Døde etter ormekur
Det er den danske klinikken Højgård Hestehospital som har delt historien om føllet Lady, med et mål om å få folk til å forstå at en ormekur ikke bare er en ormekur. De har latt oss gjengi historien:
Dagen etter at Lady hadde fått ormekur, ble hun innlagt på Højgård Hestehospital. Til tross for at hun fikk smertestillende, fikk hun mer og mer vondt. Ultralyd av bukhulen viste en voldsom utvidelse av tynntarmen. Ladys liv gikk ikke å redde, tarmene var fylt med rundorm og tarmveggen var ødelagt.
Forstoppet av døde orm
På samme måte som stivkrampe, er innvollsparasitter noe man prøver å forebygge. Likevel kan det gå veldig galt. Lady hadde fått ormekur to ganger tidligere i sitt korte liv, likevel ble hun så massivt infisert av orm at hun ikke kunne reddes.
Grunnen til at Lady fikk kolikk etter en ormekur, er at svært mange orm ble drept på en gang. Det førte til en forstoppelse av døde ormer. Hvert år ser man dessverre føll og unghester lide samme skjebne som Lady, både hos hester som aldri har fått ormekur men også hos dem som har det.
Hva er det som går galt?
I tilfeller hvor hesten har mange orm når den får ormekur, er det de store mengdene døde orm som skaper problemet. Dersom man vet at hesten har mye orm, kan man velge et preparat som dreper ormene "langsommere".
Videre er det viktig å vite at en ormekur ikke bare er en ormekur. De forskjellige kurene har individuelle virkninger, og er rettet mot ulike typer orm.
For å ytterligere komplisere situasjonen kan ormene ha forskjellig følsomhet for enkelte preparater, avhengig land, besetning og tidligere behandligsstrategier. Denne følsomheten kan endre seg over tid.
Derfor er det svært viktig å rådføre seg med dyrlegen for behandlingsstrategi, og for å velge det rette middelet.
Fakta om spolorm
Spolorm er primært et problem hos unghester, og har en komplisert. Den voksne ormen i tynntarmen legger egg som kommer ut med avføringen. Eggene klistrer seg fast i boksen eller i gresset, og tas opp av en ny hest gjennom munnen. Eggene klekkes i hestens tarmsystem, og larvene går gjennom tarmveggen og videre gjennom lever og lunger.
Når hesten hoster kommer larvene fra lungene og opp i munnen, hvor de svelges og ender som voksne orm i tynntarmen. Der kan de ha en enorm eggproduksjon, og bli helt opp til 50 centimeter.
Spolormen har altså ikke noe larvestadie utenfor hesten, men eggene er svært harføre og kan overleve lenge i stallen eller på beitet.
Professoren svarer
Martin Krarup Nielsen er professor i parasitologi i Kentucky, og er en av verdens fremste eksperter på innvolsorm hos hest. Han har følgende råd:
Hvor ofte forekommer spolormforstoppelser?
- Spolormforstoppelser er sjeldne. Det finnes ingen registrering av hyppigheten, men vi ligger sannsynligvis under en prosent av alle føll de fleste steder i verden. Dette tallet må sees i sammenheng med at alle føll er smittet av spolorm i større eller mindre grad. Med andre ord ser det ut til at sykdommen er svært sjelden, sier Nielsen.
Kan avføringsprøver brukes på føll?
- La meg understreke at føll ikke skal behandles på samme måte som voksne hester. Anbefalingen om to avføringsprøver gjelder KUN for voksne hester, og er utelukkende for å kontrollere strongylider. Mange av dere har sikkert hørt om grenseverdier for behandling (i mange tilfeller 200 egg per gram, men det kan variere). Disse grenseverdiene gjelder på samme måte KUN for voksne hester.
Så hva da med avføringsprøver på føll? Svaret er at de er helt nødvendige, men på en litt annen måte enn hos voksne hester. Vi trenger ikke vite om et føll har orm, for det har det. Men vi må vite om ormebehandlingen har virket, ettersom det er utbredt resistens mot spolorm. Dessuten er det gjerne slik at ormekurer som virker godt mot spolorm ikke fungerer særlig godt mot strongylider og motsatt. Det er svært viktig å vite hva man behandler.
Hos yngre føll dreier det seg i første omgang om spolorm, men når man nærmer seg avvenning er det vanligvis en blanding. Når føllene er eldre enn rundt seks måneder, ser vi oftest spolormene langsomt forsvinne, ormeinfeksjonen etter dette preges stort sett av strongylider og bendelorm.
Når denne overgangen skjer varierer fra føll til føll, og kan kun avsløres av en avføringsprøve. Det er derfor lurt å ta en avføringsprøve i 5-8 måneders alder, slik at man velger riktig middel.
Da kan høres forvirrende ut, men hos føll brukes ikke avføringsprøver egentlig for å påvise om føllet har orm. Det vet vi allerede at et har. Vi ønsker å vite om ormekuren virker, og hvilke orm det er snakk om.
Hvilke midler hjelper mot spolorm?
- Det kan variere fra stall til stall, med ivermectin-resistens er svært utbredt blant spolorm over hele verden. Man bør derfor ikke bruke ivermectin med mindre man ved hjelp av avføringsprøver har funnet ut at det fungerer.
De andre to typene ormemidler (pyrantel og fenbendazol) ser begge ut til å virke godt mot spolorm til tross for enkelte rapporter om resistens i utlandet. Igjen, sørg for å kontrollere at ormebehandlingen deres fungerer som den skal.
Jeg vil også gjerne understreke at ormekur som injeksjon ikke er forsvarlig til hester. Det finnes ingen registrerte ormemidler til injeksjon på hest, og det er ingenting som tyder på at en slik behandling er mer bredspektret eller effektiv. Det finnes injeksjonspreparater til kuer, men en hest er ingen ku. Den har et helt annet stoffskifte, og man kan ikke bare anta at det har samme virkning som på en ku. Ethvert forsøk på å dosere en hest med et slikt preparat blir derfor ren gjetting, og man vet ikke om den virker på riktig måte.
Når skal føll behandles mot orm?
- Følgende skal sees på som en retningslinje, som kan fravikes og moderinseres videre i samråd med din dyrlege:
Første behandling: Ca. 2-3 måneder. Behandling rettet mot spolorm.
Andre behandling: Rundt fem måneder, men før avvenning. Avføringsprøve, deretter behandling. Spolorm er viktigst, men strongylider kan også ha kommet inn i bildet. Ved mange bendelorm, kan en bendelormbehandling også være aktuell her. En ny prøve 14 dager etter behandling brukes til å sjekke effekten av ormekuren.
Tredje behandling: Rundt åtte måneder. Primært strongylider denne gangen, men et avføringsprøve kan avsløre om det fortsatt er spolorm tilstede. Dersom det ikke ble behandlet mot bendelorm sist gang, bør det gjøres denne gangen.
Fjerde behandling: Rundt 10-11 måneder. Strongylider.
Åringer skal videre i utgangspunktet behandles tre ganger i året.
God beitehygiene, færre dyr per areal og hyppig pløying vil hjelpe til å begrense smittepresset.
Kan ormekuren utløse en forstoppelse?
- Ja, det var dessverre nettopp dette som skjedde hos den stakkars unghesten på åtte måneder. Dersom et føll har store mengder orm og blir behandlet med et virksomt middel, kan dette skje.
Store mengder orm kan oppstå når føll ikke får tilstrekkelig behandling, eller det behandles med et middel som ikke virker. I tillegg kan andre faktorer ha en negativ påvirkning på føllets immunforsvar, og gjøre det mer mottakelig for smitte.
Noen ganger ser infiserte føll litt pjuskete ut, men det er ikke alltid tilfelle. En avføringsprøve vil påvise en eventuell infeksjon, men gir ingen indikasjon på mengden.
Vi har nylig utviklet en ultralydmetode som kan gi en bedre indikasjon på om føll bør har store mengder orm i forkant av behandlinger. Man scanner utenpå føllets mage, og trenger kun minimalt med klipping om det gjøres om vinteren. En lett bedøvelse kan være nødvendig, men om man har rolige føll gjennomføres undersøkelsen helt uten beroligende midler. Har man mistanke om store mengder spolorm kan ultralyd være en god mulighet til å kontrollere det, avslutter Nielsen.
