En karriere innen hest?
Av Marie Hatlevoll
Mange vil bli noe med hest. Men ikke alle vet hva en slik jobb går ut på, derfor kan det være lurt å prøve det ut for en kortere periode før man bestemmer seg for å satse på en karriere innen hest. I den forbindelse finnes det flere muligheter, noen er mer kompetansegivende enn andre. Her skal vi se nærmere på begrepene lærling, praktikant og arbeidspraksis.
Lærling
For å kunne bli lærling, må man i utgangspunktet ha fullført grunnkurs og VK1 landbruk og naturforvaltning. Det legges opp til et fireårs løp der man ender opp med fagbrev enten innen hestefag eller hovslagerfaget. Lærlingtiden på to år er med andre ord del av en utdanning, og opplæringsbedriften skal både gi kunnskap og erfaring på en så allsidig måte som mulig. Når man har bestått fagbrevet, kan man ta et påbygningsår på en videregående skole slik at man får studiekompetanse og får muligheten til å fortsette med en høyere utdanning.
Lønn
Mellom 80 og 90 prosent av lærlingene i de to hesterelaterte fagene er ansatt i bedrifter gjennom den private sammenslutningen Opplæringskontoret for heste- og hovslagerfaget. Man blir lønnet av bedriften, og satsen ligger på 140 000 kroner fordelt på to år.
- Vi har lagt opp til en motivasjonslønn, det vil si at man tjener mest siste året som lærling. En grunn til dette er at vi regner første året som opplæringsperioden, og andre året som verdiskapningsåret, sier Atle Owren som er daglig leder for Opplæringskontoret for heste- og hovslagerfaget.
Hestefag
På Norsk Hestesenter på Starum har de både lærlinger i hestefag og hovslagerfag. Fay Aaker (19) er en av dem, hun har jobbet der halvannet år nå. Målet er hestefagbrev.
- Jeg tror Norsk Hestesenter kan tilby den bredeste opplæringen i hestefaget. Jeg får være med på en del kurser, blant annet salmakerkursene og teoridelen til ridelærer trinn 1 elevene, sier hun.
- Maratonkjøring er prikken over i'en. Jeg har vært med to sesonger nå, og i sommer kom vi på åttende plass i VM i maratonkjøring, sier Fay.
I fremtiden er hun imidlertid ikke sikker på om det blir like mye hest på dagsplanen.
- Jeg liker godt å jobbe med hest, men jeg tror nok jeg kommer til å ta studiekompetanse. Det kan være greit å få en jobb som er litt bedre betalt, og heller ha hest som hobby.
Hovslagerfag
I smia står Furu Vinn tålmodig og venter på at de gamle skoene skiftes ut. Turid Haugen (20) tar tak i hammeren med en sikker hånd, og fester skoene. I høst startet hun som lærling i hovslagerfaget hos Trond M. Ryan.
- Jeg hadde ingen andre forkunnskaper om skoing enn det vanlige hestemennesker har. Ettersom jeg hadde lyst til å lære å sko min egen hest, valgte jeg å bli lærling, sier hun.
Tidligere har hun gått både landbruksskole, agronomkurs og folkehøgskole, men er ikke sikker på hva hun vil leve av når lærlingtiden er over.
Men et blått og oppskrapet øye viser at det ikke bare er ryggen man må passe på som hovslager.
- Tidligere i dag var det en hest som skvatt mens jeg skodde, og dytta meg inn i veggen, smiler hun.
Praktikant
Dette begrepet er mer svevende, og blir ikke bare brukt i hestebedrifter. Men i hovedsak finnes det to typer praktikanter, ridelærerpraktikanten og praktikant i landbruket.
Praktikant i landbruket
Dette er et tilbud for dem mellom 16 og 30 år, og man kan jobbe mellom 6 og 12 måneder. Ordningen skal egentlig sikre rekruttering til landbruket, spesielt for unge som ellers ville ha vansker med å skaffe seg praksis for videre arbeid eller utdanning innen landbruket.
- I utgangspunktet er regelverket åpent for hestebedrifter, men det er ønskelig at praksisen skal gi en bredest mulig erfaring. For at praksis ved hestebedrifter skal godkjennes, må derfor virksomheten være mer allsidig, sier Nanna Bergan som er seniorkonsulent i Statens Landbruksforvaltning.
Praktikanter i landbruket skal ha minst ha 108 875 kroner i årslønn, noe som er 65 prosent av lønnstrinn 1 i Statens regulativ. Men praktikanten og arbeidsgiveren står fritt til å avtale en høyere lønn. Det gis tilskudd til dekning av en del praksisvertens lønnskostnader.
Ridelærerpraktikant
Norsk Hestefagskole krever et år praksis på godkjent praksissted før de kan gå videre på trinn II og trinn III. For godkjent praksissted kreves det blant annet at det er ridehus, et visst antall hester og at det stedet har en autorisert ridelærer som er et trinn over praktikanten. Det er ikke fastsatt noen minstekrav for lønn.
De som har tatt travtrenerutdanningens avdeling 1 må ha et år relevant praksis før de kan fortsette på avdeling 2. Men ettersom det ikke settes krav til bedriften de jobber hos, kalles ikke de praktikanter.
Rir i arbeidstiden
- Det blir lite møkking. De er flinke til å følge opplegget her, blant annet rir jeg to hester i arbeidstida og underviser ridelinja på Valle videregående skole og ansatte på bruket. Instruksjon er inspirasjon til egen læring, sier hun.
Og egen læring er viktig. Høsten 2005 har hun tenkt til å ta trinn II, og da bør egennivået være hevet. På sikt satser hun enda høyere.
- Jeg håper å ta trinn III etter hvert, men det koster en del penger. Dessuten kan det gå lang tid mellom hver gang de arrangerer slike kurs. Med tiden håper jeg å dra tilbake til Nord-Norge, men miljøet er lite, så høyst sannsynlig blir det vel noe sørpå, sier hun.
Arbeidspraksis gjennom Aetat
Dersom man registrer seg som arbeidssøker på Aetat og de ser at du har problemer med å få deg jobb, kan de gjøre en vurdering om de skal sette i gang et arbeidsmarkedstiltak for deg.- Dette tiltaket skal bedre arbeidssøkers jobbmuligheter. Mange søkere som kommer rett fra skolen står uten erfaring. På denne måten kan vi hjelpe dem med praksis, og gjerne et bein innafor yrket slik at de enklere kan få seg jobb senere, sier Ole Johnny Hansen som er distriksarbeidssjef på Aetat Askim.
Lønn
Gjennom denne ordingen kan man jobbe i maks ti måneder. Man får ikke lønn, men en slags "livsoppholdsytelse" fra Aetat. Nå ligger satsene på 185 kroner per dag for dem under 20 år, og 255 kroner for dem over. I tillegg kan man få støtte til reise, opphold og barn.
Ifølge Hansen er det ikke noe problem å få tak i bedrifter som tar i mot jobbsøkerne.
- Utfordringen med å sende folk ut i arbeidspraksis i hestebedrifter, er at det ikke finnes så mange jobber etterpå. Meningen er jo ikke at man skal bruke ti måneder i en bedrift for så å komme tilbake til utgangspunktet, sier han.
Ikke glem skolen!
Selv om man etter 10-12 år på skolen begynner å få mer en nok av pugging, prøver og lekser, må man ikke glemme skolen. Man gjør det enklest for seg selv dersom man gjør seg mest mulig ferdig med studiekompetansen før man går ut i arbeidslivet. Plutselig finner man ut at hest ikke er fremtiden allikevel, da er det greit å kunne hoppe over på en høyere utdanning uten å ha tre år med videregående skole foran seg. Men et pauseår eller to med hest er ikke dumt, det kan hjelpe godt på motivasjonen for videre studier!
Les mer om utdanning inne hest under kategorien Kurs/ Utdanning i menyen til venstre øverst på siden, eller hjemmesiden til Opplæringskontoret for heste- og hovslagerfaget.
