Sprangrytteren uten hodelag
Les del en av artikkelen: Sprangsportens hestehvisker
Han startet som en vanlig sprangtrener, men et bilde i en avis forandret hans livsbane. Nå har han lagt om hele treningen av sine hester, og rir Grand Prix-hestene sine uten hodelag hjemme. Han leker ofte med dem løse, han løshopper dem, og han rir mye ut på tur. Han mener nemlig at sprangridning, eller hvilken som helst repetitiv trening er noe hestene synes er kjedelig.
- Hester er snille dyr. De lar seg fange av oss, og de lar oss ri på dem. Vi skylder dem såpass at vi setter oss litt inn i hvordan de fungerer. Når hesten gir meg så mye, så må jeg gi noe tilbake. Du må gi for å få, sier Luca.
Det viktigste i det arbeidet Luca gjør med hestene hjemme er at de er avslappet. Hvis de er stresset, så kan de ikke lære noe, og en stresset hest kan heller ikke bruke kroppen på en god måte.
- En hest er aldri dum. Jeg fikk en gang spørsmålet om når vi trenger å tvinge en hest, og svaret er aldri. Når vi begynner å tvinge en hest, så er det fordi vi er uvitende, sier Luca.
Må bygge på et godt forhold
Hjemme rir han hestene sine uten hodelag. Ofte.
- Hvorfor?
- Fordi det er sannheten! svarer Luca kontant.
- Hvis noen kommer og sier at til deg at du skal lage mat til dem, men gjør det med en pistol mot hodet ditt, så klart ville du lagd mat, sier han.
- Men hvis du og jeg er gode venner og jeg spør om du vil lage mat til meg, så vil du kanskje gjøre det fordi vi har et godt forhold, sier rytteren.
En hest gjør ikke det du ber om på bakgrunn av tre ting: Enten forstår den ikke hva den skal, den klarer ikke det den skal, eller så har den smerter. Så enkelt er det sier Luca.
- Når jeg rir hestene uten hodelag får jeg mye ærligere svar. Jeg spør om vi skal hoppe, også hører jeg svaret. Når jeg rir uten hodelag, så kan de si meg hva de mener, istedetfor at jeg kommanderer dem. Hvis de sier meg at de ikke vil, så kan vi forsøke å inngå et kompromiss, og da blir både hesten og jeg glade, smiler Luca.
Under er en av filmene som har florert på nettet av Luca.
Har alltid en gulrotbit i lomma
Den erfarne rytteren har alltid en gulrotbit i lomma. For hans erfaring er at det som funker best er å si ja - ikke nei.
- Det positive fungerer mye bedre. Hvis jeg kan få hesten til å forstå at jeg liker det den gjør, så vil den kjempe for meg. Når hesten føler at jeg elsker han vil han gjøre alt han kan for å komme rundt sprangbanen for meg, sier Luca, og har bevist det under årets VM.
Med hesten som på ingen måte er bygd for sprang, så kom han seg allikevel på en 37.-plass av 153 startende.
- De skal gjøre det fordi de elsker deg, sier Luca.
Hest får være hest
Hjemme på gården i Italia går alle hestene hans ute på beiter, i mindre flokker.
- Det er ingen hest som vet hvor mye den koster. Om den koster ti millioner eller om den koster tyve tusen, det er fortsatt en hest, sier Luca med en fast stemme.
Han er veldig klar på at hans hester ikke skal bli gale når de blir sluppet på gress. De skal være så vant til å gå på gress at det er en helt naturlig ting - for det er det jo.
- Alle hester har vært føll og gått på gress, det er naturlig for dem, sier han og nikker.
Viktig å vise
Han legger til at han tror mye av problemet med dagens hestehold innen sporten er at det ikke finnes noen utdannelse innen det å la hesten få være hest. Og det er mange der ute som vet hvordan en hest skal være hest, men de kjenner i gjengjeld ikke til sporten.
Dette gjør at det ofte blir gnisninger mellom de som driver i sporten men har hesten på en mindre naturlig måte, og de som har hesten mer naturlig, men ikke kjenner sporten.
Derfor mener Luca det er viktig at han er ute og konkurrerer, for hver eneste store konkurranse han er ute på, så viser han at det går an å kombinere et mer naturlig hesteliv samtidig som man rir på høyt nivå.
Hesten kan bli trent med positiv forsterkning og fortsatt gå feilfri Grand Prix. Den kan stå ute med andre hester og fortsatt gå feilfri Grand Prix.
På spørsmål om andre sprangryttere tror han er litt gal som gjør som han gjør, ler han godt, før han svarer at han virkelig håper det!
- Det er viktig at man hele tiden er åpen for forandring, at du trener, prøver, gjør feil og prøver igjen. Når du tror du har rett, da taper du, sier han, og legger til at han har inntrykk av at det er mange som er nysgjerrige på det han gjør.
Filmen under viser Luca trene en hest til å bli trygg på vannmatter.
Håper på en topphest
Og Luca Maria Moneta har en drøm som han gjerne skulle ha oppfyllt. Så lenge han har vært på internasjonalt nivå har han startet med vanskelige hester som enten ikke har hodet til sprangsporten, eller som ikke har kroppen til det.
Det er derfor han er kalt «hestehviskeren». For han kommer til start med dem uansett, og han gjør det bra. Men drømmen hans er å en gang få en ordentlig talentfull hest. En som ikke har bagasje i verken kropp eller sinn.
- Jeg håper jeg en dag kan få en talentfull hest med god teknikk, slik at jeg kan vise at det går an selv med de, sier Luca, og frir til nordmenn.
- Hvis det er noen som vil sponse meg med en slik hest, og være med å vise at det går an, så er det bare å ta kontakt, avslutter italieneren på ekte italiensk vis - med et lurt smil og et blunk.
Ønsker du mer info om Luca kan du besøke hans hjemmeside eller følge han på facebook.
