I forbifarten: Roger Haeselich
Navn: Roger Haeselich
Alder: 58
Bosted: Åsgårdstrand
Sivilstatus: Gift
Yrke: Hest. Holder kurs, selger annonser for hest.no, selger kjøreutstyr, tar kjøreoppdrag og temmer hester.
Gren: Kjøring
Klubb: Jarlsberg og Melsom Rideklubb
Når begynte du å ri?
Jeg begynte med hest som åtteåring, fordi mora mi var smart. Jeg var en villbass som måtte ha noe fornuftig å gjøre, dermed sendte hun meg til Knut Rimstad som drev Hovland ridesenter i Larvik. Den dag i dag bruker jeg mye av den grunnleggende kunnskapen jeg fikk av Knut, han la et grunnlag i meg som aldri har sluppet taket. Budskapet hans er å ikke gjøre noe med en hest uten å vite hvordan det påvirker hesten. Han har en systematikk og fantastisk tenkesett i forhold til å kommunisere med både hester og folk. For ikke lenge siden var jeg innom med en blomst til han.
Så begynte du å temme hester?
Ja, før jeg var 15 hadde jeg temt over 100 hester uten at jeg egentlig hadde lært noe om det. Men noen hadde følt at jeg fikk til sånt, så en bonde spurte om jeg kunne komme og ri hos han. Dette var en gammeldags hestehandler som kjøpte mye rart av hestemateriell. For meg betød det at det alltid stod et par hester der, men stort sett var ingen ride- eller kjørbare. Det blei min hobby å få greie på disse hestene, men du kan si at det ble noen kutt, blåmerker og kuler i hodet.
Når hesten var temt ble den solgt, og så kom det inn nye. Gjerne billige hester med forskjellig saker i bagasjen. Jeg lærte av naturmetoden ved å prøve og feile, og lærte meg å bruke skogen og årstidene i arbeidet. Mulighetene måtte jeg selv finne, det var ingen instruktør som sa at jeg måtte gjøre sånn og sånn. Hestene kom heller ikke med bruksanvisning. På mange måter lærte jeg mest uten å ha noen å lære av. Bonden var nok kjempefornøyd, han brukte jobben jeg gjorde og tjente penger på det. Jeg fikk ingenting. Dette holdt jeg på med i tre-fire år.
Hva het din første hest?
Pia Loyd. Jeg tror jeg ga 4500 kroner for henne da jeg var 13-14 år, hun var en kjempehissig bitteliten blodsmerr som ikke skritta et steg i hele sitt liv. På henne har jeg ridd mange tusen timer barabakk, og integrerte henne i alle aktivitetene gutta drev med. Når de sykla, red jeg. Jeg var til og med på duejakt med henne, det var kjempegreit. Duene fløy nemlig ikke når jeg kom ridende, så jeg kunne komme helt innpå dem og skyte. Fra hesteryggen. Pia stod stille.
Ellers var jo dette også en bra damemagnet, der jeg rei rundt i olashorts. Vi bada, stod oppå henne og stupte, svømte under magen og mellom beina på henne og hadde henne med inn i kiosken. Det eneste vi ikke gjorde var å hoppe på ski. Pia var kjempesnill, jeg har en million helsprø minner fra den tiden. Etter hvert lærte jeg å tømmekjøre av en gammel onkel, og kjørte henne inn. Foran vogna kunne hun faktisk skritte, og vi kjørte alt fra slede om vinteren til bryllup om sommeren.
Når kom du inn på kjøring?
Opp gjennom årene har jeg drevet med det aller meste innen hest. Både ridning, trav, arbeidshest og hest i turisme. Kjøresporten kom jeg innpå i 1985.
Hvor mange hester har du nå?
Jeg har to, Jäger og Meister.
Hvilket er det beste paret du har hatt?
Inkludert dem jeg har nå, har jeg hatt tre par. Det første paret reiste jeg til VM med, det neste var Jack og Joe. Begge reiste hele Norge rundt og deltok på oppdrag, show og konkurranser. De guttene jeg har nå hadde sine første oppdrag før jul, og jeg må si de er helt rå. Jeg er så innmari takknemlig om dagen, de sier ja til alt enten vi er i skogen eller midt i byen.
Da jeg fikk dem var de ikke temt, og nå etter to år fungerer de i de utroligste situasjoner. Det tegner til å bli et veldig godt par. Vi har begynt å starte litt også, og gjort det greit i lette klasser. Jeg har imidlertid ikke tid til å starte så mye, ettersom jeg holder mye kurs i helgene. I funksjonalitet ligger disse an til å bli de beste jeg har hatt.
Hvilken hest har gjort størst inntrykk på deg?
Jeg husker et år jeg var på Klosterskogen. Det var påsketrav, og jeg var litt tidlig ute. Det var en stor løpsdag med rundt 100-120 hester i omløp. Flere hester var ute i stallområdet og ble enten leid eller skritta med vogn. Så kom det inn en konge på området. Han gjorde ingenting utav seg, verken skrek eller gikk på bakbeina. Han skrittet bare rundt. Det var en så enorm verdighet rundt denne hesten, en energreie som gjorde at han ikke behøvde å bry seg om noen. Alle de andre hestene bleknet i hans nærvær, enten det var kaldblods eller varmblods. Han eide banen. Dette viste seg å være Järvsöfaks.
En annen hest jeg heller ikke kan få glemt, er Atom Vinter. Jeg gikk og kikket på hvordan hestene forbredte seg til start, og snakket med treneren hans. Atom Vinter hadde varmet opp, og stod med selen på i boksen. Dørene var imidlertid lukket, så det gikk ikke an å se han. Jeg spurte om å få ta en titt, og det kunne jeg. Det blikket jeg fikk fra den hesten da jeg åpnet døren glemmer jeg aldri, jeg var et øyerusk. Ha deg vekk, her står jeg og psyker meg opp til løp. Han stod dønn rolig på fire bein og med hengende hode. Det er ganske fascinerende å se hvordan enkelte hester bare er enere, uten at de trenger å demonstrere det.
Du har ledet mange show, er det et innslag du husker bedre enn andre?
Ja, her må jeg dra frem en fjording, som jeg fortsatt ikke vet hvem er. Det var på Dyrskun for mange år siden, og det var fjordingens dag. De fleste innslagene dreide seg om denne rasen. Så kom det en jente ridende inn og skulle vise et dressurprogram. Hesten gikk i en så naturlig ettergift som jeg ikke har sett maken til, og viste den flotteste piaff og passage jeg har sett uansett nivå. Det var ikke snakk om store sporer og masse bitt. Jeg var målløs, og så var hun borte.
Hvilken hest skulle du gjerne eid?
Jeg har ingen drømmehest, jeg eier allerede en. Meister. Mitt mål er å få det beste ut av de mulighetene jeg har.
Hvem er ditt største forbilde?
Jeg har ingen store forbilder, men prøver å lære det beste av alle. Se hva hver enkelt er gode på, enten det er en syvåring med en shettis eller en verdensmester. Ved å observere kan man alltid lære noe. Ingen kan alt i vår verden. Ved å lære det den enkelte er best på, kan man legge inn det som er bedre enn det man gjør selv.
Hvem er din favoritt tegneseriefigur?
Pondus, en herlig strek og humor.
Hva er det største du har oppnådd?
Å bli far til et barn. Man kan ikke oppleve noe større enn det.
Når falt du sist av?
Det må ha vært da jeg ble flykusk på Starum i 2003. Jeg kjører med paret i galopp i skogen, selvfølgelig litt fortere enn alle andre. Plutselig misforstår den ene hesten, og de går på hver sin side av et tre. Midtstanga treffer treet, vogna står brått helt stille. Bakkerekorden er 15 meter. Jeg blir borte et lite øyeblikk. Den venstre hesten får en smell, men ramler ned på høyre side. Hestene dundrer forbi meg, både for- og bakbeina og hjula på vogna sneier hjelmen min, så blir jeg borte et øyeblikk igjen.
Det neste jeg ser er to romper som forsvinner inn i skogen. Det var kritisk. I skogen befant det seg både andre konkurrenter og turgåere. Jeg fikk hjelp av en person med moped, og vi kjørte på kryss og tvers i skogen. Til slutt fant vi hestene krølla rundt et nytt tre. Jeg spente fra, sjekka hestene, spente for og kjørte videre. Stevneveterinæren sjekket dem, og de var ok. Men selv om jeg hadde lyst til å kjøre gjennom banen for hestenes del, sa dommeren nei til det.
Ditt verste fall?
Det må ha vært da jeg var 14-15 år. Jeg rei en hest i full galopp på en grusvei, og havna ned i en skråning fylt av knust takstein og brennesler. I bunnen var det en bekk, og når jeg nådde bunnen smalt jeg hodet i skråningen som gikk opp på andre siden. Da slo jeg meg noe veldig. Hjelm hadde jeg selvfølgelig ikke. Kameratene mine tvang meg oppå hesten igjen, de løfta meg opp. Jeg måtte ri hjem. Men jeg kunne ikke fortelle hjemme at jeg hadde ramla av, da ville jeg ikke få lov til å ri mer. Derfor måtte jeg kamuflere skadene og sove borte noen netter. Jeg hadde to blåveiser og blødde neseblod fra begge nesebor. Jeg så ikke ut.
Hva tenker du om sikkerhet i forhold til dagens ungdom?
Ting har endret seg. Jeg tok meg selv litt i det her en dag, hvor jeg så to jenter var ute og red på ridehestene sine langs en trafikkert vei uten sal. Da hadde jeg aller mest lyst til å gå ut og stoppe trafikken, slik at de kunne komme seg trygt dit til skulle. Så tok jeg meg i det. Så for meg hvordan jeg selv dura rundt på hesteryggen i min tid. Uten sikkerhetsutstyr. Det var vilt. Folk må tenke sikkerhet, men de må også ut og ha det gøy med hestene sine. Det er viktig.
Har du konkurrert i andre grener enn kjøring?
Jeg har både jobbet og vært aktiv i travmiljøet. Jeg har kjørt NM i tømmerkjøring med en varmblodstraver, ridd sprang opp til LA, dressur LB og iskjøringer. Innen kjøring har jeg konkurrert i enbet og par opp til VM-nivå.
Gåtur i fjellet eller chartertur til Syden?
Garantert fjellet med fiskestang. Chartertur gir meg ingenting.
Ditt beste sommerminne?
På stølen, med en halvannen kilos ørret på veldig lett stang og dårlig snøre.
Hva er ditt største mål?
Å bli enda flinkere og bedre.
Vasker du dine egne klær?
Er du gæærn!
Hva slags mobil har du?
Vent litt, så skal jeg se. Samsung heter den.
Hvilket TV-program må du få med deg?
Ser aldri på TV, har ikke tid.
Hvorfor kjøring?
Fordi det er en såpass kompleks gren. Den krever mye mer temming og håndtering, og det må gjøres riktig. Det kreves så mye mer av en god kjørehest for å få den god. Den skal kunne gå bryllup den ene dagen, begravelse den neste og konkurranse den tredje. Og så er det sosialt, på den måten at man kan ha med seg noen i vogna og dele opplevelsen.
Hvilken gren fasinerer deg mest bortsett fra kjøring?
Det er to, feltritt og mounted games. Feltritt ligner litt på kjøring, og mounted games gir utøverne en helt annen ridefølelse, kropsstyrke, mot og balanse enn i mange andre grener. Man kan ikke bli god i den sporten uten å være god til å ri. I feltritt må rytteren kunne håndtere hesten sin i vanskelige situasjoner på flere arenaer.
Hvor lenge kommer du til å holde på med hest?
De kommer nok forhåpentligvis og henter meg med kjørehanskene på. Det fysiske gjør at man heldigvis kan holde på med kjøring veldig lenge.