Soldat og politi
Slaktet
Men hestens rolle i krigene forverret seg etter hvert som våpnene utviklet seg. For eksempel ble det under et enkelt slag under 1. verdenskrig drept hele 7000 hester. Av en million britiske hester som ble sendt i fronten under denne forferdelige krigen, kom bare 62 000 tilbake til hjemlandet igjen. Men selv ikke dette ble noen belønning. De ble slaktet alle sammen. I møte med moderne våpen under den neste verdenskrigen var hesten helt sjanseløs. Det siste slaget med kavaleri på hester, var når polakkene red ut for å forsvare sitt land mot nazistene i 1939. Hestene og deres ryttere hadde ingen sjanse mot tanks og stupbombere. Hester ble aldri mer brukt på denne måten i krig. Den russiske armeen hadde på samme tid en hestestyrke på hele 1,2 millioner.
Tung bør å bære
Norge holdt seg utenfor den blodige 1. verdenskrig. Vi var nøytrale og syslet med vårt eget mens vi fulgte med på hendelsene ute i Europa. Men eget militære har vi alltid hatt, hvor kavaleriavdelingen er en vesentlig del av det. På slutten av 20-årene begynte man å diskutere hvordan man skulle få med seg kanonene utenfor veiene. Fulgte man veien, fantes det motoriserte framkomstmidler. Norge har et ulendt terreng som var vanskelig å forsere for fotkavaleriet, og spesielt hvis de måtte bære med seg den tunge børen som en kanon er. Man fant ut at hesten kunne gjøre denne jobben. Med kløv kunne de fint bære tungt, og kanonene kunne enkelt bringes ut til stillinger med best mulig skuddfelt og presisjon. Framfor alt kunne en hest bevege seg i terrenget uten for mye støy. Fjordhesten var foretrukket, og dølehest ble også brukt. Kanonen som ble kløvet på ryggen deres kunne veie opptil 140 kg. Kløvlasten hadde et høyt tyngdepunkt og i bratte utforbakker krevde det at hesten kunne sette bakbena langt innunder seg for å holde balansen. Dette var det faktisk bare fjordhesten som klarte. Den holdt ryggen vannrett i nedoverbakker ved å nesten sette seg på bakbena, og på denne måten fikk den tyngdepunktet riktig fordelt.
Kavaleriet opprettholdes
Etter siste krig ble Hæren bygget opp med motoriserte fremkomstmidler og det var snakk om at hestene ikke skulle brukes mer. Men beltevognene hadde vanskelig for å manøvrere i ulendt terreng. Hesten var atter ansatt. I 1945 ble det opprettet en hesteavdeling i Oslo og i 1947 ble hærens hesteskole opprettet på Starum. Hestene ble kjøpt inn av Hæren fra hele landet og plassert ut til sivile fórverter. Det var gode tider for en dyktig oppdretter, og det var den lettbeinte utgaven av fjordhesten som var foretrukket. Da brigaden på Vestlandet ble lagt ned i 1958 ble 300 hester dimittert fra Hæren. Og da en ny type beltevogner og helikoptre ble anskaffet ble hestetjenesten betydelig redusert.
Kvarterhester og stamhester
Stortinget bestemte at Hæren skulle ha 1000 hester igjen. 400 var stamhester og 600 kvarterhester, eid av bønder på Østlandet og Trøndelag. Det var flest døler av kvarterhestene. 100 stamhester ble plassert i kløvkompaniet, resten som beredskapshester hos fórverter. For å holde antallet stabilt ble det kjøpt inn omtrent 40 hester i året, og fjordingene ble kjøpt inn på Vestlandet. Vallaker var foretrukket, og små eksteriørmessige skjønnhetsfeil var godtatt. Bruksegenskapene kunne likevel være utmerkede.
Kløvkompaniet
Kløvkompaniet bestod av 60-80 mann med hesteutdannet yrkesbefal i ledelsen. Kompaniet hadde to hovedoppgaver: å utdanne soldater og befal til kløvoppsetningene og utføre transportoppdrag for avdelinger som opererte ute i terrenget. På vinteren ble det brukt slede og pulk og sommeren kløv og kjerrer. Fjordhesten ble brukt til kløv og dølehesten til tyngre trekk. Årlig ble det utdannet 100 soldater i hestetjeneste ved kløvkompaniet, og Starum holdt jevnlig kurs for sivile elever.
Queen’s Life Guard
I 1977 ble innkjøp av hester stanset, og Hærens hestetjeneste ble avviklet.
I dag er kavaleriets rolle mer av en seremoniell art. Man ser hester brukt i forbindelse med kongehuset flere steder i Europa. Den engelske dronningens Queen´s Life Guard er kanskje en av de mest kjente. Hver morgen rir de fra stallene ved Buckingham Palace for å utføre sine seremonielle vakttjenester i regjeringsgaten Whitehall før de returnerer klokken 4 på ettermiddagen. Inntill 1762 bodde også de kongelige i Whitehall, men selv om de nå har hovedsete på Buckingham Palace utfører Horse Guard fortsatt sin vakttjeneste på samme stedet som de har gjort i mange hundre år. Fire hester deler også på jobben som vakthest og står i mange timer urørlige som statuer sammen med sine ryttere, uberørt av trafikk og de mange nysgjerrige turistene. Hestene som blir brukt kjøpes inn som 3-4 åringer, hovedsakelig fra Irland. Den vanskeligste delen av treningen er å venne dem til sverdet som henger ned langs kroppen deres.
Fransk opprinnelse
Hestene forblir lenge i tjernesteten, og noen er over 20 år gamle. Opprinnelsen til Life Guard er delvis fransk. Kong Charles I regjerte i England fram til 1649, han var av Stuart-ætten som opprinnelig var fra Skottland. Etter at Elizabeth I Tudor døde barnløs ble tronen gitt videre til hennes erkefiende James I, sønn av Maria Stuart som hun hadde fått henrettet noen år tidligere. Charles I var James` sønn. Som faren var han glad i å vise fram rikdom, og kranglet i alle år med Parlamentet om penger. Charles I fikk hele det britiske folk mot seg og en borgerkrig brøt løs. Oliver Cromwell tok makten og Charles I ble henrettet i 1649. Hans familie flyktet til Frankrike, blant dem var hans sønn Charles II. Cromwell døde 10 år senere og landets ledende menn bad Charles II komme hjem og regjere. Han flyttet inn i Whitehall-palasset og brakte med seg tilbake sin hestegarde som hadde fulgt han i flukten fra England.
Household Cavalry
Cromwell hadde sine egne ryttertropper og de dannet nå sammen med Charles II s tropper Household Cavalry, som skulle gjøre en så fin innsats senere i Waterloo mot Napoleon. Inntil maskinalderen var de å finne på stridsmarken, og de har fortsatt en seremoniell oppgave. De såkalte trommehestene i The Household Cavalery er noen av de best trente hestene i verden. De er alltid Pinto-farget (sort og hvit eller brun og hvit) og må være sterke nok til å bære de tunge trommene pluss rytter. Rytteren styrer hesten med tømmer festet til stigbøylene slik at hendene kan være fri til trommejobben. Trompetspilleren rir alltid en skimmel hest og resten av troppen mørkbrune eller sorte hester.
Vakttropper i alle verdens monarkier
Det er ikke bare i England det er vanlig å finne vakttropper til hest. Overalt i verden med kongehus finner vi dem. Mange av dem holder oppvisninger og deltar også i vanlige konkurranser som dressur, sprang og feltritt.
Politihester
I de aller fleste deler av verden har vi i dag kompanier med politihester. I England ble det i 1805 av politiet brukt hester for å kontrollere store og urolige folkemasser. Politihester gjennomgår streng trening i å tåle bråk og uro før de går ut i vanlig tjeneste. Deres jobb består stort sett av gatepatruljering og kontroll av store folkemengder. Hestene må derfor være stødige i trafikken og være pålitelige i folketrengsel.
The Metropolitan Police Mounted Branch
I Storbritannia finnes det 20 politistyrker som benytter seg av hester. Dessverre har samfunnet hardnet til i de senere år, og kraftig beskyttelsesutstyr for både hest og rytter er nødvendig. The Metroplitian Police Mounted Branch i London består av 230 politifolk og 200 hester. Hvert år arrangeres det treninger for hestene i en spesiallaget kulisse med trafikklys, biler, gatebelysning og alt hva man kan finne i byer. En av øvelsene består av at en flokk politifolk utgir seg for hooligans og hestene utsettes for høye lyder, brannrøyk og flygende gjenstander. Alt med tanke på det verst tenkelige tjenesteoppdrag.
17. mai tog
Noen ganger er politihester også deltakere på mer offisielle høytider. Her hjemme kjenner vi til de fire politihestene i spissen på 17. mai toget i Oslo. Etter å ha vært truet av nedleggelse på 70-tallet blomstrer livet i politistallen ved Akershus Festning. Her står det omkring 15 tjenestehester. Treningen for hestene går over flere år før de er klar for å patruljere gatene. Hestene må vennes til storbytrafikk, flagg, bråk og hornmusikk, samtidig som kondisjonen og musklene må bygges opp.
Norrøne navn
Alle hestene får etter gammel tradisjon norrøne navn. De aller fleste av oss har sett dem i Oslos gater, patruljerende til stor stas for de aller fleste barna.
Halvmilitær politistyrke
Amerika har også hatt sitt hestepoliti. Her ble det mye problemer med indianere og lovløse som følge av at nye byer og tettsteder vokste opp. Det var for å unngå dette at man dannet en halvmilitær politistyrke til hest i 1873. Politimennene hadde fullmakt til å fatte juridiske bestemmelser ettersom de områdene de skulle bevokte var vidstrakte og tynt befolket. Det ville være umulig å få tak i en vanlig dommer når behovet meldte seg. Politiet fikk med andre ord stor makt, men misbruk av denne oppstod faktisk ytterst sjelden. De fikk et godt rykte for sin ærlighet og for at de holdt sitt ord. For de hardt utsatte nybyggerne ble de en slags helter.
Pionerer
Sommeren 1874 red omkring 300 mann vestover for å etablere passende utposter og rense opp i lovløshet. De ble delt opp i 6 avdelinger, gjenkjent på hestenes farge. A-divisjonen hadde brune hester, B-divisjonen svartbrune, C-divisjonen røde, D-divisjonen skimler, E-divisjonen svarte og til slutt F-divisjonen som red lys brune hester. Politiet bar røde jakker, for enkelt å kunne skilles fra den lite verdsatte amerikanske armeen med sine blå jakker. Politistyrkene overtok på en måte pionerenes rolle og åpnet landområdene for nybyggere, der hvor de hadde sin utpost vokste tettstedene frem.
Royal Canadian Mounted Police
For å finne kanskje den mest berømte og sagnomsuste politistyrke til hest må vi over til Canada. Der har de Royal Canadian Mounted Police, RCMP. Disse politistyrkene i røde jakker kalles populært for «mounties». For å finne opprinnelsen deres, må vi tilbake til slutten av 1800-tallet. Den canadiske «Ville vesten» ble ikke engang halvparten så vill som den amerikanske. Canada var på 1800-tallet det man kalle en ny nasjon og, med unntak av østkysten, ubebodd ødemark. Det fantes bare indianere og pelsjegere i denne villmarken, sivilisasjon og tettsteder hadde ennå ikke nådd frem. Men nå presset behovet seg på for bosetting i disse landområdene, med de problemer dette gjerne medfører. På grunn av sin ærlighet og rettferdighetssans vant «mounties» også indianernes tillit. I 1885 kom jernbanen, og tettstedene rundt politiposten ble til byer, hvorav Calgary ble en av dem.
Gull i Yukon
I Regina ble politiets nye hovedkvarter dannet, her hadde de ridehus, opplæringskurs for nye rekrutter. Politistyrkene hadde jevnlige patruljeringer for å forebygge kriminalitet og uro. Det var en tøff jobb for både hest og rytter med skiftende og voldsomt vær som snøstorm, tørke og vannmangel. I 1896 ble det i Yukon oppdaget gull og «mounties» var på stedet for å holde orden over gullgraversamfunnet. I motsetning til på den amerikanske siden av gullfeltet var det i Canada lite korrupsjon, lovløshet og mord.
Nasjonal helligdom
I 1966 mistet politistyrken sine hester, den motoriserte tidsalder hadde ankommet. I Ottawa gjenstår en avdeling med «mounties», den består av 32 ekvipasjer. Nå har styrken en mer seremoniell betydning. De holder jevnlig oppvisninger med kavaleriøvelser og formasjonsridning. Det brukes bare sorte hester og de blir avlet på politiets eget stutteri i Ontario. Det ridende politiet avholder imponerende forstillinger og turnerer hele sommeren rundt i Canada og USA. De har også vært i Europa og Japan. «Mounties» er en nasjonalhelligdom i Canada, på lik linje med lønnebladet. Et forslag i 1931 om å avvikle alle hesteavdelingene ble møtt med voldsomme protester av allmennheten, politikere og politiet selv. Forslaget falt rett i bakken, og siden har ingen vært inne på tanken.
På denne SAMLESIDEN finner du alle artiklene om hestens historie.