Teorikurs som engasjerer
Det ble både teori og teori i praksis under seminaret som ble arrangert på Nes ridesenter av veterinær og dyrekiropraktor Eivor Knutsrud. Hennes tanke bak dette kurset var å sette sammen et kurs hun selv kunne tenkt seg å reise på. Derfor brettet hun opp armene og inviterte både utenlandske og norske foredragsholdere til en helg med hesten som fortegn.
- For at hest og rytter skal fungere optimalt er det mange faktorer som må være på plass, som tilpassing av utstyr og at hest og rytter ikke er hemmet av smerter eller ubalanser i egen kropp, eller den andre partens kropp. Igjennom kurset har både hesteeiere og fagfolk fått en dypere innsikt i hva noen av aktørene i «prosjekt best hest» jobber med, hva de kan bidra med, og hvordan partene kan jobbe sammen mot et godt mål, forklarer Eivor, og utdyper:
- Jo mer kunnskap alle aktørene i hesten, og rytterens, liv sitter på, jo bedre kan vi samarbeide om å lage gode planer og løsninger på de problemene som dukker opp gjennom et langt liv.
Til Nes ridesenter kom Julia Rohrbach og Phil Milner som til vanlig jobber som lærere på International Academy of Veterinary Chiropractic (IAVC). Den ene med bakgrunn som hesteveterinær, mens den andre med bakgrunn som menneskekiropraktor. Sammen bidro de til en helhetlig vurdering av ekvipasjens bevegelsesmønster. Tannspesialist og dyrekiropraktor Ellen Schmedling delte tanker rundt tannstell og tennenes påvirkning i resten av kroppen, og salmaker Anne Kathrin Halvorsen fra Ilset Salmakeri snakket om salens oppbygging og innvirkning.
Kom fra nesten hele landet
Som tilhørere fant man alt fra veterinærer med lang fartstid og kiropraktorer både på hest og menneske, til den vanlige hobbyrytteren som ønsket å lære seg mer. De ivrigste hadde tatt turen helt fra Bergen og Sørlandet for å være med på kurset. Noen benyttet muligheten til å ta med seg egen hest og fikk både behandling på hesten og på seg selv.
- Jeg som hesteeier er alltid nysgjerrig på nye ting, og jeg synes vi har et visst ansvar for å oppdatere oss rundt ny viten. Det er mange meninger her i verden, men det er alltid noe man kan lære seg mer om. Det var spennende å ri, og jeg kjente at den sitshjelpen jeg fikk fra kiropraktorene ga innvirkning på hesten, sier Cathrine Paulsen, som hadde med seg konkurransefjordingen Fredrik Hedevang.
Også for publikum var det interessant å se de ulike ekvipasjene. De fikk en gjennomgang hvor begge kiropraktorene tok for seg både hest og rytter og påpekte hva de så av utfordringer hos dem begge. Det gir god trening for øyet å se om man så det samme som kiropraktorene så både hos hest og rytter.
Mange timer teori
I tillegg var det flere timer med teori fra alle fire foredragsholderne, og tilhørerne satt klistret. Fra Phil Milner fikk man blant annet med seg at man som rytter absolutt bør trene seg selv, og det holder ikke med yoga.
- Det er bra å strekke, men skal du jobbe skadeforebyggende er du nødt til å trene styrke. Og kjernemuskulaturen er nøkkelen. Ryttere som har svak kjernemuskulatur løser ofte det ved å balansere seg i tøylen, det er ikke rettferdig overfor hesten. Så kom dere av hesten og tren, oppfordret Phil.
Julia tok et dypdykk i hestens biomekanikk - hvordan en hest fungerer, og hvorfor vi må ta hensyn til visse ting når vi bestemmer oss for å ri på den. Hun anslo at rundt 90 prosent av hestene hun behandler har problemer på bakgrunn av «bruk og slitasje» – et punkt som egentlig skulle være lett å få ned, så lenge man har bevisste ryttere som utdanner hesten biomekanisk riktig.
- Ingen hest er skapt for at vi skal ri på den, så vi er nødt til å trene den opp til å bruke kroppen på en god måte. Alle hester kan trenes slik, og hvis alle hadde gjort det, så hadde jeg vært uten arbeid, sa Julia med glimt i øyet.
Ellen Schmedling gikk igjennom hvilke utfordringer hestens kjeve og tenner kan gi, og hun beskrev kjeveleddet som det største sensoriske organet i kroppen. Hvis man ser for seg at alle kroppsdeler har hver sin del av et verdenskart, så er kjeven Russland og Kina til sammen. Derfor er det viktig å ha god oppfølging av hestens tenner. Mange tannproblemer setter seg også i kjevemuskulatur, og forplanter seg videre i kroppen.
- Flere av skadene jeg ser er enkle å forebygge. Hovedårsaken til at jeg behandler hester i munnen er skader fra bittet. Det trenger ikke være fordi rytteren gjør noe galt, den kan også ha et problem i kroppen som gir utslag i munnen. Bittskader løses ofte med å tenke igjennom og variere utstyrsbruken. Tenk på hvor hardt du strammer nesereima, variér typen bitt du rir på, og ri i blant bittløst, oppfordrer Ellen.
Salmaker Anne Kathrin tok for seg hvordan en sal er bygd opp, før hun avsluttet teoriøktene med noen gode tips for å holde salen best mulig over lengst mulig tid – noe de fleste ryttere slurver med.
- Gjør det til en daglig greie å gå over salen din for å sjekke at den føles fin i stoppen. Har du sal med utskiftbart bomjern, så ha alltid en skrutrekker i pussekassa og stram over skruene jevnlig. Du bør også pusse over salen med lærsåpe hver gang du har brukt den, og en gang i uka med fett. Særlig undersiden av salkappene har godt av fett. Da slipper du de hvite merkene som ofte oppstår, forklarer Anne Kathrin, og legger til at oppbevaring av sal er viktig:
- Tenk på hvordan du oppbevarer den. De fleste saler henger best på en pinne, uten noe oppå seg – ikke en gang gjorden. Husk at salene trekker til seg fuktighet. Å oppbevare salen din i samme rom som du tørker dekken er dumt, sier Anne Kathrin.
Vil arrangere mer
Arrangør Eivor Knutsrud sitter igjen med mange gode tilbakemeldinger etter kurset, og ser for seg at det blir flere liknende kurs i framtiden.
- Tilbakemeldingene har sålangt vært utelukkende positive, både fra deltakerne og foredragsholderne. Mange har allerede ytret ønske om flere kurs som dette, og med tanke på at det har tatt meg rundt et halvt år å planlegge det vi nå har lagt bak oss, så får jeg vel bare sette meg ned å starte tankeprosessen for neste kurs med en gang, smiler Eivor – litt sliten, men mest fornøyd etter en intensiv kurshelg. Hun er allerede i gang med å høste tanker rundt hvilke foredragsholdere publikum kunne tenke seg til et eventuelt nytt kurs.
Hvis du skulle deltatt på et teorikurs om hest – hva slags tema ville du helst hørt om?
