holde. Det er hesten og publikum å veksle mellom. Hesten i dag var ganske sikker og bestemte seg for å skifte mening fordi jeg ba ham om det. Han jobbet jo ikke så hardt fysisk, men dette var ekstremt krevende for ham mentalt. Det var spesielt denne gangen, for begge hestene kom fra samme eier. Det er som to barn fra samme forelder. Og de er alltid forskjellige.
Man vet aldri før man går inn i ringen, hva som kan skje der. Så man må manne seg opp, og ha selvtillit, selv vel vitende om hva hesten er i stand til å gjøre, må man være modig likevel. Og man må finne balansen. Det er alltid en balanse. Ta en sjanse, stille hesten et spørsmål. Vil han gjøre det? Hvis ikke, be ham igjen. Og hvor langt skal man pushe det? I dag kunne faktisk hesten hatt mulighet for trav eller sakte galopp (canter). Men jeg ville ikke risikere det på slutten. Vi hadde ikke nok tid. Dette er jo ting jeg vanligvis ville brukt ukesvis på ved hvert stadium. Men her er det jo spesielt i forhold til tidsaspektet. Så det viktige er hva hesten tar med seg ut av timen. Men alle disse avgjørelsene må taes fortløpende der inne, forteller han.
Jeg takker for at jeg har fått følge Blaha og tar farvel, mens han lukker øynene og lener seg tilbake. Det er under en time skal han inn i ringen igjen og bli en del av det store gallashowet. Sammen med Gaston denne gangen. Så liten tid, så mange sjeler å fortrylle.
Dette var siste og tredje del i historien om Honza Blaha. De to første delene finner du her:
Del 1: Under trollmannens kappe
Del 2: Magi i manesjen