Begreper du bør kunne om fôring
I husdyrernæringen bruker vi uttrykket fôrenhet når vi snakker om energiinnholdet i fôr. En fôrenhet tilsvarer da den mengde energi som vi finner i 1 kg bygg.
Gjennom forsøk har en kunnet regne seg frem til hvor godt dyra utnytter fôret til de ulike produksjonsformer. En har for eksempel funnet ut at kua utnytter fôret bedre når det brukes til å produsere melk enn den gjør for kjøtt. Derfor har kua fått en egen fôrenhet; fôrenhet melk (FEm).
For hesten har vi tidligere brukt feitingsfôrenheten, som tilsvarer den energiverdien fôret har når hensikten er å produsere kjøtt. Nå har imidlertid hesten fått sin egen fôrenhet; fôrenhet hest (FEh). Denne er regnet ut på grunnlag av forsøk som viser at hesten utnytter fôret på en litt annen måte enn drøvtyggere. Når vi snakker om fôrenhet hest mener vi den verdien fôret har for hesten – med andre ord hvor mye energi hesten kan få ut av fôret.
En voksen hest på 500 kg har et daglig energibehov på ca 4,5 fôrenheter til vedlikehold (noe avhengig av rase og kjønn). I tillegg kommer behovet for energi til fysisk aktivitet, til egenvekst, fostervekst og til melkeproduksjon.
Vedlikeholdsbehov
Med vedlikeholdsbehov menes den energien hesten trenger for å opprettholde sin egen kroppsvekt og holde kroppstemperaturen ved like, og for at alle indre fysiologiske prosesser skal gå sin gang. Vedlikeholdsbehovet er konstant for en voksen hest som ikke er i bevegelse og som har en jevn omgivelsestemperatur.
Når hesten arbeider, vokser, produserer melk til føll eller er i siste periode av drektigheten får den et øket energibehov. Vi snakker da om et energibehov som kommer i tillegg til vedlikeholdsbehovet. Dersom vi gir hesten for lite energi til disse aktivitetene vil den begynne å tære på egne kroppsreserver – det vil si at vedlikeholdet ikke blir tilfredsstilt. Dette ser vi best ved at hesten går ned i vekt – den blir tynnere.
Det er viktig å være oppmerksom på at vedlikeholdsbehovet øker når hesten blir utsatt for temperatursvingninger. Da vil den trenge mer energi for å opprettholde en jevn kroppstemperatur. Hester som går ute i kaldt vær trenger følgelig en høyere energitilførsel enn hester som står inne på en varm stall. En bør gi rikelig med grovfôr til hester som går ute om vinteren.
Tørrstoff
I alle fôrslag finner vi en viss andel vann. Når alt vann er fjernet sitter vi igjen med tørrstoffet – og det er i tørrstoffet næringen sitter. Når vi skal sammenligne ulike fôrslag er det mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i tørrstoffet, fordi vi da eliminerer effekten av forskjeller i vanninnhold i ulike fôrslag. Sammenligning av fôr etter vekt vil lett være misvisende, fordi vi ikke får tatt hensyn til tørrstoffprosenten.
Eksempel:
Vi ser på et eksempel på hva som skjer når vi ikke tar hensyn til ulik tørrstoffprosent, men sammenligner fôr kun ut fra vekt. Vi gir hesten 8 kg av et høy som har 0,68 fôrenheter per kg tørrstoff. Høyet har en tørrstoffprosent på 85. Totalt gir dette en energiverdi på (8x0,68x0,85) 4,6 fôrenheter.
Så tar vi samme mengde av et surfôr, som også har 0,68 fôrenheter per kg tørrstoff. Surfôret har imidlertid en tørrstoffprosent på bare 35. Dette gir en total energiverdi på (8x0,68x0,35) på bare 1,9 fôrenheter.
Forskjellen mellom tilført energi fra høy og tilført energi fra surfôr er i dette tilfellet på hele 2,7 fôrenheter! Ikke så rart når surfôret består av 65 % vann! For å kompensere for forskjellen i vanninnhold må vi gi (4,6/(0,68x0,35)) 19,3 kg surfôr mot 8 kg høy, av nevnte kvalitet.
Fiber
Fiber er strukturelle karbohydrater, og består av cellulose, hemicellulose og lignin. Dette er stoffer som hesten ikke kan bryte ned ved hjelp av egne kroppsenzymer. Derimot foregår det en mikrobiell nedbrytning av fiber i bakre tarmavdeling, gjennom en såkalt fermentering. Mikrobene omdanner fiber til flyktige fettsyrer som tas opp gjennom tarmveggen og utnyttes av hesten som energi. Fiber brytes langsomt ned, og gir en langvarig, utholdende energi. Det er særdeles viktig at hestens fôrrasjon er rik på fiber, fordi det er av avgjørende betydning for fordøyelsen at mikrobene har gode forhold. Fiberrikt kosthold stimulerer aktiviteten i baktarmen, og bidrar til å opprettholde et effektivt næringsopptak. Som en tommelfingerregel bør 2/3 av rasjonen bestå av fiber. Dette har sammenheng med at baktarmen utgjør rundt 65 % av kapasiteten i fordøyelsessystemet, og det er her fibernedbrytningen foregår.
Protein
Protein nyttes hovedsakelig til vekst og til oppbygging og vedlikehold av kroppsvev. Proteinbehovet hos en voksen hest/ponni er relativt lavt, og endrer seg lite med økt arbeid. Voksne hester bør få ca 80 gram fordøyelig protein per fôrenhet. Unghester, drektige hopper og hopper med føll har derimot et atskillig høyere proteinbehov. Behovet for protein i forhold til energi avtar ettersom hesten går fra føll til voksen.
Lettfordøyelige karbohydrater
Lettfordøyelige karbohydrater, eller ikke-strukturelle karbohydrater, er sukker og stivelse, som vi finner mye av i korn og kraftfôr. Dette er stoffer som brytes ned ved hjelp av enzymer i hestens tynntarm, og omdannes til enkle sukkerarter (glukose), som tas opp gjennom tynntarmsveggen og utnyttes som energi for hesten. Stivelse og sukker gir en raskt tilgjengelig energi av opphetende karakter.
Dersom lettfordøyelige karbohydrater fôres i for store mengder vil de kunne passere tynntarmen uten å brytes ned, og kommer da over i bakre tarmavdeling. Mikrobene som finns her er eksperter på å bryte ned fiber og danne flyktige fettsyrer. Når det kommer lettfordøyelige karbohydrater hit vil disse også kunne brytes ned av mikrobene, bare med det resultat at vi får dannet melkesyre. Dette er en sterk syre som har negativ virkning på tarmmiljøet og kan gi betennelse i tarmslimhinnene. Fordøyelsen blir nedsatt og utnyttelsen av fôret blir dårligere. Melkesyren kan ta knekken på mikrobene, som når de dør avgir giftstoffer som vil kunne passere gjennom tarmveggen. Dette kan gi en rekke uheldige utslag – i beste fall diaré, i verste fall lammelser. Kraftfôr skal derfor fôres i små porsjoner, og helst etter at en har fôret grovfôr.
