Stor dugnadsinnsats ga feltrittbane
Sola steiker over sandtaket hvor Stall Siring ble etablert i 2002. Stevnekledde ryttere forflytter seg i jevn strøm mellom fire baner, to av dem med hinder og to av dem uten. Alle skal gjennom to øvelser på rappen. Først dressur og så sprang.
Musikken strømmer ut over gårdsplassen, og det kommer jevnlig en oppdatering fra speaker om dressurprosenter og foreløpige plasseringer. Ute mellom trærne ligger store tømmerstokker klare til ettermiddagens høydepunkt – terrengritt. Feltrittstevnet til Brekka rideklubb er godt i gang.
- Jeg var tidligere aktiv sprangrytter, og hadde alltid lyst til å prøve feltritt. Men på den tiden fantes det ingen baner her på Sørlandet, så det ble aldri noe av, forteller Elisabeth Trollnes Eidbo. Sammen med mannen Eivind driver hun Stall Siring på Brekka som ligger mellom Arendal og Tvedestrand.
- På den tiden hadde jeg hest på Arendal og Grimstad rideklubb, og husker vi hoppet over noen benker i skogen. Egentlig var det vel strengt forbudt å ri der, smiler hun.
Skapt stor interesse
Selv om Elisabeth nå har lagt opp sin egen ridning og egentlig ikke hadde noen annen bakgrunn fra feltritt enn at hun syntes det så gøy ut, kan hun nå fryde seg over at både datteren hennes Marie (11), rideskoleelvene og de private oppstallørene har tilgang til en feltrittbane rett utenfor stallen. De fleste andre feltrittbanene i landet ligger på Østlandet.
- Vi inviterte Malvin Paulsen hit for seks år siden, han er en virkelig feltrittentusiast og ildsjel med mye kunnskap om sporten. Kort tid etterpå fikk vi Bjørn Kastenmann til å komme hit og holde banebyggerkurs. Dermed fikk vi bygd noen hinder, og Malvin har siden jevnlig holdt kurs her. I 2011 arrangerte vi vårt første offisielle Knøttecupstevne, forteller Elisabeth.
Og med tilgang på gode fasiliteter, har interessen for feltritt blomstret på stallen. Det er nå en gruppe på rundt seks ryttere som har kommet dit at de reiser aktivt ut og starter feltritt. Det gjelder også datteren til Elisabeth.
- Marie er veldig interessert, og starter blant annet i dag Debutant ponni på en sprangponni som ikke lenger ville hoppe på banen. Etter at den fikk gå litt i terrenget har gnisten kommet tilbake, forteller hun.
Godt underlag
Feltrittbanen til Stall Siring er på mange måter unik. Den ligger delvis inne i skogen, men er fortsatt oversiktlig slik at man kan se nesten alle hindrene fra ett sted.
- Alt ligger til rette for å lage en bane med godt underlag her, ettersom vi holder til i et sandtak. Da er det bare å skrape av topplaget med jord, så har man et stødig underlag som tåler en regnskyll, sier hun.
Dette er Malvin Paulsen enig i.
- Det er sånn underlaget bør være i en løypetrasé, og det finnes kun en bane til i Norge som har noe lignende. Det er på Gardermoen. Ellers er de fleste andre baner plassert feil med tanke på underlag, noe som fører til at klubbene må bruke masse penger på å utbedre underlaget istedenfor på å bygge hinder, sier han.
Flinke arrangører
Etter hvert er alle rytterne ferdige med sine dressur- og sprangtester. Hestene får en velfortjent pause, og speakeren oppfordrer publikum til å smake på den gode maten i kafeteltet. Rytterne samles for å gå banen i terrenget. Malvin sitter på sidelinjen og følger med.
- Brekka rideklubb er kjempedyktige til å arrangere stevner, sier han.
- De har kanskje ikke så mye erfaring, men følger et opplegg laget av Erik Mangerud til punkt og prikke. Og da er det ikke noe problem. Dette er noe av det beste opplegget jeg har vært borti på lenge, her er det mennesker som ser ting med nye øyne og gjør ting på en ordentlig måte, sier han.
Startet egen klubb
Brekka Rideklubb ble stiftet i 2010. Til tross for at det er flere andre rideklubber i området, så de behovet for en egen klubb. Åge Pettersen har en datter som har hesten sin på Stall Siring, og har vært med som nestleder i klubben siden starten.
- På den tiden begynte det å bli en del privathester og ryttere på stallen som ønsket å starte stevner, men syntes det var litt skummelt å reise til andre steder for å starte. Derfor ville vi arrangere noen stevner selv både i håp om å skape litt aktiviteter for de som har hester her og i håp om at økt aktivitet ville skape generell interesse for stallen og det som foregår her, sier han.
Målet var også å utvikle feltritt på Sørlandet.
- Det finnes en feltrittbane på Evje med hinder opp til enstjerners nivå, som ligger åtte mil med dårlige innlandsveier herfra. De siste årene har imidlertid banen forfalt ettersom det ikke er noen som driver aktivt med feltritt der lenger. I fjor førsøkte de å arrangere et landsstevne, men det ble avlyst på grunn av for få påmeldte, forteller Åge.
Sørlandscupen
Selv om ambisjonene er å få til en enstjernersbane også på Stall Siring, har de begynt i det små og gradvis bygd seg oppover. De første årene har rekruttering stått i fokus, og det å gi et tilbud som gjør at nye ryttere blir med og prøver feltritt.
- I 2012 og 2013 hadde vi noe vi kalte for Sørlandscupen, som ikke har vært offisielle feltrittstevner. Sammen med Tveit feltrittklubb, Søgne videregående skole og KVS Lyngdal, som også har Knøttecupbaner, arrangerte vi hver vår del av cupen. 100 kroner fra hver startende gikk i en pott til arrangøren som kunne brukes til å videreutvikle sine feltrittbaner, sier han.
Norges Rytterforbund var imidlertid ikke helt begeistret for at de lagde uoffisielle arrangementer, til tross for at de hadde med seg Malvin Paulsen, dommere og banebyggere under arrangementet.
- Terskelen blir nok litt høyere for å bli med når det kreves medlemskaper og lisenser, men nå har rytterne våre kommet til et nivå hvor vi må arrangere offisielle stevner. Målet er å ha ett stevne til denne høsten, forteller Åge.
Stor dugnadsinnsats
Men en feltrittbane bygger seg ikke selv. Banen på Brekka er et resultat av iherdig innsats både fra Elisabeth og Eivind, og foreldrene i rideklubben. Dugnadsinnsatsen har vært stor, Åge anslår at det har blitt brukt mellom 3-400 dugnadstimer i forkant av dagens stevne. Kanskje mer.
- Etter at vi bestemte i vinter at vi skulle gå for stevne, begynte jeg å bygge hinder hjemme i garasjen. Videre har det vært veldig mye å gjøre de to siste ukene, for min egen del brukte jeg nok rundt 140 timer. Jeg hadde med meg en pappa til, og vi stod for det meste av byggearbeidet. Resten av foreldrene har også gjort en stor jobb i forhold til alt det andre som må ordnes i forkant av et stevne, sier han.
Rytterne har skifta. Varmen gjør at de fleste har valgt en kortermet bekledning for terrengdelen, dekket av sikkerhetsvest. Oppvarmingen foregår inne i ridehuset, ettersom både dressurbanen og resten av området er tatt i bruk som feltrittløype. Hestene våkner til liv og er klare for å gi jernet.
I nær fremtid kan du lese andre del av denne artikkelen her på hest.no, hvor vi blant annet får vite om fremtidsplanene for feltrittanlegget og hvordan skolehestene har glede av terrenghinderne.
