Kjøp av hest - feller du bør unngå
Dette er andre del av en artikkelserie om kjøp av hest. Veterinær Svein Bakke gjestet Mjøsa Hesteklinikk og holdt foredrag om kjøp av hest. Første del leser du her: Kjøp av hest - bruk hjertet eller hjernen?
Svein Bakke har undersøkt utallige hester for kjøp og salg, og han sier at selve undersøkelsen som oftest ikke er det som er vanskelig. Det som er vanskelig er konklusjonen. Summen av undersøkelsen, der veterinæren setter to streker under svaret og sier at «slik er hesten».
- Selger vil gjerne at hesten skal være frisk, og kjøper vil gjerne at hesten skal være frisk. Men biologiens videverdigheter gjør at vi som regel ender opp med sjateringer i grått, i stedet for noe som er svart og hvitt. Så ofte ender jeg opp med at selger er forbanna på meg, og kjøper er forbanna på meg, men hesten og jeg er gode venner, sier Svein med glimt i øyet.
For ingen hest er perfekt. Men Svein sier gang på gang at selv om det «er noe der», så vil ikke det si at hesten ikke er bra. Det vil bare si at du har et bedre grunnlag for å vurdere om dette er hesten for deg eller ikke. Og for å få vurdert dette, så er du nødt til å få en veterinær til å undersøke hesten.
- Skal du kjøpe en hest så bruker du en inhabil veterinær. Ikke bruk selgers veterinær. Kjøper du hest i utlandet, så snakk med din veterinær om han eller hun kan anbefale noen som jobber i nærheten av der hesten står. Det er mange som kommer tilbake i etterkant når selgers veterinær er brukt, sier Svein.
Sammenlign med tilsvarende hest
Det finnes ingen perfekt hest. Og jo eldre hesten er, jo mer "greier" må man regne med.
- Spør veterinæren som undersøker hesten hvordan denne hesten ligger an helsemessig i forhold til en tilsvarende hest. Har den en slitasjegrad med den jevne hesten i den alder, med den typen, og med dens bruk, er spørsmålet Svein stiller.
Han bruker ofte Gauss kurve for å illustrere hvor hesten ligger i forhold til en tilsvarende hest. Der har man 20 prosent som er veldig bra, 60 prosent som ligger midt i, og 20 prosent som er dårlige. Ligger hesten du ønsker å kjøpe i de 20 nederste prosentene er det kanskje grunn for å være litt ekstra oppmerksom.
Svein understreker at det alltid er noe å finne på en hest. Og han har sett veterinærattester på hester som er ti, tolv år uten noen anmerkninger.
- Da er det enten hesten som har spist noe morsomt, eller så er det veterinæren som har spist noe morsomt. Eller så har du en helt eksepsjonell hest, og det har jeg enda ikke sett, sier Svein.
Og Svein har sett ganske mange hester opp igjennom karrieren.
Bein
En viss grad av leddslitasje har alle hester som er brukt. Noen er verre enn andre, og noen har utviklet seg til å bli seneskder. Når du er ute og kjøper hest, så ta en titt på beinstillingen til hesten. Jo mer avvikende beinstillingen er, jo større risiko er det for at det vil bli trøbbel.
Det som er viktig er at du legger merke til beinstillingen, lar veterinæren vurdere hvordan en eventuelt avvikende beinstilling vil påvirke framtidig bruk, også er det opp til deg å avgjøre om du vil kjøpe eller ikke.
Bøyeprøve er ofte brukt under en kjøpsundersøkelse. En bøyeprøve er en standardisert provokasjon av beina hvor man presser sammen ledd og tøyer leddkapselen. De spør rett og slett hesten «gjør dette vondt?», «gjør dette vondt?». Det har vært ulike oppfatninger av bøyeprøver, og om det kan skade hesten, men det slår Svein fast at det kan de ikke.
- En bøyeprøve gir en viss status om hvordan det står til med hestens beintøy. Hvis det er litt utslag på alle bein, så er det greit, men hvis det er ett bein som skiller seg ut er det grunn til å være obs, sier veterinæren.
Røntgenbilder er bare et supplement
Svein ser på røntgenbilder som et greit supplement til en klinisk undersøkelse, men han sier at omtrent 85 prosent av alle hester han ser som kommer inn med alvorlige haltheter ikke har noe synlig på røntgenbildene. Så selv om røntgenbilder i en kjøpsundersøkelse er fine, vil det ikke dermed si at hesten er frisk.
- Gå ikke i den fella at selger kommer med røntgenbilder uten anmerkninger, og sier at du dermed ikke trenger en veterinærundersøkelse, sier Svein alvorlig.
En klinisk og grundig undersøkelse er det viktigste.
- Det hjelper ikke å vise hesten de perfekte røntgenbildene av beina dens og fortelle den at «se her, du skal ikke være halt!», hvis den har utslag på bøyeprøve. Hvis røntgenbilder får deg til å sove bedre på natta, så må du gjerne ta dem, men for oss veterinærer er røntgen et hjelpemiddel som kan gi oss litt mer opplysninger utover en undersøkelse, men ikke veldig mye mer, sier Svein.
Andre ting som kan være snakk om i en kjøp/salg-situasjon er løse beinbiter. Dette bør man spesielt være oppmerksom på med ridehester og quartere, men en løs beinbit trenger ikke være hemmende. Det er bare en faktor som bør tas med i betraktningen hvis man skal kjøpe.
Hudlidelser
En hest kan være utsatt for flere ulike hudlidelser, og det kan være greit å være oppmerksom på dette. Mugg er et samlebegrep på infeksjoner i kodebøyen. Dette trenger ikke være noen stor greie, men det kan være det. Vær obs på det når du ser på ny hest.
Hester med eksem har eksplodert i Norge de siste årene. Svein oppfordrer til å være obs på hester med eksem, og særlig om man kjøper hest om vinteren. Da vises lidelsen ikke nødvendigvis så godt. Sjekk nøye i man og hale, for det er kjedelig å oppleve at hesten begynner å klø når sommeren kommer. Flere hester blir avlivet av dyrevernsmessige årsaker fordi de ikke har det godt med sommereksem.
Skimle hester er også utsatt for «skimmelkreft». Husk og lett på halen og se etter rundt endetarmen for å se om det er kuler der. Andre hester kan også få sarkoider. De får det gjerne på tynt behårede steder, som for eksempel i øret.
- Det er viktig å se nøye over hele hesten, oppfordrer Svein.
Pust
Bruk ørene dine når du prøverir hesten. Hvordan høres den ut? Høres den anstrengt ut når du rir? Strupepipere blir stadig mer vanlig på store, moderne hester. Astma er også en lidelse som flere hester og ponnier får. Dette er ting som lettest merkes når hesten er i bevegelse.
Har du mistanke om at noe med luftveiene ikke er som det skal, så ta det opp med veterinæren som utfører kjøpsundersøkelsen.
- For å undersøke luftveiene på hesten er vi nødt til å bruke et endoskop. Jeg pleier alltid å endoskopere hester før kjøp da jeg synes det hører med til undersøkelsen. Min oppgave som veterinær er å gi deg som kjøper så mye som mulig informasjon, og siden hesten er en ren nesepuster så er det viktig at luftveiene er som de skal, sier Svein.
Ser du at det renner fra nesa til hesten, så ikke ta det for gitt at «den bare snørrer litt». Det er alltid en årsak til noe unormalt. Og kjøper man en hest som snørrer tar man en høy grad av risiko.
Andre faktorer
Få veterinæren til å se over tennene på hesten. Alle hester trenger tenner, og Svein finner nesten alltid et eller annet i munnhulen til hesten når han undersøker for kjøp/salg. Men selv om en hest skulle mangle fire tenner, så vil det ikke dermed si at det har noe å si for hesten.
- En ting er hva vi ser, noe annet er hva det betyr for hesten. Biologi er læren om det uberegnelige, sier Svein.
Han nevner også at man bør vite innvollsormstatus på hesten, noe som kan være vanskelig, særlig på hester kjøpt fra utlandet.
- Spør om parasittbehandlinger. I Norge skal dette være ført inn i helsekortet, sier Svein.
Avslutter med blodprøve
Ved en kjøp-/salgundersøkelse avslutter Svein alltid med en blodprøve. Han ser på det som en sikkerhet både for kjøper og selger.
- Det er en sikkerhet for kjøper så man får bekreftet at hesten ikke er dopet under prøving, og det er en sikkerhet for selger, slik at kjøper ikke kan komme i etterkant å si at selger dopet hesten under prøving. Jeg har vært med på to stykker som har trukket salget når de fikk vite at jeg skulle ta blodprøve, sier Svein, og synes han opplever en betydelig forebyggende effekt med å ta blodprøver i en slik situasjon.
Det er dyrt å ha rett
Svein har vært flere titalls ganger i rettsaker hvor kjøper og selger har vært uenige.
- Saken starter nesten alltid med et kommunikasjonsproblem. Kjøper har tapt hjertet til hesten og glemmer å være rasjonell. Selger ønsker å få solgt, forteller litt kjapt og uklart om hesten og glemmer å lytte til kjøpers ønsker, sier han.
Han gjør oss også oppmerksom på at jo lengre fartstid du har med hest, jo større krav settes det til deg som kjøper. Det nytter ikke å komme i etterkant å si at du ikke så at hesten var sabelbeint, for det skulle du ha sett før du kjøpte. Du skulle ha sett det, konfrontert det med veterinæren din og tatt en avgjørelse der etter. Det forventes at du som hestemenneske gjør en viss grad av egenundersøkelse.
- Ta et steg tilbake, se om hesten ser frisk ut. Se hvordan den står, hvordan den er, og spør deg selv om det er en sunn, sterk og frisk hest du ser på. Pust med magen og ikke la hjertet løpe av sted med deg, oppfordrer Svein.
Og skulle du havne i retten, så husk at det koster. Svein tar fram et eksempel til skrekk og advarsel.
- Du kan ha en hest som koster rundt 100.000 kroner. En rettsak om denne hesten kan fort inneholde to advokater, to dyrleger og masse vitner. Saksomkostningene for en slik rettsak kan fort bli 500.000 kroner, sier Svein.
- Det er ikke en god følelse å mene man har kjøpt hesten i sekken, men vit at det koster å ha rett, sier Svein.
Han har en enkel huskeregel til alle som skal ut på markedet.
- Kjøp en så frisk hest som mulig, dere får nok problemer allikevel!
