Reddet livet – vant NM
Distanseritt er uten tvil en tøff idrett, men like tøff oppladning som Sofie fra Moi i Rogaland hadde til Norgesmesterskapet for junior er det nok få som kan melde om. Lørdagskvelden en uke tidligere var flere sikre på at de aldri kom til å se 13-åringen i live igjen.
- Mens jeg løp nedover bekken, kom det en rekke tanker. Hvordan skulle jeg forklare dette for foreldrene hennes, hvordan skulle jeg få henne opp av bekken når jeg fant henne. Jeg tenkte det verste, forteller Lena Moen.
Falt i bekken
Hun hadde akkurat lagt sine to minste barn, og var i ferd med å tenne stearinlys den mørke augustkvelden. Det hadde kommet store nedbørsmengder i løpet av dagen, og mer var ventet. Derfor hadde mannen kjørt opp på heia for å legge dekken på hestene. Sofie og venninnen Naomi hadde vært på tur med hestene som stod på gården hennes, og var i ferd med å gjøre seg ferdig for kvelden.
- Vi har en liten bekk som går utenfor huset vårt. Vanligvis er den så liten at ungene sitter og leker oppi den, og av og til tørker den ut. Men når det regner mye, kan den bli ganske stor, forteller Lena.
Plutselig banket det på døra, Naomi ropte at Sofie hadde falt i bekken, hun trengte hjelp.
- Jeg reiv med meg jakka og telefonen, og forsøkte å få tak i hjelp. Men broren min var ikke hjemme, og jeg fikk heller ikke tak i foreldrene til Sofie. Det var enorme krefter i bekken, som hadde gått langt over breddene sine, sier hun.
Full utrykning
Naomi fortalte at Sofie hadde fått tak i noen greiner, og hang fast i dem. De løp dit Naomi trodde hun var, men der var det ingen Sofie.
- Vi regnet med at hun var tatt av strømmen. Jeg sendte Naomi tilbake til huset, redd for at hun også skulle bli tatt av strømmen. Selv gikk jeg så langt ut på bredden som jeg turte, og gikk langs kanten som var veldig ulendt og gjengrodd. Men jeg fant henne ikke. Da det var gått rundt ti minutter, skjønte jeg at dette klarer jeg ikke aleine. Så jeg ringte 112, forteller hun.
Videre fulgte noen dramatiske minutter, og Lena begynte å bli redd. Hun vasset ute i den strie strømmen med vann til livet. Etter hvert ble alle nødetater kalt ut, og hun fikk stoppet noen biler på en veibro lenger ned i bekken. Flere hjalp til med å leite.
- Plutselig kom mannen min kjørende i full fart. Han hadde prøvd å ringe meg, men jeg hadde 112 på øret. De hadde funnet Sofie lenger oppe i bekken, vi hadde gått forbi henne. Vannet bråka så mye, sier Lene.
Blåmerker og forstuet finger
Sofie hadde klart å komme seg ut av bekken selv, og forklarer hva som skjedde:
- Vi satt på en liten betongbro, og så kom det en stor bølge. Jeg blei dradd under broa, og blei trukket flere hundre meter nedover av vannet. Så fikk jeg tak i en grein og kom meg opp, sier hun.
Etterpå reiste hun hjem, og ble grundig undersøkt av medisinsk personell. Det var ingen store skader å melde om, kun noen blåmerker på knærne og en forstuet finger.
- En stund trodde jeg at jeg hadde brukket fingeren, og det hadde vært litt kjedelig. For da kunne jeg ikke ridd NM. Heldigvis var den ikke brukket. Men det var en skummel opplevelse, sier Sofie.
Høy fart i løypa
Nøyaktig en uke senere var hun på plass på Frivoll travbane i Grimstad, sammen med hesten GG Shakir. Hun var en av de sju startende i juniorklassen i mesterskapet som gikk over åtte mil. Sammen med Shakir har hun kun startet ett ritt tidligere.
- Jeg har ridd distanse i to-tre år, og startet min første åtte mil i fjor. Shakir fikk jeg på fôr for to måneder siden, da var både jeg og han kvalifisert til NM hver for oss. I juli red vi en fem-mil klasse, og fant ut at vi passet godt sammen, forteller Sofie.
I NM hadde hun ikke de store forhåpningene til medalje, men var med for å få erfaring. Det ble en actionfylt start med høyere fart enn Sofie var vant til, men hun endte likevel med å ligge i tet hele veien.
- Jeg red sammen med Mona Eirin Midbrød de første seks milene, men så røyk hun ut i veterinærsjekken på grunn av halt hest. Derfor red jeg de siste to milene aleine. Det gikk heldigvis greit, hjemme har vi øvd litt på nettopp det. Jeg kom helt aleine inn til mål, sier hun.
Fire av rytterne i NM for junior fullførte, Vilde Utheim Stenbæk og Opal Mellemgård tok sølv.
Måtte kjøle seg ned
Sofie var imidlertid ikke helt aleine om seieren, med seg i løypa hadde hun tre hjelpere. Mamma, pappa og Lise Marie Kjørmo som eier Shakir. De sørget for at ekvipasjen fikk nok vann underveis både til å drikke, og kjøle seg ned med den varme sommerdagen.
- Jeg synes det er veldig gøy å ri, men jeg blir litt sliten når det er så varmt. Da er det bare å kjøle både hesten og meg så mye som mulig, så jeg tømte litt vann på meg selv også underveis, sier hun.
Og hvordan det føles å være 13 år og vinne sitt første NM?
- Det var kjempegøy, avslutter Sofie.
