En mulighet for fremtiden
- Jeg tror vår fremtid er utfordrende. Det går nå, men hva om fem til ti år? Undrer Svein-Erik Wennberg.
Under konferansen Hest i næring tidligere i høst ga han en innføring i fordelene og ulempene med kjededrift. Han jobber for tiden med å etablere Pets, som er en ny kjede med dyrebutikker. I tillegg har han 20 års erfaring fra hesteutstyrsbransjen gjennom MinHestebutikk.no.
- Kjededrift oppstod i varehandelen, men nå ser man at det er mange bedrifter som bruker det. En av årsakene til at bedrifter velger denne driftsformen er at de oppnår stordriftsfordeler, sier Wennberg.
Både fordeler og ulemper
Det finnes også en rekke andre fordeler med å være del av en kjede.
- Blant annet vil fellesskapet oss i mellom gi bedre butikker, butikkene bruker mindre tid på administrasjon og kan heller fokusere på salg og det er lettere å få rabattavtaler med samarbeidende leverandører. I tillegg kan man samarbeide om markedsføring, sier han.
Wennberg mener kjededrift kan fungere både i forhold til hesteutstyrsbutikker, rideskoler, veterinærer og hovslagere. Men noen ulemper er det.
- Man mister litt selvstendighet, og beslutningsprosesser vil ta lenger tid. Videre må man forholde seg til et kjedekontor, hvor man må bidra til kostnadene med å drifte det. Ofte kan det være en utfordring å få rett bemanning på kjedekontoret, forklarer han.
Bra for faglig utvikling
I hovslagerbransjen har det de siste årene blitt flere bedrifter, gjerne eid i felleskap. Bengt Steinsland er daglig leder i Horze Hestesko AS. De har for tiden tre ansatte hovslagere og to lærlinger.
- Den store fordelen for oss er det kollegiale og den faglige utviklingen. I forhold til innkjøp har vi ikke noen stordrift å snakke om. De fleste hovslagere omsetter for rundt en til halvannen million kroner i året. Men man kan selvfølgelig få bedre avtaler på innkjøp av sko og utstyr, sier han.
En av de store fordelene med å være ansatt, er at man får sykeordninger og andre fordeler en vanlig arbeidstaker har.
- Vi har fortsatt en del Lone riders i bransjen, men det kommer stadig flere bedrifter, sier Steinsland.
Sitter på hver sin tue
Niels Tellerup er veterinær, og har jobbet som hesteveterinær i både Danmark, England og Norge. I Herning drev han en hesteklinikk som var medlem av den danske kjeden for hesteveterinærer.
- Vi gikk fra å være konkurrenter til å bli kolleger, og vi lærte hverandre å kjenne. I tillegg fikk vi samlet vaktberedskapen, og jeg brukte mindre tid på administrasjon, forteller han.
Nå jobber han selvstendig som veterinær i Norge. Tellerup mener det er en konservativ bransje, men om ti år ser han ikke for seg at noen jobber alene slik han gjør nå. I tillegg vil det bli mer fokus på å spesialisere seg på en dyreart.
- Slik det er nå, har vi et ikkeeksisterende samarbeid og kommunikasjon oss veterinærer imellom. Sender jeg for eksempel hester videre til de store klinikkene, får jeg aldri vite hva de mener om bilder og problemstillinger, sier han.
Må ha en ryddig drift
Kenneth Sande har lang erfaring med å drive rideskoler, og ser litt av den samme tendensen i det miljøet.
- Det er en stor, lukket familie, som kan altfor lite om kundebehandling. Tilgjengeligheten er ofte dårlig, de svarer ikke på telefonen når kundene ringer og foreldrene må gå med støvler for å holde seg tørre på beina når de følger barna sine til ridetime. Slik skal det ikke være, sier han.
Sandes forslag er å lære litt av utviklingen som har skjedd blant treningssentre. De har gått fra å være en til dels luguber, mørk kjellergreie som mange forbant med anabole steroider til å bli en folkesport satt i system.
- Som rideskole skal man virke ryddig utad, kurs og pedagogikk skal være på plass hos de ansatte og folk skal ikke gå forbi kontoret uten å betale. Inngangspartiet skal være asfaltert, og vi må få til en holdningsendring hos foreldre som gjør at de vil at barna skal begynne å ri, sier han.
En del av fellesskapet
For å komme i gang med en slik type kjede, mener Sande at det trengs en person med et brennende engasjement som klarer å forkynne sitt budskap og dra folk med seg.
- Vi trenger en langsiktig plan på minst ett til fem år, og det bør være en til to rideskoler i kjeden i hver by. Videre bør hver rideskole ha en profil, som forteller litt om hva slags hester man har, hvem som finner dem og hvem som utdanner dem, sier Sande.
Svein-Erik Wennberg håper hestenæringen finner en måte å overleve på, til tross for at de siste årene har vært tøffe for de fleste. Kjededrift kan være løsningen for noen, men han understreker at det er viktig at man tenker seg grundig om før man blir med på et slikt samarbeid.
- Om man bare er interessert i rabatter, vil ikke dette fungere. Man må bli en del av fellesskapet, avslutter han.
