- Som å spille piano
Du så han kanskje under Oslo Horse Show i fjor høst. Da gjorde svensken en av sine siste oppvisninger med firspannet sitt. Etter 33 år som aktiv kusk og flere store titler har Tomas nå valgt å legge konkurransehanskene på hylla. World Equestrian Games i Normandie ble hans siste konkurranse.
- Jeg hadde ti hester som jeg brukte til konkurransespannet mitt. To av dem er solgt og levert, resten er såpass gamle at de kommer til å få bli på hjemme på gården. Ingen vil ha så gamle hester, og jeg kan ikke selge dem som konkurransehester. Så de får bli hjemme til de ikke er mer, eller om noen vil bruke dem på hobbynivå, forteller han.
Tar hester i trening
Tomas holder til på gården Killebäckstorp i Sverige. Der har han totalt 14 hester, i tillegg til sine egne tar han hester inn til trening og innkjøring. Det er noe han kommer til å fortsette med.
- Det blir litt enklere å gjøre dette nå. Tidligere kunne jeg ikke ha så mange hester i trening om sommeren på grunn av alle konkurransene jeg reiste på, om vinteren pleide jeg å ha fem-seks stykker, sier han.
Så hestene blir ikke helt borte fra hverdagen.
- Men det er full stopp på konkurransene. Jeg kommer ikke til å konkurrere bare for gøy. Nå har jeg holdt på med dette i så mange år, at det blir ikke aktuelt, sier Tomas.
En allsidig bonde
Hva fremtiden nå bringer er han egentlig ikke helt sikker på. Men han har en gård som på grunn av konkurransesesongen ikke har blitt utnyttet til det fulle.
- Jordsmonnet passer veldig bra for nypoteter og grønnsaker, så det kommer jeg kanskje til å utvikle. Tidligere har det vært vanskelig å dyrke dette siden jeg har vært ute på stevner når arbeidet med dette skal gjøres. Jeg liker å kjøre traktor, det er en fin avkobling. I tillegg har jeg 60-70 kjøttfe, så det er mulig jeg utvider den driften, forteller han.
Jakt er også en stor interesse, men Tomas innser at det nok ikke er der pengene ligger.
- Jeg ønsker å gjøre mer i livet før det er for sent. Hva nå enn det blir, smiler han.
Medaljegrossist
Flere ganger har Tomas fått tilbakemelding om at det er veldig synd for kjøresporten at han nå gir seg. Ingen i svensk hestesport har tatt så mange medaljer som han.
- Jeg sluttet egentlig for to år siden, men fikk noen overtalelser og sjanser som gjorde at jeg fortsatte et par år til. Men jeg kan ikke bære svensk kjøresport hele livet, nå får yngre krefter overta, sier Tomas.
Høydepunktene i karrieren var på alle måter da han vant VM i 2000.
- Det var en stor opplevelse. Jeg vant også VM i 1990, men da ble jeg egentlig nummer to. Så ble vinneren tatt i doping, og jeg fikk gullmedaljen seks måneder senere. Det ble ikke helt det samme. Det er en egen følelse når du står der og er best, forteller han.
Gamle og erfarne
Og best har Tomas vært. Mange ganger. Gjennom hele karrieren har han lagt i toppen av verdensrankingen innen kjøring, noe som også har gitt han plass i verdenscupen som går innendørs.
Kjørekonkurransen under Oslo Horse Show var i så måte kun en oppvisning, da han var den eneste kusken som kjørte firspann.
- I verdenscupen bruker de fleste andre hester enn dem de bruker på kjørekonkurranser ute. Men jeg og en til brukte deler av samme spannet. Ofte er det en fordel med gamle og erfarne kjørehester i slike konkurranser, ettersom det er trangt og skal gå fort, sier Tomas.
Gjennomsnittsalderen på spannet han hadde med seg til Oslo var 19 år.
- Hestene trenger ikke like mye kondisjon for å gå konkurransene inne, og trenes de ikke mer enn to ganger i uka kan de holde lenge. De tåler ikke så mye, så det gjelder å ikke bruke dem opp, sier han.
Konverterer dressurhester
Når man er avhengig av fire hester for å få til et spann, og helst en reservehest, sier det seg selv at dette ikke er en billig sport å drive med. Men det hjelper at hestene er holdbare.
- Du får ikke samme slitasje på dem som når de for eksempel går sprang eller løp. Hastigheten ødelegger beina. Men vi er ikke oppe i store hastigheter, og trener mest i skritt og trav. Derfor er det ikke uvanlig at kjørehestene er i sporten til de er 20 år, sier Tomas.
En god kjørehest må ha store bevegelser, dressurdelen kan ofte være nesten avgjørende dersom ekvipasjene gjør det jevnt over like godt i maraton og presisjon.
- Jeg har flere ganger kjøpt dressurhester, de har vært ute og konkurrert og vet hva en dressurrail er. Det er ofte lett for dem å gå over til kjøring, og som regel går det fort å sette dem inn i et spann. Men hvis den er hundre prosent frisk må vi slåss med andre dressurryttere for å kjøpe dem, og da ligger prisen gjerne på over en halv million kroner. Fordelen er da at hester med små ryggproblemer kan fungere i kjøring selv om de ikke gjør det med rytter på ryggen, forteller han.
- Alt man kan er lett
Det er ingen tvil om at Tomas sitter på enormt mye kunnskap, og det ser lekende lett ut når han manøvrerer firspannet sitt enten det er på en diger VM-arena eller på en liten innendørsbane på Telenor Arena.
Til tross for at han kontrollerer fire hester med tømmene er det ikke noe problem å kjøre rundt med mikrofonen i den ene hånden og fortelle publikum om sporten.
- Når jeg trener gjør jeg dette ofte, når telefonen ringer. Da støtter jeg bare litt med foten, smiler Tomas.
For selv om de fire hestene fysisk er bundet fast i hverandre og vognen, er det en egen kunst å få det til å se så lett ut.
- Nå har jeg holdt på med dette i 33 år. Det er vanskelig å kjøre fire hester, men alt du kan er lett. Det er som når du har lært deg å spille piano, avslutter han.