Navn: Matilde Brandt

Alder: 23

Bosted: Oslo

Sivilstatus: Samboer med verdens mest tålmodige fyr

Blogg: www.matildebrandt.no

Yrke: Gründer og digital rådgiver! Jeg driver mitt eget digitale markedsføringsbyrå, Kry Marketing. Det er beinhardt å være gründer, men når ingen dag er lik og man får jobbe med et fag man brenner for, er det uten tvil drømmejobben.

Når begynte du å ri, og hvorfor?
Jeg har elsket hester siden jeg klarte å uttale «My Little Pony». Jeg hadde vært så heldig å få sitte litt på hester her og der som barn, men det store vendepunktet var da jeg som 7-åring ble tatt med til en drop-in time på Ekeberg Rideskole i Oslo. Jeg fikk ri en nydelig fjordhoppe kalt Hera, og i løpet av timen fikk vi til og med trave! Jeg glemmer aldri følelsen av å trave rundt på den storvolten på den fjordingen – jeg var frelst. Det var supervanskelig å holde balansen, men kicket da jeg fikk det til var rått. Derfra var det rideskole hver uke!

Hva het din første hest?
Ikke første egne, men min min første fôrhest var en nydelig fjordhoppe med navnet Belinda. Jeg er ufattelig takknemmelig for å få lov til å ha en så fantastisk hest på fôr i de årene vi fikk sammen. Belinda lærte meg utrolig mye, og var en klok dame på 27 år. Tålmodig som dagen var lang, med verdens største hjerte, men likevel med herlig driv og masse energi for alderen. Min første egne hest, er Batman.

Har du egen hest nå?
Frieserhesten Batman. Han er 12 år, født i Friesland i Nederland og importert til Norge i ung alder. Han er en stor gentleman på 170, massivt bygget og en stolt hest. Jeg fikk ham i 2009, og siden har vi stått sammen gjennom tykt og tynt. Batman er og blir hesten i mitt liv, og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten ham.

Hva bruker du han til?
Jeg vil ikke si at jeg bruker Batman til noe. Man bruker en mobiltelefon eller støvsuger. Ikke hester. Batman og jeg tilbringer tid sammen og har det gøy! Vi gjør det vi har lyst til å gjøre, og mitt største fokus er å se an hans dagsform og finne på noe han setter pris på. Det vi liker best å gjøre er triksetrening basert på positiv forsterkning, frihetsdressur (kommunikasjon og lek via kroppspråk) og generelt ridning uten utstyr.

Hvilken hest har gjort størst inntrykk på deg?
Batman, uten tvil. Vi møttes som unge og usikre begge to. Vi hadde så mye å lære, og vokste sammen, side om side. Batman har lært meg ti ganger mer enn alle instruktører, bøker og kurs til sammen. De første årene våre var beintøffe – visse dager var et rent helvete. Og å være 15 og førstegangs hesteeier med en diger hest på 700 kilo bestående av muskler og en sterk vilje var utfordrende nok i seg selv. Bedre ble det ikke av et tidvis dårlig stallmiljø.

Det endte med at unge og usikre meg måtte ignorere alle «råd» og «oppfordringer» fra de rundt oss, jeg druknet i nedlatende kommentarer om hva jeg burde gjøre. Men jeg sto på mitt, og fulgte magefølelsen. Igjen og igjen. Hver gang jeg gjorde det, ble det drama rundt oss.

Har man en hest som bukker og tar ut, er ikke vold løsningen. Det var rett og slett vanskelig å ignorere så mange som prøvde å involvere seg i mitt hestehold, og gå tvert imot dem. Da anbefalingene om glidetøyler og sporer og alt som er haglet inn, kjøpte jeg bittløse alternativer og begynte å trene hesten min løs fra bakken istedet. Det ble tatt enda dårligere imot, og jeg ble anklaget for å være både hensynsløs og for å sette andre i fare.

Hvordan løste du disse problemene?
Kort sagt lyttet jeg til hesten min, istedet for omverdenen. Det gikk opp for meg at hver eneste gang vi har hatt problemer, er det Batman som har prøvd å fortelle meg noe. Igjen og igjen, helt til han ble tvunget til å rope! Og det var ikke før han ropte at jeg hørte, og jeg er faktisk utrolig glad for at han ikke ga seg, men fortsatte å si ifra. Selv om det var snakk om adferd som i aller høyeste grad var uønsket, så var jo det den eneste måten han kunne nå frem til meg på! Jeg tok ti skritt tilbake, og prøvde å lese ham lenge før det kom voldsomme reaksjoner. Det var en stor oppvekker – så utrolig mye informasjon han ga meg!

Siden jeg tok valget om å høre på ham istedet for fremmede på internett og bedrevitere rundt meg, igjen og igjen, har alt gått riktig vei. Jeg grøsser fremdeles av tanken på hvor vi kunne vært i dag om jeg hadde fortsatt å ri for trenere som brukte uetiske treningsmetoder og makt for å skaffe kontroll.

Hva sitter du igjen med?
Reisen med Batman har krevd blod, svette og tårer. Og når ting ikke er en dans på roser, kommer man ofte enda tettere på hverandre. Man kjenner hverandres svakheter og styrker på en helt annen måte. Å måtte takle alle utfordringene som kom i vår vei, sammen, har gjort oss til et sterkt team som får til alt. Tro meg, selve utdannelsen av hesten blir plutselig veldig mye enklere, når man tidligere har måttet brukte hundre timer på å klare å gå på leietur! Det setter virkelig ting i perspektiv.

Jeg ser tilbake på ganger jeg brukte en time på å klare å leie Batman til porten, de gangene han ble redd da han sto bundet, og jeg ikke engang klarte å strigle ham den dagen. Å ri på tur kunne jeg ofte bare glemme – det tok ikke mange minuttene før han brått kastet seg rundt og løp med all sin kraft i retning hjemover. Det var ikke en oppgave for pyser å håndtere. Når man startet der – da blir de fleste andre utfordringer relativt overkommelige skal jeg si deg!

En hest du gjerne skulle eid?
Frieseren Pieter van Diphoorn – han er rå.

Hvem er ditt største forbilde?
Jeg har mange forbilder – og istedet for å ha en person jeg ser opp til, henter jeg inspirasjon fra en rekke ulike mennesker jeg beundrer, både hestemennesker og andre. Jeg tar med meg det jeg liker og plukker opp litt både her og der. Resultatet ser man i Batman. Og der ligger det både akademisk ridekunst, tips fra sprangryttere, konkurransedressur, gangartsridning, trening av hest med positiv forsterkning, trening av stridshester, og mye, mye mer.

Hvem er din favoritt tegneseriefigur?
Er det nå jeg skal si Batman? Min favoritt er og blir Jolly Jumper, hesten til Lucky Luke!

Når falt du sist av?
I fjor, jeg skrittet Batman i ridehuset en vinterdag, barbak, og så dukket sola opp. SOLA! I Norge om vinteren! Omg! Det er sjeldent, det. Batman stakkars, etter en lang og mørk norsk vinter, ble så skremt at han hoppet til siden. Jeg skled rett av, slo hofta, bannet litt og haltet gjennom Oslo S senere den dagen.

Ditt verste fall?
Høsten 2014 skulle jeg galoppere på et jorde, med sal, og hodelag og hele pakka, og plutselig skvetter Batman til, og øker tempoet drastisk. Et par meter senere kaster han seg rett opp i lufta i et mega-bukk, og jeg blir slengt opp før jeg lander på det harde jordet. Jeg ble slått i svime av fallet, som resulterte i en hjernerystelse, hukommelsestap og et kragebein brukket tvers av.

Heldigvis hadde jeg venner med som fulgte meg hjem, jeg var helt i ørska. Ba om en klem hvert tredje minutt uten å huske at jeg nettopp hadde fått en, og tok av meg genseren «fordi jeg ikke ville at legevakten skulle klippe i den», huff! Helt fjern, med andre ord. Jeg ble aldri helt trygg på jorder igjen etter denne opplevelsen, det sitter skikkelig dypt. Jeg kjenner fremdeles redselen for at det skal skje igjen hver gang jeg rir på en åpen plass. Jeg har faktisk aldri falt av Batman når jeg har ridd med halsring. Jeg har faktisk ikke hatt en eneste ulykke når jeg har ridd uten hodelag. Tilfeldig? Neppe.

Har du konkurrert, i så fall i hva?
Jeg har startet stevner i både sprang (det gikk ikke så bra), dressur (stolt innehaver av to sisteplasser), distanse og kjøring. Av disse var det distanse som ga mersmak, og vi red flere ritt sammen. Batman elsket distanse, og til å være så stor og tung, har han en vilje herfra til månen.

Hvilken blogger skulle du gjerne møtt?
Equestrian/Mathilde Kvernland! Synes det er bra jobbet at vi fremdeles ikke har fått hilst.

Hvilke blogger følger du med på?
SuperUne, FabioLove, TheaogRonja, Equestrian, SigurdTroxxo, LisaGrimnes, Vrinske og Mariexxd.

Gåtur i fjellet eller chartertur i syden?
Chartertur i syden. Norge er kaldt nok som det er etter min mening, og man trenger ikke gjøre det enda kaldere ved å klatre mange tusen meter over havet!

Slik er en helt perfekt sommerdag for meg:
Sove så lenge jeg vil, spise frokost, dra i stallen, reise et sted og ta bilder, bade med hestene eller ri tur på et fantastisk vakkert sted. Dra hjem, redigere bilder, se en episode av Outlander og spise vegetarpizza.

Vasker du dine egne klær?
Ja, og det slutter aldri å være gørrkjedelig.

Hvilket TV-program kan du ikke gå glipp av?
Game of Thrones, Outlander og Vikings. Vi er ikke der at jeg "ikke kan gå glipp av", jeg er mer "dedikerer halve livet mitt til serien". Jeg blir helt hekta på tv-serier. Så om noen skulle vurdere å rane meg så frarådes det. Jeg har sverd over senga!

Hva er din største drøm innen hest?
Jeg har allerede opplevd alle mine største drømmer innen hest, alt som skjer fra nå av er et pluss. Jeg har fått gleden av å oppleve så ufattelig mye jeg aldri trodde jeg skulle komme til å klare. Jeg har en hest som følger meg som en hund, som jeg stoler hundre prosent på, som jeg kan leke med og som gir meg så mye glede bare ved hans nærvær. Hva mer kan man drømme om?

En hendelse du aldri glemmer?
Jeg har så mange uforglemmelige minner med Batman at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Dere kan jo bare se for dere å løpe ved siden av en 700 kilo tung hest i full galopp og vite at han speiler dine bevegelser. Et steg til høyre, og hesten legger om i samme retning. Bråstans, og hesten følger.

Å ri gjennom en fredfull skog i frihet og kjenne hvor tett man er. Å legge seg ned i sanden med solen i ansiktet, og så kommer hesten din og legger seg ved siden av deg. Å være med Batman er magisk!

Men et av de aller beste må være da jeg sov i stallen en sommerdag, og våknet midt på natten. Jeg gikk ut på utegangen, men fant ikke Batman. Jeg lette, lettere sagt enn gjort med sorte hester i mørket – og fant ham til slutt sovende i en halm-haug i skogen. Han våknet da jeg kom bort, og jeg la meg inntil ham og strøk ham, og sovnet. Et minne for livet.

Hvordan var ditt første møte med internett og blogging?
Jeg laget min første hjemmeside med Piczo (hvem husker det, haha!) for en hel haug med år siden. Deretter ble det bruker på MinStall.no, der jeg lærte meg grunnleggende koding og foto, fikk venner fra hele Norge og til slutt et surt møte med nettsikkerhet da brukeren min brått ble stjålet og slettet.

I 2007 laget min første egne hjemmeside, og året senere satte jeg opp en blogg - ingen blogg.no eller ferdiglagede løsninger her i gården, hver linje kode ble skrevet fra bunnen av! Der begynte jeg å blogge om dagligdagse ting, før det i 2009 ble 100 prosent hest da jeg fikk Batman.

Jeg er oppvokst på internett bokstavelig talt, og man lærer utrolig mye av å vise interesse for noe, og ikke minst av sine feiltrekk. Jeg er glad Facebook og Snapchat ikke fantes da jeg var yngre for å si det sånn. Bloggen dabbet gradvis av i 2013, grunnet for lite tid og for mange bilder som måtte redigeres og for mange tusen ord som måtte skrives.

Hvorfor valgte du å blogge igjen?
Jeg begynte å blogge igjen etter to års pause i 2015, da Instagram-brukeren min brått ble populær. Jeg savnet et sted å skrive og gå dypere inn i enkelte temaer, og med et brått veldig mye større publikum økte også motivasjonen.

Hvorfor Instagram?
Vel, når du har to millioner bilder (dette er ikke en overdrivelse) av hesten din kan du likegjerne bruke det til noe, tenkte jeg og begynte å publisere hestebilder på den eksisterende og relativt tomme Instagram-kontoen min for moro skyld. Og så tok det av, kan man vel trygt si ...

Med et spark i ræva fra Mathilde Kvernland/Equestrian økte følgermengden enormt raskt! Jeg elsker Instagram, å kunne nå ut til så mange mennesker med et tastetrykk, og påvirke deres hverdag med hest, er noe jeg setter enormt stor pris på. Om en person der ute får en aha-opplevelse med sin egen hest etter at jeg har delt noe, er dagen min fantastisk!

På hvilket tidspunkt skjønte du at Instagram-kontoen din kom til å bli en av verdens  største profiler innenfor kategorien hest?
Da jeg rundet 100 000 på under ett år, og følgermassen fortsatte å øke. Det var helt sinnsykt, egentlig. Nå når jeg ut til over 1,2 millioner mennesker i uken, det er galskap!

Hva er det beste med å blogge?
Å kunne rette oppmerksomhet mot temaer jeg brenner for, dele små og store gleder og inspirere andre til å kunne få til det samme med sine hester som jeg har oppnådd med Batman. Uten bloggerne hadde jeg aldri vært her jeg er i dag – altså, jeg ble jo i utgangspunktet inspirert av mennesker på internett og hva de gjorde med sine hester. Det var det som plantet drømmen om frihetsdressur og å kunne leke med hesten.

Å kunne følge med på hestefolk jeg synes gjorde en fantastisk jobb var en stor inspirasjonskilde for meg, og selv om jeg aldri direkte tenkte åh, sånn vil jeg gjøre, kom igjen Batman, la oss sette igang, så lå det nok i bakhodet hele veien. Jeg husker jeg som 10-åring når jeg lekte med hunden min hadde en drøm om å oppnå det samme forholdet til en hest. Å kunne løpe rundt og leke, med energi og kroppspråk.

Hvor sær er Batman?
Batman er ikke så veldig sær. Batman er veldig søt, en sann gentleman, litt pysete til tider, han er veldig tålmodig, og med mye personlighet – om man ser ham i sitt rette element!

Hvilken gren syns du er mest fascinerende?
Dressur! Det er så lett å gjøre feil, og krever så utrolig mye trening, harmoni og disiplin å få til. Det er en omdiskutert sport, og jeg tror vi kommer til å trenge forandringer i det relativt gammeldagse reglementet for å kunne bringe sporten med oss i fremtiden.

I mine øyne er dressur kommunikasjon mellom to individer på et så høyt plan at dialogen ikke synes – den bare føles. Men det er ikke alltid det som gir mest show, og dermed er det lett å havne i den onde sirkelen der man alltid vil ha mer, mer, mer, mer og pusher hestene og seg selv til det ytterste. Iblant dessverre for langt.

Jeg håper for sporten, og hestenes skyld, at man fortsetter i en annen retning enn det har gjort hittil, og belønner godt samspill på en annen måte. Og godt samspill har ingenting med utstyr å gjøre, selvom utstyr er viktig når man tenker tradisjon, så håper jeg man beveger seg bort fra de rigide reglene. Vi er i 2016, og burde åpne mer opp for alternative løsninger når det gjelder hvordan man rir. Jeg håper man i årene fremover vil åpne mer for bittløse alternativer for de ekvipasjene som ønsker det.

Hva brenner du for, uten om å blogge?
Dyre -og miljøvern, psykisk helse, hestesportens fremtid og en sjelden, grusom hestesykdom. Spesielt arbeidet med verning av livet i havet står mitt hjerte nært. Alt liv stammer fra havet, og det livet som finnes i havet, er det sjelden vi ser. Men skaden vi påfører økosystemene under vann er enorme, og det er viktig å spre informasjon om hva som foregår.

Mikroplast, overfiske, mishandling av havpattedyr i form av fangst av defliner som selges til parker, ulovlig hvalfangst i sårbare områder og så videre får ikke så mye mediedekning.

Psykisk helse er også et tema jeg er veldig opptatt av, for det er noe de aller fleste går gjennom på et punkt i livet. Om ikke vil man oppleve psykisk sykdom i nære relasjoner. Hvorfor legger man ut et bilde på Facebook om man brekker armen, men tier om man lider av en depresjon? Hvorfor er det fremdeles tabu når det er hjernen som er syk?

Spesielt hesters påvirkning på mennesker med psykiske plager er interessant, jeg tror å kunne være nær hester kan hjelpe mange. Hester er svært sensitive, følsomme dyr og jeg tror uten tvil de har en terapeutisk innvirkning på oss.

Du nevnte også en grusom hestesykdom?
I disse dager ligger et prosjekt for å finne en genetisk markør på sykdommen DSLD/ESPA nært mitt hjerte. DSLD/ESPA er en dødelig, systemisk sykdom som kan ramme nesten alle typer hester, og det finnes ingen kur, og den er vanskelig å oppdage og diagnotisere. Jeg har til gode å møte noen i Norge som har hørt om den, men mange hester her til lands kan være rammet uten at noen vet det.

De rammede hestene lider massivt, og siden den ofte synes før hesten er rundt ti år, er det en ufattelig smertefull opplevelse for hesteeiere også. Det symptomet man oftest legger merke til, er at beina til hesten synker sammen i kodeleddet. Hester her til lands med «lave koder», kan i teorien være dødssdyke! Og ingen snakker om det? Man antar at den er arvelig, og den eneste måten å stanse den på, er å finne en genetisk markør  - en enkel gentest man kan ta før man avler.

Kan noe gjøres?
Jeg er en av intinativtagerne bak et internasjonalt innsamlingsprosjekt som prøver å samle inn 300 000 kroner for å finne en gentest i samarbeid med forskere ved University of Georgia i USA, og spre informasjon rundt sykdommen.

En slik gentest kan hindre at flere hester som bærer sykdommen blir født, og dermed redde utallige hesteliv i fremtiden. Grunnen til mitt personlige engasjement, er fordi Batman er under utredning for nettopp denne sykdommen. Følg gjerne med på bloggen min for oppdateringer om dette intinativet!

Hvis du skulle klappet deg selv på skulderen og sagt "Bra jobba Matilde!", hva ville det vært for?
For å ha blitt dyttet over ende gang på gang på gang, men likevel alltid reist meg igjen. Ingen har fått meg til å lukke munnen, skamme meg over egne meninger og ingen har klart å hindre meg å følge drømmene mine. The best revenge is massive success.

Det er en veldig god følelse når folk som pleide å være fæle med meg, sender meg meldinger der de legger seg flate og beklager. Jeg vil rett og slett berømme meg selv for å ha vært sta (og dum?) nok til å ikke gi opp what so ever. Fail and try, but never fail to try!