Stallen midt i Oslo sentrum
Med nesen som veiviser finner jeg raskt frem til luktkilden på Akershus Festning. Politihestene sørger for at Norges hovedstad fortsatt har et innslag av Equus Caballus i gatene. To STORE brune hester i en enda større luftegård ønsker meg velkommen, det samme gjør et blidt hestehode som henger på veggen. Jeg fortsetter inn på gårdsplassen.
Åpent for publikum
På utsiden av stallbygningen står en stor politibil med en matchende hestehenger. Ut av stalldøren kommer to uniformerte politiryttere med hver sin hest. De skal ut på patrulje. Jeg går inn i stallen og blir tatt i mot av stallmester Roy Syvertsen.
- Vi har ingen åpningstider for publikum i stallen, men tar imot folk når det passer. Så det er bare å stikke innom dersom man er forbi. Vi har dessuten ofte besøk av skoleklasser og barnehager, sier Roy.
Stallen har plass til 20 hester, for tiden er det 15 hester og en geit oppstallet i den over 100 år gamle stallen. Stallen har to midtganger, og boksene har solide murvegger. Roy har fire stallkarer til å hjelpe seg med å holde orden i stallen. Alle de fire karene er imidlertid jenter. Hestene blir fôret fire ganger om dagen med ensilasje pakket i store firkantballer.
- Jeg kan ikke få skrytt nok av dette grovfôret. For det første støver det mye mindre slik at hestene ikke lenger er plaget med luftveisproblemer, og det blir mindre jobb for oss som jobber her. Istedenfor å hente en og en høyball på loftet, kjøres disse fipkantballene inn på paller i en tom boks, sier Roy.
Gudommelige navn
Mjøllner, Hermod, Trym, Hugin og Tor. Navnene er ikke tilfeldige, samtlige hester er oppkalt etter de norrøne gudene. Det har blitt en tradisjon etter at den første hesten på stallen i sin tid het Balder.
- Vanligvis har hestene helt andre navn når de kommer hit, men straks vi kjøper dem endrer vi navnene deres. En av grunnene til det er at vi vil at hestene skal ha et ordentlig navn, og ikke bare bli kalt noe som er en forkortelse av det egentlige navnet, sier fagansvarlig i stallen Knut Holst som også har tatt seg en tur ned i stallen.
Dyrlegen kommer
En bil svinger inn på tunet og parkerer rett utenfor døren. Veterinær Martin Hjelle stiger ut, sammen med assistent Kathinka Kjelstrup skal han i dag se på seks år gamle Tyr. Han har problem med et bakbein og en mystisk klump under hodet. Inne i stallen hilser han på stallmesteren som plutselig får det veldig travelt. Tyr er ute på patrulje!
En mystisk klump
Tyr blir stående på stallgangen for å sove ut rusen. Det blir stille i stallen, og Roy finner frem greipet og tar en runde rundt i alle boksene. Han kan fortelle at han har jobba der siden september 1977, og ble stallmester i 1982. Og det er ikke bare på jobben han er omringet av hester, hjemme på gården står det flere eksemplarer av de firbente dyrene.
- Tidligere red jeg en del feltritt, og de siste årene har jeg konkurrert en del innen kjøring både her og i utlandet, forteller han.
I tillegg til å jobbe i stallen underviser han også rytterne i sits-trening.
- Sitsen til ryttere er svært viktig, vi sitter tross alt på motoren til hestene. Feil sits kan få store konsekvenser for helsa til hestene her, ettersom de gjerne går flere timer i strekk på hardt underlag.
Et ublidt møte i luftegården
Vaskedama kommer tuslende inn i stallen for å si hadet da hun oppdager Tyr som henger på stallgangen.
- Han er slappere enn meg, jo! Dyrlegen har vel ikke gitt han overdose?
Med et flir forklarer Roy hva som er skjedd. Han går tilbake til trillebåra og fortsetter med arbeidet, men det går ikke lenge før noen roper på han på utsiden. Ettersom døra er stengt, går Roy bort og åpner.
Tidligere på dagen har de hestene som bare er på prøve i politiheststallen stått og erta på hverandre over gjerde, nå hadde de tydeligvis funnet ut at det var på tide å besøke hverandre. Men ettersom alle hestene går med brodder hele året, går de alltid alene i luftegårdene. Heldigvis klarte de bare å lage overfladiske skader på hverandre. Den ene hesten blør litt over øyet.
Innerst i hjørnet står en langt mer rolig hest som ikke ypper med de andre hestene. 22 år gamle Vidar har vært i politiheststallen siden han var tre år, og er den hesten som nå har vært der lengst.
- Du kan sette han inn i en barnehage om morgenen og hente han igjen om kvelden. Med en gang noen begynner å kose med han synes han livet et verd å leve, sier Roy.
Jeg går inn i boksen hans og hilser på denne veteranen, han lar seg villig kose med og får et fornøyd uttrykk i øynene. På vei ut av boksen kommer han etter meg, etter Vidars mening har han ikke fått nok kos. Han tar tak i pennen min i det jeg prøver å notere et par opplysninger, og jeg kan ikke annet enn å stryke han litt i panna. Vidar er fornøyd.
Krever masse kos
Terje Hovdal har jobbet som ridende politi i 5 1/2 år, og hadde Vidar som fast hest de to første årene. Så gikk han over til litt yngre hester, men fortsatte å ri Vidar i ytterligere et par år som andrehest.
- Han er en glad og oppvakt hest, som gaper når du kommer med bittet. En periode gjorde han ikke det, og da viste et seg at han måtte trekke en tann. Men nå krever han to minutter med kos før man legger på hodelaget, sier han.
I tjeneste har de to opplevd litt av hvert. Spesielt under demonstrasjoner viser Vidar at han mestrer sitt yrke med stor profesjonalitet.
- Han en topp demonstrasjonshest som alltid går frem og blir ivrig. En gang jeg red han på patrulje var det en guttegjeng som bråkte litt. Da snudde jeg Vidar mot dem, og han begynte å småtrippe og gjorde et par små byks fremover som for å si - jeg er klar, det er bare å si ifra! Da fikk guttegjengen fart på seg, og det ble ikke noe mer bråk, smiler Terje.
Stiller krav til rytteren sin
Vidar har også gått i en rekke 17. mai tog, både foran og bak. Men dersom han får en utrygg rytter på ryggen er det ikke sikkert at han er like stødig ute i gatene.
- Han kan se litt spøkelser og skvette litt dersom han ikke er helt trygg på rytteren, sier Terje.
Og Vidar stiller enda flere krav til rytteren sin.
At helsa begynner å skrante er et sikkert tegn på at Vidars tid i lang og tro tjeneste nærmer seg slutten.
- Jeg kommer til å savne han den dagen han er borte, det skulle vært mulig å klone han!
Læremester
Knut Holst kommer ned i stallen. Han skal ri Vidar. En av hestene som står på prøve skal for første gang testes i trafikken, og Vidar skal være med som psykisk støtte for sin artsfrend.
- Vi bruker alltid de erfarne hestene sammen med de ferske hestene i begynnelsen for at de skal ha en hest ved siden av seg som ikke skvetter for alt mulig. Men nå i begynnelsen går vi bare i de rolige strøkene, i dag kommer vi til å teste hvor trygg den nye hesten er på trafikk, sier Knut.
Og for at alle skal vite at det ikke er en trygg og erfaren politihest som er ute i gaten, bruker rytteren en gul vest som tydelig er merket med "Hest i trening". Ettermiddagsrushet har startet, eksosen trenger seg nådeløst inn i den kalde osloluften. En bil tuter. Vel ute av stallen skritter Vidar selvsikkert av gårde med den andre ekvipasjen på slep. Uttrykket forteller at her er det ingen fare, dette har han vært med på før.
Følg med videre i vår artikkelserie om Det Ridende Politi i Oslo! Neste artikkel handler om hvordan politiet plukker ut hestene sine, og vil komme om et par dager.
Flere artikler om politihestene
3. Blant parasoller og ballonger
5. Hvordan blir man ridende politi?
8. Patruljerer hovedstaden fra hesteryggen
9. Et rytterkorps med tradisjoner
10. Når mørket senker seg over hovedstaden
